Home, sweet home
Nå har jeg vært hjemme en liten langhelg og fått lada opp batteriene på potetmiddager og østlandsvær. Ingenting her i verden er som å komme hjem. Jeg elsker å kjøre bil på veier der jeg kjenner hver eneste fartsdump og hvert eneste skilt utenat. Koselig å kjøre den samme, kjente veien til butikken med handlelista fra mor. Og det er helt utrolig befriende å kunne ta seg en liten tur ut uten å måtte utruste seg med klær til alle værtyper. Fantastisk beroligende å våkne om morran, se ut vinduet og faktisk vite hvordan været kommer til å bli den dagen. Nydelig å komme inn døra til huset der du har vokst opp og la den velkjente og trygge atmosfæren fylle sjel og sinn. Fantastisk å vekke den som har bursdag med kake på senga sånn som vi pleier (selv om hu sannsynligvis bare lata som at hu sov). Så godt å bare være sammen med familien. Og nydelig å bare dette ned i godstolen i peisestua og la verden falle på plass et lite øyeblikk.
Nå har jeg igrunn alt jeg trenger for å storkose meg her i studentbyen Trondheim. Mengder med bringebærsyltetøy fra bestemor i kjøleskapet og tørre veier og østlandsstemninga friskt i minne.
Nå har jeg igrunn alt jeg trenger for å storkose meg her i studentbyen Trondheim. Mengder med bringebærsyltetøy fra bestemor i kjøleskapet og tørre veier og østlandsstemninga friskt i minne.
