Har du tekoppen klar?

Høsten
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Nå begynner det snart. Rart med det, men nå går jeg rundt og venter på høsttegna. Akkurat som om jeg har glemt at jeg for litt siden ikke orka tanken på kulde og masse klær. Idag våkna jeg til åtte grader utafor vinduet og regnevær. For første gang siden april tredde jeg på meg de store, gode ullstrømpene mine og pakka meg inn i et teppe med en kopp nydelig varm te. Jeg kikker stadig ut på bjørketreet utafor stuevinduet vårt og ser om det har skjedd no. Har det blitt gulere siden sist? Åtte grader ute. Er kortere til snøtemperaturer enn til t-skjortevær. Faktisk. Årstidene fascinerer meg i grunn hvert år. Skulle tro man etter noen år til stede her i livet vendte seg til at naturen forandrer seg, det skjer tross alt temmelig nøyaktig det samme hver gang, men det er alltid like forunderlig fint, alltid. Hadde vi mennesker vært vanskelige å underholde så hadde vel det hele vært annerledes. Det er vel så enkelt som det. Nei, sett deg tilbake i stolen din du, og følg nøye med mens du forventningsfullt sutter på tekoppen du nettopp har laget deg. Årets høstforestilling er snart klar for publikum. Teppene dras til side....

Farvel, min gode venn sommeren

bestefar og jeg
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Nå er tiden for å si det. Jeg er klar. Huff, nei jeg er jo overhodet ikke det. Dette er fælt asså.. Men ok, det er bare å gjøre det, få det overstått. Det må gjøres uansett. Så nå kommer det altså, 1, 2, 3...

Sommeren er over.

Sånn. Der var det sagt. Det var ekkelt i magen å si det. Men noen ganger må man si sånne ting selv om man ikke vil. Bare for å klare å godta situasjonen og sette seg inn i den nye tilværelsen. Det er jo ikke noe man kan gjøre noe med uansett. Like greit å komme seg videre. Men denne sommeren har da virkelig vært fantastisk! En av de beste på så lenge jeg kan huske. Og det er jo noe å tenke på utover høsten. Snakk om å ha hatt sola på vår side a, vi som har vært på sør- og østlandet. Helt utrolig. Har ikke trengt å se på værmeldinga for å planlegge strandturer en gang. Bare å pakke badehåndkle og dra når man måtte ønske. Men det beste av alt om sommeren er likevel ikke soling og bading syns jeg, det er det at man får være så mye man vil sammen med dem man er aller mest glad i. Derfor la jeg ved dette bildet av bestefar og jeg som ble tatt på bursdagen min i sommer. Jeg har en fin familie. Og etter at jeg flytta hjemmefra tilhører familien min sommeren på et vis. Jeg elsker sommeren. Og det føles som om jeg i disse dager må si farvel med en god venn. Igjen... Men heldigvis treffes vi garantert igjen om et år. Og frem til den tid så skjer det masse bra da også, så jeg blir nok tatt godt vare på selv om sommeren har forlatt meg. Sees om et år da! Din venn for alltid, Isabelle.

Sukk...

Noe skummelt nærmer seg, vi slipper ikke unna.
Noe drastisk skjer så fort den mån'ten her er runda.
Jeg merker det på brygga, det er no' som ikke rimer.
Bare 3 kunder på hele 6 timer...

Tanker man gjør seg om sommeren

Det er mange nye sider av livet som blir bearbeida og reflektert rundt om sommeren. Man oppdager hele tida nye ting og man blir klokere. Noe jeg derimot ikke har blitt klok på i år, selv om jeg har prøvd, ja jeg har tenkt og fundert i timesvis, er hvorfor gamle mennesker bader med hatt og solbriller. Og ikke bare det, hvordan kan de bade så lenge? Vi må rett og slett se for oss en situasjon. Du er på stranda og hopper ut i vannet for en rask avkjøling. Mmm, godt og friskt. Samtidig smyger en eldre person seg sakte og umerkelig uti sjøen og legger på svøm. Med solbriller og hatt. Du legger merke til det, men sprer deg raskt utover fjellet igjen og lar tankene vandre mens solen tørker deg. Etterhvert når du har liggi og solt deg en god stund kjenner du at du begynner å bli så varm at pusten blir ujevn. Da skjønner du at du på nytt må ta deg et bad, men hva ser du da, jo, den samme brille- og hattbekledde personen svømmer fremdeles! Hva er det som skjer når man når en viss alder og skal bade? Glemmer man å ta av seg det man tilfeldigvis har på hodet? Og glemmer man å gå inn på land igjen? Og hvordan ble de så spreke? Jeg hørte om en mann som ble sett leggende på svøm av noen forbipasserende. Da de ikke så han komme tilbake ble de engstelige og ringte politiet. Mannen ble etterlyst, men uten grunn. Han hadde bare vært på svømmetur, en mil! Og sikkert med hatt og solbriller. Merkelig...

Det ble makrell

makrellfisking
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Det beste med å kunne velge er å velge rett. Og det var akkurat det jeg gjorde i går. Fjorden var full av makrell og været var varmt og helt perfekt for en båttur i kveldstimene. Jeg satt der i båten og nøyt solstrålene som varmet huden min mens sjølufta blåste meg i håret. Jeg tror rett og slett at musikken fra konserten ikke kunne sammenlignet seg med den musikken jeg hadde rundt meg. Bølgeskvulp og rolig motortøffing kun avbrutt av ivrige stemmer hver gang en makrell beit på. Og det skjedde støtt og stadig! 43 ganger for å være nøyaktig. Jeg kunne dermed nyte årets første makrellmåltid i går kveld, rykende fersk, fra eget snøre, helstekt i mel, salt og pepper. Mmm... Gode valg og sommerkvelder som i går lever man lenge på.

Livets mange valg

Det er ikke alltid de store valgene som er de vanskeligste. Dum-dum boys konsert på wrightegaarden i Langesund, film og junkfood i sofakroken eller makrellfisking i båt... What to do!?

Sommeren er så lang!

Sitter for øyeblikket på jobb, noe som vil si at jeg fyller bensin på båter og selger is til de som er oppi båtene. Her i sta var det en fyr som lurte på om ikke det begynte å roe seg ned her på marinaen nå som sesongen går mot slutten og fellesferien er på hell. Det er nesten så jeg nekter å godta det, nei faktisk, jeg godtar det overhodet ikke! Vet du hva! Kan ikke komme midt i juli og si at sommern synger på siste verset, hva er det med folk? Det er jo minst en evighet igjen til høsten. Og selv om det er sant at sommeren har gått fryktelig fort i år så må det jo bare bety at den blir ekstra lang denne gangen da. Ja, sånn er det bare. Jeg aner ikke hvor lenge det er igjen av ferien, men for min del har den nettopp begynt. Og det kommer den til å fortsette med i lang tid fremover. Basta.

Kommet til rette

De tidligere annonserte forsvunnede solbrillene er nå kommet til rette. De ble funnet av en tilfeldig forbigående (mamma) i bilen for noen få dager siden. Brillene har i en uke ligget klemt under den armlendingsen i midten i baksete, men har kommet unna fra opplevelsen kun med overfladiske skader. Brillene er likevel tatt inn til liming, men er på bedringens vei og man regner med de kan tas i bruk allerede ved neste biltur. Takk for all oppmerksomhet i denne saken.

Etterlyst!

Etterlyst
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Jeg etterlyser et par solbriller (avbildet) som ble kjøpt i Danmark for en kort stund siden. Beskrivelse: Veldig tøffe, utrolig perfekte å ha på og veldig tøffe. Sa jeg at de er veldig tøffe? På mystisk vis skal disse solbrillene ha forsvunnet på vei fra Stathelle til Skien søndag ettermiddag. Dette ble mine yndlingsbriller over noen andre og jeg er i en slags merkelig brillesorg over at de er borte. Skulle noen se noe eller høre noe som kan hjelpe meg i jakten på brillene, eventuelt tyven, så ta vennligst kontakt. Alle tips i denne saken tas i mot med stor takk. Det er alt jeg kan si på et så tidlig tidspunkt i etterforskninga.

Har'u sett...

"Tre små kinesere på Høybro plass..."
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Jeg måtte bare legge inn dette blinkskuddet av et bilde. Hvis dere ser nøye etter så har jeg altså klart å snikfotografere "tre små kinesere på Høibro plass"! De spiller riktignok ikke kontrabass og ikke kom det noen konstabel og spurte hva det var heller, men det er hvertfall tre små kinesere på Høibro plass. Visste ikke at Høibro plass lå i Danmark en gang jeg.

Danmarkstur

Leaving Norway
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

På torsdag kveld tok familien Pettersen turen over havet til landet med de endeløse, grønne slettene og den uungåelige kumøkklukta. Etter den fem timer lange fergeturen med skikkelig masse sjø kjørte vi så hele natten fra Hirtshals til København. Dette gjorde at det ble nærmest helsefarlig lite søvn, hvertfall hos meg. For dagen etter gikk jeg konstant rundt med følelsen av at bakken bølget opp og ned, noe som resulterte i at jeg var svært nær ved å dette ut av badekaret fordi det føltes ut som jeg stod i en bitteliten pram midt på sjøen.

Nok om det, vi gjorde da andre spennende ting enn å bølge rundt i Københavns gater. Vi spiste bl.a. belgisk vaffel med softis støtt og stadig, og jeg vil bare si en ting, hvis jeg noen gang møter den ansvarlige for at vi ikke har denne denne fantastisk smakfulle og fullkommne deserten i Norge, stakkars han...

