Aha... Jag fattar!
I går gikk det opp et lys for meg skjønneru, og i dag gjorde det det samme. Og akkurat i tide, begge to!
Jeg er nå inne i en smule hektisk periode på skolen. Det er masse som skal skrives og leveres, og det er lett at hodet begynner å snurre rundt og at det føles som det ikke stopper. Forrige f.eks, var en intens jobbeuke, der jeg virkelig vridde hjernen min for å få ferdig den ene eksamensmappa mi. Jeg ante ikke om jeg hadde svart på oppgava, jeg ante ikke om jeg hadde gjentatt meg selv hundre ganger eller bare fire, jeg ante nesten ikke hva jeg hadde skrivd om til slutt og jeg klarte ikke å tenke på noe annet enn norsk fagteori og norskdidaktikk. Så da hadde jeg vridd litt for mye og det var på tide å levere. Men selv om oppgaven var levert fortsatte hodet mitt å snurre rundt (innvendig asså). Og det gikk to dager før det ble rolig. Det var i går, og da gikk det opp for meg at jeg i dag skulle begynne på neste eksamensmappe, i pedagogikk... MEN! Og det er nå det fine kommer. Samtidig oppdaga jeg nemlig en annen ting. Hold dere fast...: Det er bare én måned til sommerferie!!! Det slo meg rett i fleisen der jeg satt i sofaen og klødde meg i hue over hvordan jeg skulle overleve neste uke. Uansett eksamener og mappeinnleveringer, så er det jamman sommer om en måned, og det er det ingen og ingenting som kan forhindre. Èn måned... det er jo kjempekort! Så med denne nye åpenbaringen forandret hele situasjonen seg i et øyeblikk, og jeg kan i dag sette meg ned å begynne å skrive med alt jeg trenger av overskudd og inspirasjon. Helt utrolig.
Og om ikke det var nok, så gikk det i dag opp enda et lys for meg. Etter to år, der jeg har grubla og fundert på hva jeg har gjort galt når jeg ikke har fått nettsidene jeg har laget på skolen til å fungere skikkelig, skjønte jeg det plutselig i dag når jeg våkna. Det var det første jeg tenkte da jeg lukka opp øynene i dag. Og jeg prøvde det, og det funka! Og det var ikke et minutt for tidlig! For det at jeg har skjønt akkurat det her, er avgjørende for om jeg får levert eksamensmappa mi til fredag eller ikke. Helt utrolig...
Motivasjonen og kunnskapen er altså på plass, så da er det bare å begynne å skrive! Og snart kan jeg slå av hjernen og legge meg strak på verandaen, som min kjære katt Rosso gjør på dette bildet... Vi er så like, jeg og han.
Jeg er nå inne i en smule hektisk periode på skolen. Det er masse som skal skrives og leveres, og det er lett at hodet begynner å snurre rundt og at det føles som det ikke stopper. Forrige f.eks, var en intens jobbeuke, der jeg virkelig vridde hjernen min for å få ferdig den ene eksamensmappa mi. Jeg ante ikke om jeg hadde svart på oppgava, jeg ante ikke om jeg hadde gjentatt meg selv hundre ganger eller bare fire, jeg ante nesten ikke hva jeg hadde skrivd om til slutt og jeg klarte ikke å tenke på noe annet enn norsk fagteori og norskdidaktikk. Så da hadde jeg vridd litt for mye og det var på tide å levere. Men selv om oppgaven var levert fortsatte hodet mitt å snurre rundt (innvendig asså). Og det gikk to dager før det ble rolig. Det var i går, og da gikk det opp for meg at jeg i dag skulle begynne på neste eksamensmappe, i pedagogikk... MEN! Og det er nå det fine kommer. Samtidig oppdaga jeg nemlig en annen ting. Hold dere fast...: Det er bare én måned til sommerferie!!! Det slo meg rett i fleisen der jeg satt i sofaen og klødde meg i hue over hvordan jeg skulle overleve neste uke. Uansett eksamener og mappeinnleveringer, så er det jamman sommer om en måned, og det er det ingen og ingenting som kan forhindre. Èn måned... det er jo kjempekort! Så med denne nye åpenbaringen forandret hele situasjonen seg i et øyeblikk, og jeg kan i dag sette meg ned å begynne å skrive med alt jeg trenger av overskudd og inspirasjon. Helt utrolig.
Og om ikke det var nok, så gikk det i dag opp enda et lys for meg. Etter to år, der jeg har grubla og fundert på hva jeg har gjort galt når jeg ikke har fått nettsidene jeg har laget på skolen til å fungere skikkelig, skjønte jeg det plutselig i dag når jeg våkna. Det var det første jeg tenkte da jeg lukka opp øynene i dag. Og jeg prøvde det, og det funka! Og det var ikke et minutt for tidlig! For det at jeg har skjønt akkurat det her, er avgjørende for om jeg får levert eksamensmappa mi til fredag eller ikke. Helt utrolig...
Motivasjonen og kunnskapen er altså på plass, så da er det bare å begynne å skrive! Og snart kan jeg slå av hjernen og legge meg strak på verandaen, som min kjære katt Rosso gjør på dette bildet... Vi er så like, jeg og han.
