Rapport!
Nå har Malin og jeg vært to uker på Korfu, og dere får herved en liten rapport i ord og bilder fra turen.
Det første som må fortelles er hva som hendte den natta vi kom. Eller egentlig hele den dagen før det. For Malin og jeg satte oss først på feil bane i oslo sånn at vi bare akkurat rakk innsjekkinga til flyet, flyet vi satt i var det noe gæernt med som de måtte fikse før vi kunne lette, og masse annet den dagen som nesten gikk helt gæernt, men som jeg har glemt, før vi fikk høre til sist når vi hadde kommet på flyplassen på Korfu, at Malin hadde glemt å bestille transport fra flyplassen til der vi skulle bo. Vi fikk et kart fra en apollomann med beskjed om at vi skulle til en by på sørvest sida. Der skulle vi finne en port som det bare var å stikke handa inn i og vri om på ett eller annet på innsida, så skulle den åpne seg. Og så stod nøkkelen i døra i leilighet nr 19 og det var bare å gå inn. Javel. Så fant vi en taxi. Men taxisjåføren var merkelig nok ikke kjent i området der vi skulle bo, og det var mørkt og såpass seint at ingen var oppe. Så vi kjørte og kjørte og prøvde å vise på kart, stoppa og prøvde å forklare og vise igjen, kjørte feil, snudde, og kjørte videre, før vi til slutt, trøtte og slitne, befant oss innimellom noen trange gater, foran en brakke av et spøkelseshus, med en skummel sort port foran og skilt med Mexas på utsida, som var navnet vi var ute etter. Ikke en sjel å se, ikke et levende vesen på hele korfu virka det som, og Malin og jeg aleine i mørket med to kofferter og en taxisjåfør som ikke kunne engelsk og som dro så fort han hadde fått pengene sine. What to do!!! Det er vel nå jeg må si at vi ikke var helt aleine, for et annet par hadde gjort akkurat samme feilen som oss, og de skulle også bo på samme plass som oss, så vi var faktisk fire. Flaks! For taxituren kom på 500 kroner. Men nå var vi uansett seriøst bekymra alle sammen. Det var da det skjedde at Malin snusa litt rundt og fant ut at det også var en port til nabogården som stod åpen, OG den hadde leiligheter på innsida med nøkler i, Hurra! Da pusta alle letta ut. Og leilighetene var kjempefine og reine, og med en gang vi hadde rydda ut av kofferten kom bussen vi egentlig skulle sitti på med, og da kom det en hel gjeng med turister som også skulle bo i disse leilighetene, så da var vi ikke så ensomme i verden likevel. Og da vi våkna neste morra så vi ut av vinduet på et nedlagt bassengområde som hadde tilhørt Mexas-leilighetene... Da lo vi, og vi ble enda gladere da vi så masse blomster og trær og fugler, og da vi fant ut at vi var på en nydelig frodig øy med stranda bare tre minutter unna. Hurra!
Vi har hatt en kjempefin tur som for det meste kan beskrives med strand, sol og mat. En dag leide vi riktignok en firhjuling og fresa rundt på Korfus sydlige halvdel, og det var virkelig moro! Den gikk i ca. 40 km/t, 50 i nedoverbakke, og Malin og jeg la ut på hovedveien med godt mot. Det var skikkelig kult! Også fikk vi sett en masse gamle landsbyer og strender og andre fine steder som var lite turistifisert. En annen dag dro vi på båttur og bada i en blå lagune og spiste middag på det greske fastlandet. Det siste punktet der hadde noen negative konsekvenser for min del i form av hele neste dag i senga med fullstendig matforgiftning og oppkast og alt som hører med. 40 grader i lufta og like mange i hodet, men med en snill søster som kjøper dopapir og vann og legger kalde kluter på panna. Så dagen etter var jeg i storform og det var stranda igjen.
Det var en liten rapport! Malin har noen fine bilder på sitt kamera, så når jeg får de så legger jeg nok ut noen fler. Nå er det jobbing på marinaen og norsk sommer som står for tur! Snakkes!