Ellers kan jeg nå skryte på meg å ha kjørt verdens høyeste karusell. Jeg satt altså i en huske, hengende i en skremmende tynn kjetting, 80 meter opp i lufta mens jeg ble svingt rundt en stolpe i 70 km/t. Det var litt av en opplevelse, for det var strålende sol og i Danmark er det overhodet ingenting som stenger for utsikten!

Jeg vil med dette anbefale alle til å ta turen til København. Fineste byen jeg har vært i, uten at jeg har reist så fryktelig mye i mitt liv...

Katten og jeg, sammen på vår vei

Rosso og jeg
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Jeg trodde jeg aldri skulle få se katta igjen da jeg dro hjemmefra etter påskeferien. Vår rundt ni år gamle lille, røde tiger har nemlig vært syk en stund og har beveget seg farlig nær grensa til et besøk hos doktor ikke fullt så dyregod. Rosso, altså katta, kan for eksempel gå rundt på gulvet rett som det er, tilsynelatende uten mål og mening, mens han mjauer sin nød uten at vi selv med vår største samarbeidsvilje skjønner hva han prøver å formidle. Kanskje var det mangel på kjærlighet og omsorg som frembrakte denne underlige oppførselen for en stund tilbake, eller så var det (noe jeg heller mest i retning av å tro) rett og slett savnet etter sommeren som gikk på helsa løs. Med den vinteren som har vært på Østlandet i år er det ikke rart om en stakkars katt (uten støvler!) mister motet. Men så kom jo den etterlengtede solen til slutt, og akkurat i tide, slik at Rosso nå, livsglad og sprell levende, kan ta til fornuft og gjøre som meg. Han glemmer alle bekymringer og lar dem smelte vekk i varmen, han strekker seg ut så lang han er på verandaen, gjesper litt og strekker seg enda litt til før han snur seg rundt og sovner i sola. Alt er glemt i denne berusende årstida som du ikke skal se bort ifra at vil vare for evig. Ja det er ikke mer komplisert enn som så; det er godt å være katt og det er godt å være menneske om sommeren.

Sommerens første dager...

is i magen
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

"Å kjøre tog fra Trøndelag en sommernatt som denne
at det er noe magisk ved det tror jeg nok kan hende
Før man så kommer hjem til fest med bursdagsbror som hedersgjest
og grilla biff i magen og fotballkamp i hagen
Og solen som så målbevisst min hvite hud forgyller
forvandler frosne nordmenn der den smiler blidt og tryller
Verandaen kan nok en gang foræres med en hyllestsang
for at den en gang la seg der hvor kroppen min hver sommer er
Slik har de første dager gått fra jeg lot skolen være
og heller har brukt tiden min på annet enn å lære
Ja, jeg har jammen funnet frem til livets ene sommerhjem
og synger her mitt hjertes sang; en sommer varm og evig lang"

Hva betyr navnet ditt?

Morsomt å sitte og surfe på nettet asså. Kom over en navnebokside her om dagen og fant en del interessant informasjon. Her er det jeg fant ut om mitt navn:

Isabelle
Opprinnelse: spansk
Variant av: Elisabeth "Guds løfter"
Beslektede navn: Elisabeth og Isabella
Statistikk: 536 kvinner i Norge har Isabelle som første fornavn, 361 har det som eneste fornavn
Navnedag: 19 november

Jeg fant også ut at min søsters navn, Malin, er blant de ti mest populære jentenavna i Norge for tida, mens mitt navn derimot ikke er med på topp100 en gang. Og jeg fant ut at Ronja, som jeg syns er et veldig tøft jentenavn, slett ikke er av svensk opprinnelse som jeg alltid har trodd, det er faktisk hebraisk.

Vet du hva navnet ditt betyr? Tell me!:)

(http://www.barnimagen.com/felles/navneguiden) - hvis du vil gjøre litt navneforskning!

Glade dager

sommer
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Nå er det koselig å være student i Trondheim! Sol og varme og to uker til ferie. Ingen husker en gang at det regna i går, hvertfall ikke hvis de får tilbringe soldagene hos en venn med en akkurat passe stor grassplen utafor huset. Og du skal ikke se bort fra at de lureste av studentene velger å bruke tiden på denne måten...

For en perfekt 17.mai!

17.mai
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Ville bare si det egentlig. Perfekt 17.mai! Først frokost med gode venner, så endeløse 17.mai tog i strålende sol, soft-is, pølse og is igjen, grilling ved vannet med gitar og gode venner (igjen) og fotballkamp og 17.mai kake på kvelden som var helt utrolig god! Ja er vel ikke mer å si. "17.mai er vi så glad i, moro vi har fra morgen til kveld..."

Gratulerer med dagen alle sammen!

Idag våkna jeg med et sug i magen kl sju av et 17.mai tog som spaserte rett utenfor. Siden har jeg sitti under dyna og sett på 17.mai sendinga på God morgen Norge og riktig kost meg. Koser meg litt ekstra siden jeg droppet mine egentlige planer om å dra hjem til Stathelle for den store dagen. Jeg trodde nemlig det skulle bli bedre vær der, men når jeg ser ut vinduet og så kikker inn i tv-været på østlandet så må jeg si at jeg er fornøyd. Skyfri himmel og strålende sol! Men uansett vær, gratulerer med dagen alle sammen!

Hurra, hurra, hurra!!!

Hurra, hurra, hurra!!!
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

I morra er det den store dagen og jeg gleder meg skikkelig! Man er aldri så norsk som man er på 17.mai og jeg bare elsker det. Det finnes mange fine land i verden, men jeg tør påstå at Norge er i eliten på området (kan ha noe å gjøre med at jeg ikke har reist mye...). Uansett er Norge et fantastisk land og vi er utrolig heldige som får bo her.

En ting jeg elsker med 17.mai er alle de nydelige sangene som rører så dypt inne i hjerterota. Sånn for sikkerhetsskyld legger jeg ut teksten på alle versene på "Ja, vi elsker" sånn at de som har lyst kan øve på den til imorra. Tallene i parantesene er årstall til det som beskrives i sangen.

JA VI ELSKER
1. Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
På vår far og mor
Og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.

2. Dette landet Harald berget
med sin kjemperad, (år 885)
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad; (år 961)
Olav på det landet malte
korset med sitt blod, (år 1030)
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot. (år 1194)

3. Bøndene sine økser brynte
hvor en hær dro frem, (år 1612)
Tordenskiold langs kysten lynte,
så det lystes hjem. (år 1716)
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn; (år 1716)
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!

4. Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente (år 1716)
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!

5. Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig, (år 1808?)
det gav døden selv sin ære -
og det gav forlik.

6. Fienden sitt våpen kastet, (år 1814)
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen, (år 1864)
og skal sådan stå!

7. Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet
så vi vant vår rett.

8. Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød og seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.

Sommeren var innom

Forrige torsdag skjedde det forunderlige. Sommeren bare plutselig stod der på døra og spurte om vi ville bli med ut og leke. Uanmeldt og ubeskjeden. Og vi ble med! På grilling, soling, jordbær og is og bare føtter i grasset. Varme i sjela og litt for mye varme på ryggen... Men så, like plutselig som han kom så dro han igjen. Bare sånn som det. I dag da jeg stod opp var han borte. Et eneste grått teppe var igjen på himmelen. Men han kommer tilbake igjen, for han la igjen en beskjed utafor døra. Grønne blader på trær og busker, blomster i beddene og pollenallergi. Denne visitten var forbløffende godt gjennomtenkt av vår venn sommeren. Han er jammen en omtenksom fyr. Han kom rett før selve innspurten i eksamenslesinga for å gi alle studenter nytt mot, godt humør og et balansert syn på studentlivet. Og nå har han reist sin vei bare for at vi skal få sitte uforstyrra i lesinga vår. Men når vi er ferdige en gang uti juni kommer han tilbake for å feire og feste. Og da kjenner vi han igjen med en gang fra den fantastiske uka i mai.

Tålmodighetens prøve

Jeg tror jeg nevnte her tidligere i en post de fantastiske fordelene ved å leve i den digitale, opplyste verdenen som vi gjør idag. Jeg tror imidlertid at jeg glemte å nevne de generelle bakdelene ved dette livet. Nemlig at mac'en min fortsatt er til reperasjon! Jeg leverte den inn et par uker før påske og begynner nå å bli desperat. Jeg fikk den riktignok tilbake i forrige uke med stor tro på at den var god som ny. Da den ikke virka i det hele tatt forstod jeg at det var feil. Så jeg har nå levert den inn igjen og venter fortsatt på å få tilbake det nettsurfende livet jeg har vendt meg så til. I tillegg har jeg nå gått i flere uker uten ipod'en min fordi min kjære søster klarte å ta med seg ledningen som trengs for å lade den opp til barcelona. Hva skal jeg vel gjøre uten musikk på øret!?

Jeg merker at jeg høres fryktelig bortskjemt og utakknemlig ut når jeg leser over det jeg til nå har skrevet, noe som fører meg til det avsluttende punktet i denne posten...

Så utrolig fint at jeg har absolutt alt jeg trenger og at det faktisk går an å levere inn en ødelagt mac til reperasjon helt gratis. Og mamma sender ledningen til meg i posten i løpet av de nærmeste dagene. Livet smiler og det er forresten vår.

Påske på Stathelle

playing with my nephew
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Idag er siste dag. Hjemme altså. Det kommer jo en dag imorra også, det er bare det at da er det ikke ferie lenger. Sånn er livet bestandig, man oppdager gang på gang at feriene aldri varer evig. Og de siste dagene forsvinner alltid så fryktelig fort. Men det gode er at man har minner som ligger lagra inni hodet, og det gode med å leve i vår diditale og moderne verden er at man tar masse bilder som hjelper å bevare disse minnene, og derfor kan man vel egentlig si at ferien på en måte varer evig likevel.

