Latterlige mengder
Gjett hva det er snakk om....? SNØ! Men før jeg skriver mer vil jeg sørge for å ikke bli putta i den kategorien av østlendinger som klager over været, for dette er ikke ment som klaging, heller undring og fascinasjon. Altså, i dag våkna jeg halv åtte og måtte ut og dytte bilen til mamma, halvveis i pysjen faktisk. Jeg tok ikke en gang på meg sokker noe som var et dumt valg siden jeg hadde joggesko og vi holdt på i nesten tre kvarter... Vi gravde og måka og dytta og spant i nesten tre kvarter før vi gav opp og endte i gården til naboen lenger ned i gata. Uansett hva vi gjorde så hjalp det ikke et fnugg! (t-t-tog du han?). Det stod biler på kryss og tvers hele veien, men ingen visste egentlig hvor veien var for mellom de enorme brøytekantene var det bare hvitt, hvitt, hvitt. Har ikke vært så mye snø her siden 60-tallet hørte jeg rykter om, og det var for noen uker siden! Vel, vel. Den tida jeg ikke har måka i dag har jeg brukt på det eneste fornuftige man kan gjøre en slik dag, jeg har baka boller. Så nå sitter jeg her med varme boller med blåbærsyltetøy på og et svært glass med saft i handa og ser ut i det hvite og uendelige som omgir huset vårt. Gjennom snøkasta ser jeg en hvit haug som er formet som en bil ved siden av det nærmere halvannen meter høye garasjetaket vårt. Spora mine som rakk meg til knea rett i sta er allerede borte. Brøytefolka sitter sikkert og spiser boller i dag de og for her er de hvertfall ikke og jeg lurer på hvordan jeg skal få tilbake den bilen...