Det første som må fortelles er hva som hendte den natta vi kom. Eller egentlig hele den dagen før det. For Malin og jeg satte oss først på feil bane i oslo sånn at vi bare akkurat rakk innsjekkinga til flyet, flyet vi satt i var det noe gæernt med som de måtte fikse før vi kunne lette, og masse annet den dagen som nesten gikk helt gæernt, men som jeg har glemt, før vi fikk høre til sist når vi hadde kommet på flyplassen på Korfu, at Malin hadde glemt å bestille transport fra flyplassen til der vi skulle bo. Vi fikk et kart fra en apollomann med beskjed om at vi skulle til en by på sørvest sida. Der skulle vi finne en port som det bare var å stikke handa inn i og vri om på ett eller annet på innsida, så skulle den åpne seg. Og så stod nøkkelen i døra i leilighet nr 19 og det var bare å gå inn. Javel. Så fant vi en taxi. Men taxisjåføren var merkelig nok ikke kjent i området der vi skulle bo, og det var mørkt og såpass seint at ingen var oppe. Så vi kjørte og kjørte og prøvde å vise på kart, stoppa og prøvde å forklare og vise igjen, kjørte feil, snudde, og kjørte videre, før vi til slutt, trøtte og slitne, befant oss innimellom noen trange gater, foran en brakke av et spøkelseshus, med en skummel sort port foran og skilt med Mexas på utsida, som var navnet vi var ute etter. Ikke en sjel å se, ikke et levende vesen på hele korfu virka det som, og Malin og jeg aleine i mørket med to kofferter og en taxisjåfør som ikke kunne engelsk og som dro så fort han hadde fått pengene sine. What to do!!! Det er vel nå jeg må si at vi ikke var helt aleine, for et annet par hadde gjort akkurat samme feilen som oss, og de skulle også bo på samme plass som oss, så vi var faktisk fire. Flaks! For taxituren kom på 500 kroner. Men nå var vi uansett seriøst bekymra alle sammen. Det var da det skjedde at Malin snusa litt rundt og fant ut at det også var en port til nabogården som stod åpen, OG den hadde leiligheter på innsida med nøkler i, Hurra! Da pusta alle letta ut. Og leilighetene var kjempefine og reine, og med en gang vi hadde rydda ut av kofferten kom bussen vi egentlig skulle sitti på med, og da kom det en hel gjeng med turister som også skulle bo i disse leilighetene, så da var vi ikke så ensomme i verden likevel. Og da vi våkna neste morra så vi ut av vinduet på et nedlagt bassengområde som hadde tilhørt Mexas-leilighetene... Da lo vi, og vi ble enda gladere da vi så masse blomster og trær og fugler, og da vi fant ut at vi var på en nydelig frodig øy med stranda bare tre minutter unna. Hurra!
Vi har hatt en kjempefin tur som for det meste kan beskrives med strand, sol og mat. En dag leide vi riktignok en firhjuling og fresa rundt på Korfus sydlige halvdel, og det var virkelig moro! Den gikk i ca. 40 km/t, 50 i nedoverbakke, og Malin og jeg la ut på hovedveien med godt mot. Det var skikkelig kult! Også fikk vi sett en masse gamle landsbyer og strender og andre fine steder som var lite turistifisert. En annen dag dro vi på båttur og bada i en blå lagune og spiste middag på det greske fastlandet. Det siste punktet der hadde noen negative konsekvenser for min del i form av hele neste dag i senga med fullstendig matforgiftning og oppkast og alt som hører med. 40 grader i lufta og like mange i hodet, men med en snill søster som kjøper dopapir og vann og legger kalde kluter på panna. Så dagen etter var jeg i storform og det var stranda igjen.
Det var en liten rapport! Malin har noen fine bilder på sitt kamera, så når jeg får de så legger jeg nok ut noen fler. Nå er det jobbing på marinaen og norsk sommer som står for tur! Snakkes!