Bildet dere ser her feks, viser fra den dagen Henrik, nevøen min, lå over hos vårs og fikk med seg tante ut på verandaen for å leke krig (egentlig var det tante som fikk med seg han). Hvis noen lurte så vant Tyskland over Usa og tante må nødt til å øve mer på å krige. Men så er det som en klok liten sjuåring forklarte meg etterpå, gutter liker krig og jenter liker kjærlighet og fred. Så da var det vel ikke så rart jeg tapte da.

Fortsatt god vår forresten!

Snart er det hvertfall vår

Løvetann
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Nå skal dere høre... Jeg er fryktelig lei meg for at jeg ikke har oppdatert her på kjempelenge og jeg er ganske så redd for at jeg har mista alle faste lesere av bloggen min. Men så er det med blogging som med resten av livet, noen ganger stopper det litt opp og ting går ikke som man hadde tenkt. Men da er det bare en ting som er fornuftig å gjøre, ikke gi opp, begynn på nytt, det ordner seg. Det har seg nemlig slik at Mac'en min er syk igjen, nesten nøyaktig et år siden sist. Har nå vært uten mac i tre-fire uker og har bokstavelig talt ikke vært helt på nett. Har vært en hard tid på mange måter siden jeg har trengt litt tid på å tilpasse meg livet vekk fra den digitale verdenen. Men kanskje (og mest sannsynlig) har det vært bare sunt. Jeg har finni ut at livet går framover også uten mac'en der til å møte meg med ferske nyheter og et smil hver morgen. (Det skal sies at jeg for tiden tviholder på ipoden min og får fullstendig panikk når den plutselig er tom for batteri, men jobber også med å oppnå en frigjøring på det området.) Ting er bare ting. Og selv om jeg fikk forferdelige nyheter her om dagen som reiv og sleit langt inni hjerterota, nemlig at alt jeg har lagra på mac'en kanskje blir sletta for godt noe som inkluderer ca. 2000 bilder, så er jeg ved nogenlunde godt mot. Det er fortsatt et lite håp om at det går an å redde de to siste årene av mitt liv og repareringen av skadene gikk hvertfall på garantien! Uansett mac eller ikke, snart er det hvertfall vår...

Vinteruke

skitur
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Noe av det du ville sett hvis du var i vauldalenområdet, ikke så langt fra Røros, denne uka: En haug med studenter som omtrent aldri hadde sett en gapahuk før som febrilskt prøvde å smelle opp en presenning mellom to trær. Samme kveld satt de der tett i tett, kalde og fornøyde og grilla på et bål og fortalte spøkelseshistorier. Seinere ville du observert en magisk skitur i måneskinnet under den største himmelen du hadde sett der den eneste lyden du hørte var skia til de trøtte studentene som slepte seg gjennom nysnøen. Du ville en annen dag fått med deg nok en spennende skitur der tre studenter la av sted slepende på en pulk innover i skogen. Du vil den dag i dag kunne lukte hvem av dem som tok ansvaret for bålet de til slutt fikk i stand. (Kristin, jeg skal vaske jakka jeg lånte av deg...). På hjemveien i skumringen ville du hørt småfortvilt krangling om de hadde gått seg vill eller ikke. (Noe de ikke hadde, men det var spennende så lenge det varte...) Du ville sett de tre studentene vinke til en en hest med slede og julenissebjeller som kjørte forbi før de omsider kom seg hjem og akkurat rakk å få med seg middagen på hotellet. Du ville sett en haug med jenter slå seg løs på dansegulvet sammen med de mannlige lærerne da sangen "forelska i lærern" fylte rommet. (Ikke alle jentene slo seg like mye løs...). Du ville med andre ord ønske at du var i Vauldalen denne uka. Nemlig.

En siste rapport

masse snø!
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Voldsomt mye prat om det været i det siste, men sånn er det bare på østlandet for tida. På butikken, i gata, på telefon, hvor som helst, alle prater om snø. Har ikke vært så mye snø her siden 1951 var det siste jeg hørte nå. På tirsdag nå så var det faktisk nesten skummelt her. Gata vår var fullstendig gjensnødd, bare en sti midt på veien der noen få hadde kava seg fram til fots, ingen biler var ute. Brøytebilen var ødelagt og den de hadde igjen var altfor brei for gata vår. Ingen kom noen plass. Alle naboer blir bedre kjent hvertfall for biler parkeres i den gården som er nærmest og alle må ut og dytte og grave fram for hverandre eller låne spader når din egen har brekt... På den lokale Rema1000 butikken hadde det vært ca. èn person innom i løpet av hele dagen. Noen skoler i område har til og med vært stengt enten fordi skoleveien ikke har vært framkommelig eller pga farlige mengder snø på taket og sånn.

Angående bildet øverst. Ikke særlig fint bilde egentlig, men jeg vil bare få fram hvor mye vi har måka her. Jeg må ha blitt veldig sterk! Tirsdag ettermiddag skulle jeg og broren min ut og måke og dere ser der malin står, hele veien der var det løssnø til livet! Jeg måtte hoppe og kave og slite meg bort til postkassa (der bildet er tatt fra). Kl. halv tolv om kvelden fikk vi forresten endelig bilen inn i gården, til de av dere som har lest forrige innlegg. Mange lurer på hvorfor det plutselig har kommet så mye snø, men som en i avisa sa idag da han fikk dette spørsmålet: Det er vinter!


Malin tryna i snøen...

Latterlige mengder

Gjett hva det er snakk om....? SNØ! Men før jeg skriver mer vil jeg sørge for å ikke bli putta i den kategorien av østlendinger som klager over været, for dette er ikke ment som klaging, heller undring og fascinasjon. Altså, i dag våkna jeg halv åtte og måtte ut og dytte bilen til mamma, halvveis i pysjen faktisk. Jeg tok ikke en gang på meg sokker noe som var et dumt valg siden jeg hadde joggesko og vi holdt på i nesten tre kvarter... Vi gravde og måka og dytta og spant i nesten tre kvarter før vi gav opp og endte i gården til naboen lenger ned i gata. Uansett hva vi gjorde så hjalp det ikke et fnugg! (t-t-tog du han?). Det stod biler på kryss og tvers hele veien, men ingen visste egentlig hvor veien var for mellom de enorme brøytekantene var det bare hvitt, hvitt, hvitt. Har ikke vært så mye snø her siden 60-tallet hørte jeg rykter om, og det var for noen uker siden! Vel, vel. Den tida jeg ikke har måka i dag har jeg brukt på det eneste fornuftige man kan gjøre en slik dag, jeg har baka boller. Så nå sitter jeg her med varme boller med blåbærsyltetøy på og et svært glass med saft i handa og ser ut i det hvite og uendelige som omgir huset vårt. Gjennom snøkasta ser jeg en hvit haug som er formet som en bil ved siden av det nærmere halvannen meter høye garasjetaket vårt. Spora mine som rakk meg til knea rett i sta er allerede borte. Brøytefolka sitter sikkert og spiser boller i dag de og for her er de hvertfall ikke og jeg lurer på hvordan jeg skal få tilbake den bilen...

Vinterferie!

malin i bakken
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Har hatt en nydelig vinterferie i Vrådal med familien og noen venner i nesten en uke. De to første dagene var vi i bakken og Malin og jeg tok en hel masse triks på snowboard (erfaring: au.. jeg er virkelig nybegynner for 7. år på rad..). Vi kjørte selvfølgelig på alle de vanskelige stedene med hopp og ujevnt tereng i stedet for den vanlige løypa som jo krydde av uerfarne dansker (erfaring: upraktisk å være lenka til et snowboard når du sitter i en dump med masse løssnø og det ikke er noen i nærheten til å hjelpe deg opp, og dansker er faktisk veldig gode på ski).

Østlandet

Igår ankom jeg det vakre, snødekte østlandet og merka at det, etter jeg hadde summa meg en liten stund, begynte å forme seg en limerick i mine tanker:

Å, hvor inderlig dypt har jeg savnet
Vakre østland at du meg omfavnet
Men nå er jeg her
Og med alt som jeg er
Deg tilhører for evig hjemnavnet

Jeg sendte dette til en god venn og etter en god stund fikk jeg svar:

Å, hjemland fra øst - enn fager og skjønn
Kom lytt, hør min røst - o datter, o sønn
At hjemby er best - for evig hver dag
Jeg roper "protest" - bær mot meg ei nag...
Men det vil jeg si - og har da sagt mitt
At hjemby'n er best - men best på visitt!

Lenge leve dype røtter!

Så stille...

vinter og sne
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Der er ingenting i verden så stille som sne,
når den sagte gennem luften daler,
dæmper dine skridt, tysser, tysser blidt
på de stemmer, som for højlydt taler

Der er ingenting i verden av en renhed som sne
Svanedun fra himlens hvide vinger
På din hånd et fnug, er som tåredug
Hvide tanker tyst i dans sig svinger.

