For i det siste, når ingen har visst hvor jeg har vært... Så har jeg sitti gjemt under et ullteppe med en rykende kopp skogsbær te i vinduskarmen, langt borte fra denne verden, fullstendig oppslukt i ett av Harry Potters fantastiske eventyr. Uten at jeg har merka det så har den blå himmeln utenfor vinduet mitt gang på gang blitt forvandlet til natt. Og langevisern på klokka har gjerne tatt seg flere runder uten at jeg har merka at tida har flydd forbi.
I løpet av de siste to månedene har historien fra seks Harry Potter bøker forflyttet seg fra bokstaver på et ark til et uløst mesterverk av et eventyr inni hodet mitt. Så mange løse tråder, så mange spørsmål og så mange mulige svar! Og så lenge før jeg får vite hva som kommer til å skje til slutt... Men kanskje det likevel er sunt for meg at det sikkert er over et år, ja kanskje to før den siste og avsluttende boka ligger på fanget mitt. Kanskje jeg trenger en pause der jeg kan bli oppslukt av den virkelige verden en stund. Men så, om noen år, kan jeg igjen la meg fange av historien om den unge trollmannen Harry Potter og vennene hans som jeg har blitt så fryktelig glad i. Da får jeg vite hvorfor den siste boka endte som den gjorde, hvorfor alt har gått som det har gjort så langt og hvordan det går med Harry Potter til slutt. Og hvis avslutninga på historien ikke går som jeg forventer, da... stakkars J.K. Rowling om jeg og hu noen gang møtes...
Vil benytte anledningen til å bare nevne at Harry Potter film nr 4: Harry Potter and the goblet of fire, har premiere på kino 18. november! Løp og kjøp! (Men se de andre tre filmene først!)