Skoleveien

DSC00585
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

I Trondheim snør det stadig. Og det blåser. Sånn at snøen går rett inn i øynene, og man får kink i nakken av å gå med hodet bøyd og skuldrene oppunder haka. Det er en veldig utfordrende kombinasjon av muskelbevegelser. Særlig klokka halv åtte om morran. Brøytebilen står også opp tidlig, og gjør det lettere for bilene som skal på jobb. Men fotgjengerne derimot, får det tilsvarende vanskelig og må bestige fjell av brøytesnø (populært kalt brøytekanter) i flere kilometer lange strekninger. Man føler seg som en polfarer der man går i mørke og vær og vind. Men man går på, koste hva det koste vil, man er ikke nordmann for ingenting. Også kommer man til slutt fram og, mot alle odds. Og der ligger skolen med varme, innbydende vinduer, med kaffe og annet fint bak.

Og så, om litt, skal man hjem igjen...


Men det er ikke noe å ta på vei for, for det er en ganske fin vei, om man vet hvor man skal gå.


Det fineste og mest spennende finner man ikke alltid på snarveiene.


Og med mobilkameraet klart, finnes det mange fine bilder som man ikke trenger å gå forbi.




Og plutselig er man hjemme igjen.

Mere snø

Mere snø
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

Nå har jeg begynt å planlegge at jeg skal begynne å kjøpe julegaver snart. Så da nærmer det seg! Kanskje skal jeg begynne allerede i morra... Snøen i Trondheim om dagen setter automatisk i gang juletankene og planlegging av diverse juleaktiviteter hos sikkert flere enn meg, og det skjer i grunn på akkurat passelig tidspunkt. Når snøen lar vente på seg helt til langt uti desember, uteblir også julegaveinspirasjonen, og det kan føre til skyhøy puls og hendene fulle av juleposer i butikker som er så fulle av mennesker og julemusikk at man nesten ikke finner veien ut igjen. Og det vil vi gjerne ungå. Derfor er det perfekt at snøen kommer midt i november. Da får man kommet i gang akkurat tidsnok. Da kan man spre det litt utover. Men det skal vel være sagt at dette er en sånn type plan som man lager seg hvert eneste år, og som man aldri holder seg til og som man heller aldri tar lærdom av.

Snøens tilstedeværelse i vår hverdag her i trøndelag, har bl.a. ført til at vi her i huset har blitt enige om at det er på tide å åpne gløggsesongen. Fredag er dagen da vi trår over denne magiske julegrensa, og jeg merker at jeg gleder meg spesielt mye. Vi planlegger også pepperkakebakedag og julekonsert i nidarosdomen, men det blir litt seinere.

Jeg håper snøen blir liggende her oppe, og at vi alle kan få snø, sånn at vi sammen kan kjenne gløgg- og juleinspirasjonen strømme ut i våre nyvåknede vinterårer.

Nå er det vinter!

Snø
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

I dag bare snør og snør det. Koselig start på helga! For nå er det helg. Endelig og jammen er det det. I dag er jeg ferdig med tre ukers praksis, og står nå foran mange uker med eksamenslesing. Men det skal jeg ikke tenke på i helga! Så jeg er på en måte midt mellom to arbeidsøkter, ferdig med den ene og enda ikke i gang med den andre. Derfor slipper jeg å tenke på noen av dem. Fantastisk situasjon.

I dag kom det ved to anledninger 10.klassinger bort til meg, på skolen der jeg har praksis, og spurte om jeg var ei ny jente i 9.klasse. De blei sjokkerte da jeg sa jeg var 23 år. Dagens kommentarer stiller seg bare i rekken av en serie hendelser som tyder på at jeg bør gjøre noe med imaget mitt. På en annen side kan det at jeg tydeligvis ser ut som en fjortis kanskje brukes til min fordel når jeg skal være lærer på ungdomskolen. Jeg får blande inn litt fjortissjarm med en real dose isabelleautoritet, og satse på at elevene kommer godt ut av det.

Uansett åpner dette mulighetene for meg til å få en billigere billett på bussen, og uansett så er det blitt vinter. Og det er bra det.

Praksis, snø og småbarnsfamilie

soloppgang
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

Nå har den første orntlige snøen kommet til Trondheim. Hvertfall til Heimdal, som ligger litt utenfor og som er stedet jeg stort sett har oppholdt meg de siste to ukene. Jeg har nemlig praksis om dagen, og får lov til å bo hos mine gode venner Katrine, Håvard og lille Jonas på 2 år.

Ikke bare bruker jeg dagene på å lære fremadstormende og talentfulle, unge elever om de spennende prosessene "fotosyntese" og "celleånding", jeg har også brukt de siste ukene på å lære Jonas å si navnet mitt. Og øvingen har ført frem til gode resultater. Fra å omtales som "den" kalles jeg nå, vel og merke etter press fra undertegnede og foreldre om fokus og konsentrasjon, for "isa-bebe". Og det kan jeg leve med.

Dette bildet er tatt med mobilen en tidlig morgen på Heimdal for et par dager siden. Lev deg inn i situasjonen: Ny, fersk snø av året og sola på vei opp fra fjellet, ipoden på øret med din favorittmusikk, jakkekragen oppunder ørene og hendene godt planta nedi lommene, på vei til en ny arbeidsdag. Det er ganske koselig det.

Snø er bra. Og praksis er bra. Og småbarnsfamilier er bra.