Der er ingenting i verden der kan mildne som sne
tys du lytter til det tavse klinger
Å så fin en klang, sølverklokke sang,
inderst inde i dit hjerte ringer

Studentjuice

hybelfolk
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Igår fant Joar, Mette og jeg ut at vi skulle prøve å lage noe i blendern min siden jeg ikke har brukt den på lenge. Vi fant en masse epler som måtte spises opp snart og en appelsin og masse isbiter. Dette knuste vi sammen til en smæsj. Det smakte nokså greit, men konsistensen var helt forferdelig ekkel så vi prøvde å putte oppi litt husoldningssaft. Smaken blei enda bedre, men ikke konsistensen. Vi putta så i en banan og smaken ble enda bedre, men ikke konsistensen. What to do! Et lyst hode fant ut at vi trengte en sil. For fruktjuicen vår var foreløpig altfor tjukk og skummete så den måtte presses på et vis. Et annet lyst hode fant ut at siden vi ikke hadde en sil, kunne vi bruke et kjøkkenhåndkle... Det ble så gjort, men jeg kan gjette på at dette ikke er en metode som ville vært godtatt av f.eks. det italienske juicemakerlauget. Her kan du selv la deg friste:




Lyst på juice? Smaken ble i og for seg vel bevart den, selv om noen av vårs nok vil mene at det smakte litt håndkle, men ingen hadde egentlig sånn fryktelig lyst på juice etterpå. Den ble likevel satt i kjøleskapet, for vi var så heldige at en i huset ikke hadde vært med på matlagingen... Og det man ikke har smakt, må man jo smake og det man ikke vet, har man ikke vondt av... Hehe

The gitar

the gitar
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Jeg bare måtte prøve den fantastisk kule gitaren til Aud Elisabeth! Selv om jeg syns min egen mørkebrune gitar også er ganske tøff må jeg innrømme at denne var i en egen klasse. Har aldri sett en så grønn gitar jeg. Utrolig kul! Akkurat sånn farge hadde vi forresten på en sofa hjemme da jeg var liten, en sofa jeg forøvrig var veldig glad i. Husker hvor trist det var å si farvel til den. Jeg lå på sofaen og gråt og sa at den kom til å få det bra også i sitt nye hjem. Kanskje det er nettopp denne traumatiske opplevelsen som gjorde at Aud Elisabeths gitar med en gang fikk min hengivenhet...

Bare sånn, hvis noen, kanskje..

Jeg har veldig enkel humor av og til og i dag er en slik dag. Jeg krever ikke at noen andre skal le av disse vitsene, men det gjorde faktisk jeg... De er egentlig skikkelig dårlige, men jeg har så lite å blogge om for tida så dere får bare bære over med meg. Men jeg lo faktisk. Jeg gjorde det.

Per: Vet du hva som er forskjellen på et blåbær og en elg?
Ole: Nei.
Per: Det var dumt, da kan du ikke bli med på blåbærtur.

Musa gikk på en liten tur en natt da den så en flaggermus. Den løp hjem og sa: Mamma, mamma! Jeg så en engel!

- I går tok jeg svangerskapstest. - Åh, var det mange vanskelige spørsmål?

- Pappa, er Gud mann eller kvinne, spurte guttungen.
- Begge deler.
- Er han svart eller hvit?
- Begge deler.
Gutten tenkte seg om før han spør:
- Er det Michael Jackson?

Mine dager er talte...

Jeg lurer på....
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Ofte kan man føle at man vet så lite om alt det som fins, også om det man kanskje burde ha visst noe om. Men da bør man jo heller tenke på alt det man faktisk vet med tanke på at man da man kom til ikke visste noe som helst. Og så kan man satse på at man som gammel og grå sannsynligvis vet så mye man burde vite fordi oppdagelsene kom underveis. For å stoppe meg selv i å bli altfor dyp, svevende og kronglete, drar jeg det hele ned på jorda med en enkel, liten historie om nettopp en slik oppdagelse jeg allerede har gjort her i livet. Håper den blir til ettertanke og lærdom for dere alle.

Vi kjørte bil på vei til bestemor og bestefar og jeg satt og tenkte på at jeg om noen dager ville fylle seks år. Fylle seks år. Dette var virkelig noe å filosofere over og jeg merka at en tanke plutselig slo meg... hvor lenge hadde jeg egentlig levd her på denne jorda? Hva betyr det egentlg at jeg er seks år...? Med en følelse av gjennombrudd i tanke og sinn spurte jeg ivrig mamma om det kunne være mulig at jeg hadde levd i seks år samtidig som det var nettopp det tallet jeg kom til å fylle om noen dager. " Ja, selvfølgelig" sa hu med en svært uengasjert stemme, nok uvitende om hvilket univers som nettop da åpnet seg i mitt unge sinn. Var det mulig... For et sammentreff! Jeg fylte seks år samtidig som jeg hadde levd i seks år. Ville det si at jeg fra nå av alltid kunne vite hvor lenge jeg hadde levd med den enkle metode å bare huske hvor gammel jeg var? For en oppdagelse! Så utrolig praktisk! Men... Hva med Malin? Gjaldt dette bare meg eller hadde jeg rett og slett løst en universal gåte? Det viste seg at Malin også kunne benytte seg av min nyoppdagete huskeregel. Jeg fant ut at hun hadde levd i fem år. Men som en ekte oppdager måtte resultatene av min forskning sjekkes om og om igjen før endelig stadfestelse, og på resten av veien til bestemor fant jeg ut at denne regelen faktisk, tro det eller ei, gjaldt for resten av slekta. Hver eneste en. Ja du vil kanskje ikke tro det, men den gjelder også for deg...

The newlyweds

The newlyweds
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Ahh... for et fantastisk syn! Dere kan egentlig bare ta noen minutter og se på bildet.

Nå, er de ikke fantastisk fine?? Torvald og Kristin er to gode venner av meg som gifta seg for to dager siden. De er helt fantastiske folk som betyr veldig mye for veldig mange. Nå gleder jeg meg bare til at de flytter inn litt lenger nede i gata mi i Trondheim slik at jeg kan komme på besøk til ekteparet Espeland, hver dag....i maaaange timer. Torvald sa nemlig i talen sin at de to sammen skulle ha et åpent hjem der folk bare kunne stikke innom når som helst. Og jeg tar bryllupstaler veldig seriøst.

Jul hos Pettersen

Pettersentreet
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Idag har søstra mi og jeg brukt fem timer rundt omkring på det lokale kjøpesenteret sammen med hele resten av Stathelle. Denne maratonshoppinga var selvfølgelig for å få i boks de siste julegavene og for å få handla inn julematen og alt annet som trengs før julefreden skal senke seg. Nå trenger jeg bare å ta en liten tur imorra for å kjøpe det jeg glemte idag... Imens vi var ute på nissetur har mamma baka, vaska, lagd brente mandler og rekesalat og alt annet som trengs til jul. Så her har vi altså et eksempel på effektiv arbeidsfordeling. Til slutt i kveld pynta vi juletreet som blei usedvanlig fint i år. Det var litt mindre enn vanlig noe som førte til mye mer pynt per kvadratcm. Lekkert! Men det ser dere jo på bildet så jeg trenger vel ikke si mer om det. Nå er vi altså nesten klare. Julespenningen begynner å akselerere og snart, bang! Så er juleaften der rett i fleisen på vårs. Når som helst nå... Men selv om alt ser veldig bra ut og vi absolutt er klare for jula bekymrer jeg meg likevel for en ting. I løpet av de siste dagene har visdomstanna mi som er på vei ut gått løs på et nytt gir slik at det begynner å spøke for julemiddagen for min del. Jeg kan åpne munnen ca 1,5 cm og har store vanskeligheter med å tygge og svelge. Men jeg gleder meg likevel stort for jeg vet at julen jo er en tid for mirakler så her er det ingen grunn til å ta sorgene på forskudd. Om to dager er tanna fin og jeg kan se tre nøtter til askepott og reisen til julestjernen med munnen full av julemarsipan fra strømpa mi. God jul alle sammen! Ho-ho-ho...

Når en pepperkakebaker baker pepperkakekaker...

pepperkaker
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Her har du en god, brukanes pepperkakeoppskrift:
- 3 dl sirup og 400 g sukker smeltes i en kjele
- 350 g margarin tilsettes sammen med en blanding av 1,5 ts nellik, 1 ts ingefær, 1,5 ss kanel
- 3 dl fløte piskes og has i
- til slutt tilsettes 1,3-1,5 kg mel og 1,5 ss natron

Melet tilsettes til deigen er passelig. God ide å ta litt lite mel i og heller tilsette mer når du skal bake ut. Deigen settes så i kjøleskapet over natta.

Tips til hva du kan lage:
- pepperkakehus
- navneskilt til soverommene
- tredimensjonale figurer (eks. pepperkakeelefant)
- vanlige små pepperkaker
- egenkomponerte små pepperkaker
- pepperkakehjerter

Pepperkakene stekes på 225 grader i 5 min.
(noe deig havner selvfølgelig aldri på plata...)

Som dere skjønner er jeg nå en erfaren pepperkakebaker. For første gang har jeg lagd pepperkakene fra første smeltede sukkerkorn og jeg føler med dette at jeg har tatt ett viktig steg videre her i livet. Nå er det ingen vei tilbake.

Sitter her og venter...

Idag skal jeg hjem! Har venta så lenge nå. De siste dagene har vært utrolig lange, særlig idag. Begynte å pakke på morran idag og har lissom bare venta etterpå. Gikk ned til togstasjonen for å hente billetten min likegreit, sånn tilfelle det stengte tidlig. Det tar 45 min å gå hver vei, men likevel var det masse igjen av dagen når jeg kom hjem. Men med billetten i handa var jeg hvertfall ett skritt nærmere stathelle. Nå sitter jeg her fortsatt og venter og føler at jeg har har vært oppe i minst 33 timer. Toget mitt går om 3 timer, så da tar jeg bussen sånn en time før det og så da kan jeg altså bruke de neste 120 minuttene til å sjekke enda en gang om jeg har huska å ta med alt... Jeg vil hjem!!!

julebord

Jeg innbiller meg at det er noe veldig rart med nordmenn og julebord. Hvorfor kan alle plutselig sitte med en svær papptallerken på hvert øre og to sukkerbiter stikkende ut under overleppa og synge musevisa, og faktisk ha det veldig festlig? Jeg skulle jo hatt med meg kamera selvfølgelig, for de som ikke klarer å se for seg 50 papptallerkenmus med tenner og ører mer og mer på skeiva ettersom enkelte ikke klarte å holde tilbake for latteren. Men det er ikke bare lek og moro som må nevnes, god mat hører jo også med til et skikkelig julebord og for en student med desemberlommebok gjaldt det virkelig å spise mens maten var varm...

