Vinteruke
Noe av det du ville sett hvis du var i vauldalenområdet, ikke så langt fra Røros, denne uka: En haug med studenter som omtrent aldri hadde sett en gapahuk før som febrilskt prøvde å smelle opp en presenning mellom to trær. Samme kveld satt de der tett i tett, kalde og fornøyde og grilla på et bål og fortalte spøkelseshistorier. Seinere ville du observert en magisk skitur i måneskinnet under den største himmelen du hadde sett der den eneste lyden du hørte var skia til de trøtte studentene som slepte seg gjennom nysnøen. Du ville en annen dag fått med deg nok en spennende skitur der tre studenter la av sted slepende på en pulk innover i skogen. Du vil den dag i dag kunne lukte hvem av dem som tok ansvaret for bålet de til slutt fikk i stand. (Kristin, jeg skal vaske jakka jeg lånte av deg...). På hjemveien i skumringen ville du hørt småfortvilt krangling om de hadde gått seg vill eller ikke. (Noe de ikke hadde, men det var spennende så lenge det varte...) Du ville sett de tre studentene vinke til en en hest med slede og julenissebjeller som kjørte forbi før de omsider kom seg hjem og akkurat rakk å få med seg middagen på hotellet. Du ville sett en haug med jenter slå seg løs på dansegulvet sammen med de mannlige lærerne da sangen "forelska i lærern" fylte rommet. (Ikke alle jentene slo seg like mye løs...). Du ville med andre ord ønske at du var i Vauldalen denne uka. Nemlig.