Oooops, der var jeg visst lærer.

Nå er jeg ferdig med to uker med praksis og har lært masse og gjort en hel del oppdagelser. Det har vært veldig rart å stå på motsatt side av kateteret enn det jeg har gjort nå i så mange år. Og med en gang man står der foran tavla, er man lærer. Enkelt og greit. I elevenes øyne skal det ikke mere til, de gjør faktisk det jeg sier og behandler meg som om jeg skulle være hvilken som helst lærer. Og jeg bestemmer faktisk. Det er rart å spille en helt ny rolle for første gang. Mye å lære og mye nytt å tenke på. Men noen sider av denne nye rollen kommer merkelig naturlig og trenger egentlig ikke å læres i det hele tatt. "Alle se på meg!", " "Legg ned blyanten og følg med på tavla!", "Jeg snakker ikke før alle er stille!" "Nå kommer det flere beskjeder så nå er det viktig at alle følger med." Disse velkjente ordene kommer faktisk ut av min egen munn...

Endelig!

Adventstid
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Nå kan du slippe det løs! Hvor lenge har du vel ikke gått der med denne følelsen inni deg som bare vokser og vokser og fyller hele deg helt til du er på randen til å sprekke. Og nå, plutselig, nå er tiden kommet. Adventstida er her. Julestemninga kan slippes løs og få fullt spillerom i stua. Ja, her en natt var faktisk selveste nissefar på førjulsbesøk hos oss i jonsvannsveien. Så det nærmer seg. Nå er det bare å vente. Vente og vente og vente... måtte det aldri ta slutt! For, finnes det vel noe bedre enn å vente på noe godt...? Hvertfall ikke hvis det handler om et juletre, julelys, julefred og mammas fantastiske juleribbe.

Enkle løsninger

natteravn
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Idag fikk jeg ikke sove når jeg la meg. Var lys våken. Og tanken på at jeg skulle opp om litt over fem timer hjalp meg heller ikke. Jeg tenkte som så: Om ikke så veldig mange timer skal jeg faktisk være på skolen og jeg bør ha rekt en del ting før den tid. Jeg må rekke å dusje, spise frokost, gå til skolen, sove og helst også å våkne (noe som er en veldig utfordring for tida..). Det var da jeg så det... Den delen som tar aller lengst tid på denne timeplanen, sovinga! Hva hvis jeg dropper den, bare for idag..? Det vil si fem timer der jeg kan gjøre hva jeg vil! Og den julestemninga jeg hadde når jeg la meg kan tas fram igjen og slippes løs til glede for en for tida litt småstressa student. Skuldrene senker seg her jeg sitter med 5 timer til overs. Jeg lar for første gang i år julemusikken lokke tankene mine mot... vel, jul. Stearinlysene er tent på det lille rommet i jonsvannsveien og ute er det snø og måneskinn. Inne skal alle ligge og sove søtt, men det gjør de ikke... for noen fant en litt enklere løsning.

Har'u hørt...

Det norske ordet med flest vokaler etter hverandre er visst
SAUEØYEIER
med 8 vokaler rett etter hverandre

Og det norske ordet med flest konsonanter etter hverandre er
ANGSTSKRIK
med 7 konsonanter på rad

Til seters!

Ansikter
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

I helga har vi vært langt vekk, helt dit der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Vi har vært på en seter med starinlys, vann i bekken og utedo. Hjelp, så mørkt det blir om natta inni skogen, og så langt det plutselig blir til utedoen... Vi tente et kjempebål på stranda en kveld, under en himmel som myldret med stjerner. Det var så mørkt ute at det eneste vi kunne se var bålet og ansiktene på de som stod rundt det. Et sånt bål og en sånn stjernehimmel har en evne til å senke skuldrene og hvilepulsen til enhver. En fantastisk helg ute i naturen har det vært, langt vekk fra skole og hverdagens bekymringer. Beste medisinen for eksamnesnervene (og praksisangsten) som begynner å melde seg hos mange. Så hvis du har en seter eller kjenner noen som har det, pakk sekken og dra! Og hvis du har lyst kan du være skikkelig kreativ med en lommelykt og et kamera... (Ansiktene til bernt, eivind og amund mangler. De var litt sprekere enn oss andre og var fortsatt på fjelltur når fotograferingen ble gjort. De kan altså takke seg selv for at de ikke fikk være med)

En av grunnene til at jeg ikke har oppdatert mye i det siste...

Den 4. filmen
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

For i det siste, når ingen har visst hvor jeg har vært... Så har jeg sitti gjemt under et ullteppe med en rykende kopp skogsbær te i vinduskarmen, langt borte fra denne verden, fullstendig oppslukt i ett av Harry Potters fantastiske eventyr. Uten at jeg har merka det så har den blå himmeln utenfor vinduet mitt gang på gang blitt forvandlet til natt. Og langevisern på klokka har gjerne tatt seg flere runder uten at jeg har merka at tida har flydd forbi.
I løpet av de siste to månedene har historien fra seks Harry Potter bøker forflyttet seg fra bokstaver på et ark til et uløst mesterverk av et eventyr inni hodet mitt. Så mange løse tråder, så mange spørsmål og så mange mulige svar! Og så lenge før jeg får vite hva som kommer til å skje til slutt... Men kanskje det likevel er sunt for meg at det sikkert er over et år, ja kanskje to før den siste og avsluttende boka ligger på fanget mitt. Kanskje jeg trenger en pause der jeg kan bli oppslukt av den virkelige verden en stund. Men så, om noen år, kan jeg igjen la meg fange av historien om den unge trollmannen Harry Potter og vennene hans som jeg har blitt så fryktelig glad i. Da får jeg vite hvorfor den siste boka endte som den gjorde, hvorfor alt har gått som det har gjort så langt og hvordan det går med Harry Potter til slutt. Og hvis avslutninga på historien ikke går som jeg forventer, da... stakkars J.K. Rowling om jeg og hu noen gang møtes...

Vil benytte anledningen til å bare nevne at Harry Potter film nr 4: Harry Potter and the goblet of fire, har premiere på kino 18. november! Løp og kjøp! (Men se de andre tre filmene først!)

Home, sweet home

Malin 20 år
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Nå har jeg vært hjemme en liten langhelg og fått lada opp batteriene på potetmiddager og østlandsvær. Ingenting her i verden er som å komme hjem. Jeg elsker å kjøre bil på veier der jeg kjenner hver eneste fartsdump og hvert eneste skilt utenat. Koselig å kjøre den samme, kjente veien til butikken med handlelista fra mor. Og det er helt utrolig befriende å kunne ta seg en liten tur ut uten å måtte utruste seg med klær til alle værtyper. Fantastisk beroligende å våkne om morran, se ut vinduet og faktisk vite hvordan været kommer til å bli den dagen. Nydelig å komme inn døra til huset der du har vokst opp og la den velkjente og trygge atmosfæren fylle sjel og sinn. Fantastisk å vekke den som har bursdag med kake på senga sånn som vi pleier (selv om hu sannsynligvis bare lata som at hu sov). Så godt å bare være sammen med familien. Og nydelig å bare dette ned i godstolen i peisestua og la verden falle på plass et lite øyeblikk.

Nå har jeg igrunn alt jeg trenger for å storkose meg her i studentbyen Trondheim. Mengder med bringebærsyltetøy fra bestemor i kjøleskapet og tørre veier og østlandsstemninga friskt i minne.

Speilbilde

Speilbilde
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Såå vindstille var det i skogen på vassfjellet. Dette er altså himmelen som speiler seg i vannet rett ved der vi grilla banan med sjokolade i alluminiumsfolie, og pinnebrød. (Personlig holdt jeg meg unna bananopplegget, selv om de andre sa det var godt. Noen ganger kan sikkert synet bedra...)

Ooops...

Tyven, tyven...
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Utrolig skummelt noenganger med disse alarmgreiene i butikkene. De kan få selv den mest uskyldige fotoaparatetuikjøper til å se ut som den verste banditten. Plutselig veldig pipende på vei ut av butikken med en tjokkafull skulderveske og forsiktige skritt, er det vanskelig å unngå de smale, granskende blikkene fra den lange køen bak deg. Det hjelper heller ikke når du blir tatt til siden og må stå å vente mens kassadama ringer etter forsterkninger. Køen glir forbi deg og selv om du gjør noen halvveis forsøk på å smile så er det ingen av dem som smiler tilbake... En annen ting som ikke hjelper på situasjonen er når mannen som så målbevisst kom til unsetning nå får deg til å gå fram og tilbake mellom alarmgreia, først med veske, så uten veske, mange ganger helt til alle de nye medlemmene av kassakøen også har fått med seg at vi har med en mistenkt butikktyv å gjøre. Så må du vise frem det du har i veska, ting etter ting, og når du har en veldig full veske så tar dette tid og flere folk slutter seg til kassakøen og følger med på hva som skal skje med den høyst sannsynlige kriminelle jenta i front. Til slutt blir man likevel frikjent da det blir bevist at det var et velbrukt fotokamera som var den skyldige piputløseren. Spenninga er over og kassakøen smiler litt, riktignok den siste delen av køen. De mange menneskene i den første delen har for lengst dratt ut i verden, hver av dem med en lettspredelig historie om en skitten, skyldig, og avslørt butikktyv.

Hello

Fortsatt ingen internett hjemme, men det kommer!

Har vært to dager på observasjonspraksis jeg nå. Dvs at jeg fulgte en 6.klasse to dager og observerte de. Fulgte med som en flue på veggen. Det var gøy! Jeg var rett tilbake til da jeg var elleve år selv og helst ville sitte en annen plass i klasserommet enn der jeg satt. Helst bakerst ved vinduet. Alltid yndlingsplassen det. Men det har den vel vært for de fleste. 6.klassinger er kule. Etter disse to dagene gleder jeg meg enda mer til å bli lærer:)

Ikveld kommer mamma og Malin på besøk. Tenk, de kjører i 10 timer bare for at jeg skal få opp senga mi, skoa mine, klærne mine, tegnesakene mine, gitaren min, bamsen min... Det er snilt det. Jeg er heldig jeg. Gleder meg så til de kommer! Imorra skal Pettersenjentene ut og gjøre Trondhjems gater utrygge! Be afraid, be very afraid...

Hva skjer'a?

Mye har skjedd siden sist! Og mye av det er verdt en omtale på bloggen min. Men ting skrives best når det er ferskt så jeg dropper alt sammen og håper heller at jeg snart får internett hjemme slik at postene kan produseres litt mer på løpende bånd. For hjemme er nemlig ikke der det har vært de siste årene. Det må fortelles at jeg har flytta fra Bergen til Trondhjem og har begynt på lærerhøyskolen. Gleder meg til dette året. Skolen er et fint, gammelt mentalsykehus så dette lover bra. Trives veldig godt så langt her oppe, både med byen og folka som bor her. Fin gjeng disse trønderne. Hyggelige, hjelpsomme og åpne folk. Skuffende få trønderbarter og mokkasiner, men jeg skal nok finne meg til rette likevel. En hel haug med studenter her. Hørte rykter om at så mye som en fjerdedel av byens befolkning, eller noe i den duren, består av studenter. Og studenter er jo en rase mennesker man kan si så mangt om, og med så mange av dem på en plass setter de sitt preg på byen. Jeg hadde en interessant oppdagelse da vi i forrige uke lærte litt tegnspråk av fadderne våre, de går på tolkelinja på skolen vår. De lærte oss selvfølgelig ord som øl og vin og alt mulig annet innen denne sjangeren, og det interessante jeg fant ut var at ordet for Trondhjem og ordet for sprit var det samme ordet på tegnspråk... Men jeg har mer å lære og mer og oppdage så jeg slutter nå og begir meg ut i verden (må egentlig bare hjem fra skolen og få meg litt middag...). Solen stråler og det går likar no og jeg kommer tilbake så straks jeg kan.

Egon Olsen i bassenget

Henrik
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

På fredag var Mamma, Camilla, Henrik og jeg i Sommarland i Bø. Der er det noe for enhver smak og for alle aldre. Men selv om man prøver å påvirke aldri så mye så er det ikke alle seksåringer som lar seg interessere av geiter og høner og dyr i det hele tatt. Så en smule skuffa over at vi ikke skulle besøke setra i sommarland tusla jeg motvillig til badeanlegget. Men jeg glemte straks de vonde følelsene da Henrik fikk masa meg ned i det store barnebassenget. Bassenget med de enorme froskene som spytter vann på deg og fontener og vanneffekter som engasjerte selv en ungdom på 21 år. For i følge Henrik er jeg nemlig ikke voksen enda, noe jeg stadig prøver å forklare han at jeg er. Da hjelper det kanskje ikke at jeg også denne gang ble litt revet med der jeg plaska rundt blandt en mengde barn og lekte olsenbanden på rømmen. Jeg fikk tildelt rollen som Benny og måtte si "helmaks Egon!", mens Henrik selvfølgelig var Egon og fikk kalle meg for hengerumpe. Sånn er det av og til. Men det var gøy da! Nei, voksen er jeg først når jeg gifter meg har jeg fått beskjed om. Så hvis jeg skal komme noen vei og klare å overbevise han er det vel bare en måte å gjøre det på...

På jobb

Stathelle marina
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Jeg tror ingen har en bedre sommerjobb enn jeg. Jeg jobber på en bensinstasjon nede ved vannet med en knøttliten, rød kiosk. Der går jeg gjerne barbeint en hel dag og fyller bensin og diesel på båtene og prater med masse blide folk som har ferie og som spiser is. Særlig båtis. Og de dagene været ikke er så bra eller folk av en eller annen grunn ikke fyller så mye bensin, da er det min tur til å spise is. Da sitter jeg på brygga og dingler med beina eller legger meg langflat ut på flytebrygga og kikker på skyene mens jeg bølger opp og ned. Også spiser jeg royal is med mandel. For det er den beste. Tenk å ha en sånn jobb! Om jeg ikke har båt selv og ikke har sitti i en båt på flere år, så får jeg hvertfall et lite innblikk i andres båtliv hver eneste dag. Og de koser seg:)

Trala la....

Sandra og Ingrid
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

"Sommer på jorda, smil overalt
Himmelen er gjennomsiktig, havet blått og salt
Og jentene er søtere enn markjordbær på strå
Sommer på jorda, livet det er nå..."

(Sandra og ingrid illustrerer Postgirobyggets sommerhit "Sommer på jorda")

Cola

cola
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Til min store glede fant jeg ut at de solgte 2,5 liters flasker med cola. Hva mer kan man vel ønske seg?

Stine på markedet

stine på markedet
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Dette er min gode venn stine, altså min medturist under Tyrkia-turen. Hun demonstrerer her på dette bildet hvor varmt det var. Vi måtte rett og slett drikke masse vann.

Litt bilder fra Tyrkia

marked
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Her har jeg tatt for meg fargen gul og lar den representere de så mange fargene som prydet frukt og grønt avdelingen på markedet i Icmeler.

Rapport!

Nå er jeg hjemme fra en uke med sol og 40 grader veldig varm luft i tyrkia. Har hatt det så bra! Vi var selvsagt en del på stranda og bare gjorde ingenting, men vi fikk faktisk med oss litt annet også. Et par dager dro vi på markedet. Da tok vi en lokal liten buss på størrelse med en maxitaxi som kosta ca 5 kroner og som stoppa når vi ropte stopp. Det var litt sjarm i grunn. På markedet var det helt tett med folk så vi måtte bare følge strømmen. En veldig hyggelig mann ved navn Alibaba begynte å prøve beltene sine på meg og ei gammel dame som liksom skulle hilse på meg hadde plutselig påkledd meg 5-6 armbånd og en fotlenke før jeg rakk og trekke handa tilbake. Men selv om salgstriksa var noe åpenbare funka de vel på oss, for vi forlot hvertfall markedet svært så tilfredse selv om vi sikkert blei rundlurte. Ikke bare lærte jeg å prute der nede, jeg fikk også endelig klarhet i noe jeg lenge har hatt mistanke om... Jeg ligner på jennifer lopez! Dette kan jeg si etter flere bekreftelser fra både ivrige selgere på markedet og innkastere på restaurantene. Litt av en tilfeldighet er det da, at min blonde venninne stine, faktisk ligner på pamela anderson... Jeg har nå også opplevd at noen har spurt hvor mange kameler han kunne kjøpe meg for. Men selv om tyrkia er aldri så bra, kan man ikke være der for alltid. Pengene tok slutt og flyet ville ikke vente, så nå er jeg hjemme. Men det er jo faktisk sommer her og!

FERIE! ÅJEE!:)

Sommerferie! Sommerferie! Sommerferie! Å for et nydelig ord. Særlig når det beskriver den faktiske situasjonen for meg i dette sekund. Tror eksamen gikk ganske bra idag også. Men uansett, fra idag og for en god stund framover er livet sommerferie! Kan jeg si det nok ganger? Nei! En gang til, SOMMERFERIE!!! Ahh... mitt hjerte gleder seg...

Snart...

Nå sitter jeg og prøver å få enda litt mer av pensum inn i hodet før eksamen, selv om jeg frykter at det har tetta seg fullstendig igjen på vei inn i hjernen min. Føler ikke at lesinga er helt effektiv nå. Enten er det fordi jeg trenger en pause (som jeg prøver meg på nå...) eller så er det rett og slett fordi det nærmer seg fryktelig både hjemreise og sydenreise. Reiser hjem rett etter eksamen imorra, så nå må jeg snart pakke meg ut av residens ingrig og sunniva og co. Så reiser jeg til tyrkia tidlig på lørdag. Det blir helt fantastisk!!! Du verden som jeg gleder meg til det. Må innrømme at tankene mine den siste uka har vært en smule prega av strender med sol og varme, bading i gjennomsiktig hav, solslikking på høyt nivå enten lett henslengt i en solseng med alt som trengs av tilbehør eller på en flytemadrass skvulpende der ute på det store blå... Jo mer jeg ser ut av vinduet jo mer hører jeg jammen bølgene rope. Men stemmer det, jeg har jo eksamen imorra kl ni. En ting om gangen! Må lese igjen!

Ord

himmel
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Ord kan man egentlig si mange ord om... For oss mennesker er disse samlingene av bokstaver veldig viktige. Ordet avgjør mye. Både de vi sier og de vi hører. Man kunne snakka i timesvis, sikkert i uker om hvor viktig ord er. Men jeg har her tenkt til å snevre det inn til en liten del av dette emne, vi skal snakke om de orda som rett og slett er fine. Det er mange! Noen ord passer bare så fint i munnen at du ender opp med å si de om og om igjen. F.eks: Himmel, fiol, blå, sitron, elefant. Andre ord gir deg en god følelse, en god assosiasjon eller de bringer fram et godt minne. For min del er sommer, barbeint, jordær, konge, far og kjærlighet sånne ord. Fine ord kan være fine av mange grunner. Det finnes mange ord og kanskje enda flere grunner. Noen som har lyst til å dele?:)

Det er sommer!

regnevær
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Jeg kjenner at jeg begynner å bli litt klar for sommern nå. Merker det liksom inni meg, at det er tid for litt sol og varme på kroppen. At jeg bare vil være ute og spise is og jordbær. Gå barbeint i grasset og plystre en munter melodi. Og når jeg våkner om morran og ser ut vinduet og bildet til høyre er hva som møter meg, da merker jeg at en øyeblikkelig følelse av misnøye velter seg fram. Skyene utenfor vinduet trenger på en måte inn i hodet mitt. En følelse jeg selvfølgelig straks skyver til side fordi denne følelsen ikke kan gjøre noe fra eller til med været likevel. Jeg merker at jeg heller begynner å trøste meg med denne tanken: Der oppe, over de så veldige, grå skyene, over alt det søkk våte er himmelen faktisk blå i dette sekund. Blå, tørr og varm. Sola stråler og sommeren har kommet for å bli. Ja, i skrivende stund er sommeren altså et faktum. Det er derfor jeg kan sitte her nå, i juni, under teppet med en kopp varm kakao og se ut vinduet og likevel være glad i hjertet. For det er jo en kjent sak som gjelder i så mange sider av livet, nemlig at ting ikke alltid er som det ser ut til å være. Det er faktisk sommer...

Kjipern...

Er det flere enn meg som har stått foran 60 studenter pluss en håndfull lærere og framført et prosjekt uten å ane hva man skal si? Og endt opp med å si masse rare ting som man ikke burde si i en framføring? Feks plumpe ut med at man ikke har peiling på det som står på overheaden man har laget. Og prøve å ro det i land med å være litt morsom uten at det egentlig slår veldig an. Og oppleve at alt plutselig helt uventet, fordi du ikke trodde du skulle si noe, må bli veldig på sparket og du ikke er så god med velvalgte ord i pressede situasjoner... Noen som har opplevd det? Hvis ikke, så er det bare å spørre hvis du lurer på hvordan man føler seg i en sånn situasjon, når alle ser rart på deg og på hverandre og lurer på hva du egentlig driver med.

Jeg må bare si det. Jeg er stolt av meg selv!

Alle dere som kjenner meg godt skjønner nok hvor store skritt jeg har tatt i det siste når dere leser dette. Jeg studerer jo som kjent biologi og har i den anledning feltkurs for tida. Vi samler innsekter og andre små kryp ute i skog og mark og så artsbestemmer vi dem på laben etterpå. Ganske gøy kan jeg fortelle! Men nå kommer det store... Idag hadde lærern min nemlig med seg en av dyrevennene sine på laben for å få retta opp en del misforståelser de fleste av oss har fått inn i hodet. Han ville vise oss at det åttebeina, lille hårete dyret han hadde i hånda slett ikke var farlig for oss mennesker. Så gjett hvem som idag endte opp med å ha nesa si en halv meter fra en sprell levende tarantella?! Gi meg gjerne en liten applaus der du sitter for det hadde jeg nemlig aldri tort for bare noen måneder siden. Da hadde jeg holdt meg laaangt unna. Men nå har jeg bestemt meg for å bli kvitt denne edderkoppfobien min skjønner dere. De er jo ikke farlige en gang. Det finnes ca 38.000 arter i verden og bare 20 av dem er giftige for oss og bare et par av dem er så giftige at vi kan dø av det. Så nå vet dere det! Likevel torte jeg ikke å ta på edderkoppen idag da. Blir fortsatt litt uvel i magen av å se på'n. Kanskje jeg tør neste gang, eller neste gang der igjen. Kanskje... Eller kanskje ikke egentlig. En gang...

Back again!

Ok, først en liten innrømmelse... Ikke fullt så sjarm med det vepsestikket lenger. Klør så jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg! Var ute og spiste igår, men klarte ikke å sitte stille så jeg måtte forlate bordet for å prøve å ta kontroll over den venstre foten min. Men etter enda flere desperate fotangrep i løpet av natten skjønner jeg nå at jeg ikke kommer noen vei, stikket har tatt komandoen. What to do...!?! Uansett, idag drar jeg tilbake til Bergen. Har hatt to fine uker hjemme nå, så nå satser jeg på tre fine uker i vestlandets hovedstad. Så er det ferie!:) Hurra!

Årets første vepsestikk

Idag tordner og regner det, men gårsdagen kan derimot oppsummeres med disse ordene: Sol, varme, is, grilling, bading og årets første vepsestikk... Disse velvalgte ordene kan riktignok bare beskrive siste delen av dagen, men siden det er det eneste jeg husker fra igår, er det også det eneste dere får... Både Malin og jeg blei stikki faktisk. Men makan til sjarm da:) Man må passe seg når man løper barbeint på grasset!

Eksamen snart

Lesing
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Voldsomt med sånne eksamensposter rundt omkring på bloggene for tida. Tenkte jeg måtte hive meg på bølgen. Pluss at jeg følte presset etter at Kristin som har ferie gjerne ønsket at jeg skulle oppdatere snart. Hardt med ferie asså!:) Kos deg videre Kristin! Det er deg vel unt. Vel, jeg satt og leka litt med kameraet mitt mens jeg så på tom og jerry på tv en dag. Og nå som eksamen nærmer seg la jeg merke til at jeg midt i all lesinga ligner litt på den gule fuglen der med den store boka...

Brillefine!

brillefin malin
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Det er viktig i alle situasjoner å ha det riktige utstyret med seg. Oftest er det avgjørende for resultatet. En dukkert i det blå er intet unntak, riktig utstyr må være på plass! For at sommerfølelsen skal bli opptimal og badeturen bli en suksess er man derfor avhengig av et par kule solbriller:) Hvor mye hadde ikke disse to bildene synki i sommerverdi hvis solbrillene var av?

Sommern er her!!!

brillefin isabelle
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Måtte bare dele litt sommerstemning med dere alle. Litt for min egen del også siden jeg leser til eksamen, det regner idag og det er ganske kaldt. Helga før 17.mai derimot var det ganske varmt her på østlandet. Jeg klarte å få meg litt etterlengtet farge på huden (litt rødere farge enn planlagt riktignok..) og jeg tok mitt første bad i sjøen i år! Malin og jeg avsutta en flott sommerdag med et forfriskende bad på stranda. Det var så kaldt at du mista pusten når du dukka under, men etterpå... Tulla inn i et badehåndkle på stranda med tærne lekende i varm sand, da var livet ganske så fantastisk. Bare så dere vet det...

Uttrykk fra grenland

En flott 17.mai har det vært! Sola skinte og alt var såre vel. Jeg var også så heldig å få tak i et eksemplar av årets russeavis der de i en liten artikkel hadde oversatt noen språklige uttrykk fra lokalmiljøet. Jammen kjente jeg meg ikke igjen og det gikk nok en gang opp for meg at språket mitt til en viss grad har blitt penere etter at jeg flytta til Bergen. Her er hvertfall et lite språkkurs til alle interesserte eller litt gøy for vårs som bor her i grenland og bambleskævvenområdet.

Fra grenlandsk til vanlig norsk

Fåsjempel = For eksempel
Snaruatta = Hvordan (åssen) har du hatt det da?
Takkskarua = Takk skal du ha
Etlaant = Ett eller annet
Fnisa = Få en is da
Snærikka? = Hvordan (åssen) er det ikke da?
Sruvæmut? = Skal du være med ut?
Eruska? = Hva er det du skal?

Et lite, men nyttig lynkurs vil jeg tro.

Spis is og vær glad!

Snø på fjellet
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Takk til alle som har vært med på isdebatten. Godt å se at det var et tema som engasjerte! Men jeg må nok bare, som et resultatet av det diskusjonen her antyder, godta at folk har forskjellige meninger om hvilken is som er best. Jeg innser nå at dette heller kanskje ikke er det viktigste i verden og har bestemt meg for å bare ønske alle en fantastisk fin isspisende 17.mai. Kos dere alle mann! Samme åssen is dere spiser til og med!:) Må si at kroneis med sjokolade fra diplom-is er en god kandidat på en slik dag, sånn hvis noen trengte et tips bare... Når vi nå avslutter denne diskusjonen på en så fredfull og fin måte føler jeg det passer med noe like kaldt som is sånn helt på slutten. Her er et bilde jeg tok på vei over haukeli i forrige uke. Er ikke Norge et fint land kanskje?! Spis is og vær glad folkens!:)

Egentlig unødvendig å ta opp dette...

Men jeg har faktisk flere ganger i det siste blitt tvunget til å diskutere hva som er best av disse to tingene. Det skulle jo ikke vært nødvendig, ja det er jo helt utrolig at det skal være noe å diskutere i det hele tatt siden den ene av partene er så overlegen, men jeg har etter å ha tenkt en del på dette og spurt folk forstått at dette faktisk er et tema. Selv om jeg vet at jeg har alle de gode korta i min hånd føler jeg meg likevel på litt utrygg grunn her... For det ser nemlig ut som om vestlendinger av en eller annen grunn ikke er enige med meg. Jeg skjønner ikke hvorfor og håper jo jeg tar feil. Det har sannsynligvis bare med tilfeldigheter å gjøre. Men nå er dette hvertfall den avgjørende testen, og jeg håper at så mange som har en mening om dette vil delta så jeg slipper å ha denne diskusjonen med noen igjen. (Vet at Jostein hadde en lignende test på bloggen sin for en stund siden, men dette var likevel nødvendig for oss alle å ta opp.) Jeg skal selvfølgelig holde meg utenfor og ikke legge noen føringer for noen.

Hva er best: Diplom is (mmm....) eller Hennig Olsen (æsj) ?

David

David og jeg
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Det er ikke alle som har en så fin bror som jeg har skal jeg si dere. Han var konfirmant på søndag og var så fin i dress og greier atte... Det var en skikkelig fin fest! Og det beste av alt var at David var kjempefornøyd med alt som hadde skjedd, og det var jo målet med det hele. Han holdt derfor en knakende fin tale på slutten av festen og viste tydelig sin takknemlighet. Vi var stolte av han og han var stolt av oss og i bilen på vei hjem, slitne etter en lang dag, blei vi alle rett og slett enige om at vi var jammen meg en fin gjeng! (Ps: jeg har ikke blader i håret på bildet, men det står en blomst rett bak huet mitt...)

Den er tilbake!

glising på gang
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Mac'en min kom helskinna fra det! (les forrige post) Den er hjemme igjen! Fantastisk, det er jo til å glede seg over. De blei ferdige med den igår, og etter at jeg hadde strevd meg gjennom regn og søle for å rekke butikken før den stengte, kunne jeg igjen holde den lille, hvite perla av en datamaskin i armene. Og det var jammen godt jeg rakk det, for idag skal jeg hjem til østlandet en tur og mac'en må bli med. David, broren min skal konfirmeres i helga og da skal min kjære, hvite medarbeider stå for en del av underholdninga på festen. Og med en ekstra frisk og sprek mac i aksjon blir nok det hele så vellykka som de går an tenker jeg!

Adskillelse i et vennskap...

Min kjære mac måtte leveres inn til et lite sykehusopphold her igår. Den var ikke helt frisk. Bråka fælt og ville ikke slutte med det. Hørtes ut som om noe satt fast i halsen. (Kan ev ha vært en defekt vifte...). Merka at den har hangla litt og vært sliten i det siste. Til slutt var det ikke lenge den orka om gangen før den slo seg av helt uten forvarsel. Stakkars liten ting... Hvertfall så må jeg klare meg uten min gode venn i opptil flere dager, hvem vet hvor lenge egentlig. Og det er ikke så lett skal jeg fortelle. Vi har opp igjennom det siste året fått et godt og nært vennskap og det her blir med unntak av en sydenferie ifjor sommer, den lengste perioden vi er fra hverandre. Jeg håper bare at de syke delene som sannsynligvis må skiftes ut allerede finnes på sykehuslageret, ev at det straks dukker opp en passende donor. Det har seg nemlig slik at mye hadde vært enklere om jeg hadde hatt mac'en i fanget i dagene som kommer. Men jeg har stor tro på at det blir et kort sykehusopphold for min gode venn og at symptomene virka verre enn selve skaden. Kommer med nærmere rapport når vi igjen er gjenforent.

Våren er her og batteriene lades opp

Frø på gang
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Nå er det vår nå! Så vår som det går an å bli. Det er så deilig når det bare spirer og gror rundt deg på alle kanter, spretter fram alt mulig. Også går det så fort at du nesten kan høre at skuddene på trærne bretter seg ut til blader. Den siste uka har vært som en eneste stor oppladning av energilageret mitt. Er vel sånn de fleste føler det nå for tida. Rart hvordan sola, varmen, lyset og alt som skjer i naturen bare gjør at allting går litt lettere. Litt sånn Brelettreklame følelse. "Taralalalalalala, taralalalalalala..."

Bare hopp over å lese dette, alle som ikke er interessert i ekle ting jeg må gjøre på laben

Idag har jeg vært på laben igjen. Dissekert litt av hvert kan man si. Bl.a. en mark på ca 20 cm som til vanlig holder til på et mørkt lite sted langt bak på kua... Det var kanskje ikke informasjon dere alle var interessert i, men jeg følte bare jeg måtte fortelle det til noen. Jeg går ut fra at markene vi fikk utdelt på laben var avla opp (håper inderlig det!) og ikke kommer fra skumle steder, men likevel var det med veldig liten entusiasme at jeg begynte å pirke og kutte borti dette lille krypet, særlig siden vi ikke fikk hansker og lukta var svært lite innbydende. Til dere som leste tidligere om rottedisseksjonen min, la meg fortelle; dette lukta verre! Nok om marken, så veldig mye interessant var det virkelig ikke å finne der. Så det var med stor glede jeg begav meg over på neste oppgave, disseksjon av O-skjell (ser ut som veldig store blåskjell). Det lukta parfyme i forhold og var langt mer kjent og ufarlig stoff å pirke i. Fascinerende dyr. Jeg blei faktisk i ganske så godt humør der jeg satt med skjellgørr over det hele (og alle marker ute av syne...). Lærte faktisk at skjella har en fot. Det syns jeg var litt morsomt... bare én fot da, så de må hinke.

Honning

Honning
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

I det siste har jeg av en eller annen grunn kommet til å snakke med folk om honning. Kanskje fordi jeg har spist mye honning i det siste... Det viser seg hvertfall at de fleste jeg prater med ikke liker dette fantastiske produktet som smaker reint himmelskt. I tillegg kommer det rett fra selveste naturen og det kan også skryte på seg en lang historie med kontakt med diverse kjente personer. Får jeg bare nevne Samson som spiste honning fra en løveskrott og ikke minst vår alles gode venn fra hundremeterskogen, Ole Brumm. Han og jeg deler rett og slett denne forståelsen av hva godt litt honning kan gjøre for kroppen. Ellers håper jeg likhetene mellom Ole og jeg stopper der og velger å avslutte dette innlegget med noen sitater fra vårt kloke, lille gule hode...

"Tenk om et tre veltet og vi var rett under det?" sa Nasse Nøff.
"Tenk om det ikke veltet," sa Brumm, da han hadde tenkt seg om en stund.

"Brumm," sa Sprett vennlig, "du har ikke mye forstand."
"Nei, jeg vet det," sa Ole Brumm beskjedent.

"Når du våkner om morgenen, Brumm," sa Nøff etter en lang stund, "hva er det første du da sier til deg selv?" "Jo," sa Brumm, "jeg sier: Mon tro hva jeg får å spise til frokost? - Hva er det første du sier, Nøff?" "Jeg sier: Jeg lurer på hvilke spennende ting som kommer til å hende i dag," svarte Nøff. Brumm nikket tankefullt. "Det er omtrent det samme," sa han.

Fotballnytt

Idag, som hver onsdag, sparka jeg fotball sammen med det fremadstormende laget vårt. (Vi er en kjerne på 3-4 jenter + diverse nye som stadig blir med når de kan.) Det går framover! Manager Sunniva, trener Eva Marie og meg selv, laglederen har stor tro på at oppmøtet vil blomstre utover våren nå som gradene stiger. Men idag var vi altså bare tre stykker. Bente, Sunniva og jeg. Alle som har fulgt med på bloggen min opp gjennom våren husker kanskje at jeg fortalte om første treninga vi hadde, da vi endte opp med å spille mot en gjeng ti år gamle gutter (og tapte stort!). Vel, idag var de der igjen! Så da blei det ny kamp:) Og jeg må si at det ser ut som om treninga har gjort nytta si for denne gangen gikk det svært mye bedre! Uansett var det veldig gøy! Der ute på grusbanen dukket plutselig minnene opp fra barneskolen. Fotball i friminuttene, noen få jenter og en gjeng veldig ivrige, mye lavere gutter. Litt diskusjon om hvilke regler vi egentlig var blitt enige om, skal vi ha med corner, var den ballen der egentlig ute... i det hele tatt. Hyggelig var det hvertfall i dag og! Og jammen fikk vi litt trim.

Bergen er ikke et sted for bilister, hvertfall ikke for østlendinger...

Igår var jeg på et sted som heter Gullbotn, et lite stykke fra Bergen. Jeg kjørte bil for første gang på lenge her borte på vestlandet og for de som kjenner meg, blir det nok ikke en overraskelse å få høre at retningssansen min skapte problemer igjen...

Det gikk helt greit da jeg skulle kjøre bort, så jeg tenkte at hjemveien sikkert skulle gå like smertefritt. Det var der jeg tok feil gitt. Jeg kom meg riktignok til Bergen, men plutselig kjente jeg meg ikke igjen lenger. "Hurtigruta" stod det på et skilt. Jaha, her har jeg da virkelig aldri vært, tenkte jeg og kjørte videre i stor tro på at jeg snart endte opp på Danmarksplass likevel. Men så lett slapp jeg ikke unna. Lyskryss på lyskryss, høyre, venstre, magefølelsen min svikta fullstendig og til slutt skjønte jeg ikke hvilken retning noe som helst var. Jeg var fanga i en eneste stor labyrint. Alle som har kjørt i bergen sentrum vet hvor masse lyskryss det er og hvor mange enveiskjørte gater det finnes som leder ut i andre enveiskjørte gater. Enten havna jeg på en blindvei eller så var jeg på vei dit jeg begynte. Og som om mine reduserte retningsferdigheter ikke var nok i dette kaoset var det i tillegg byggingsarbeid overalt så det var omkjøringsskilter over det hele. Og det regnte i bøtter så vindusviskerne gikk på full fres som en sånn ekstra stressfaktor. Som dere skjønner tok dette sin tid. Jeg vet faktisk ikke hvor lenge jeg kjørte rundt der inne, men det tror jeg er like greit, for da slipper jeg å fortelle det til dere...

Etter et par forsøk feil vei i enveiskjørte gater og sånn (ikke med vilje asså) endte jeg da til slutt opp dit jeg skulle. Til min store glede og befrielse. Men det morsomme i denne historien er jo at bilen jeg kjørte var en av Jesus-bilene til menigheten. Også er det sånn at etter bruk skal man skrive hva slags oppdrag man har vært på og hvor mange kilometer man har kjørt... Det slo meg da jeg skreiv dette ned at folk fra Bergen nok kom til å bli overraska over hvor langt det egentlig er til Gullbotn for en østlending.