Farvel, min gode venn sommeren

bestefar og jeg
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Nå er tiden for å si det. Jeg er klar. Huff, nei jeg er jo overhodet ikke det. Dette er fælt asså.. Men ok, det er bare å gjøre det, få det overstått. Det må gjøres uansett. Så nå kommer det altså, 1, 2, 3...

Sommeren er over.

Sånn. Der var det sagt. Det var ekkelt i magen å si det. Men noen ganger må man si sånne ting selv om man ikke vil. Bare for å klare å godta situasjonen og sette seg inn i den nye tilværelsen. Det er jo ikke noe man kan gjøre noe med uansett. Like greit å komme seg videre. Men denne sommeren har da virkelig vært fantastisk! En av de beste på så lenge jeg kan huske. Og det er jo noe å tenke på utover høsten. Snakk om å ha hatt sola på vår side a, vi som har vært på sør- og østlandet. Helt utrolig. Har ikke trengt å se på værmeldinga for å planlegge strandturer en gang. Bare å pakke badehåndkle og dra når man måtte ønske. Men det beste av alt om sommeren er likevel ikke soling og bading syns jeg, det er det at man får være så mye man vil sammen med dem man er aller mest glad i. Derfor la jeg ved dette bildet av bestefar og jeg som ble tatt på bursdagen min i sommer. Jeg har en fin familie. Og etter at jeg flytta hjemmefra tilhører familien min sommeren på et vis. Jeg elsker sommeren. Og det føles som om jeg i disse dager må si farvel med en god venn. Igjen... Men heldigvis treffes vi garantert igjen om et år. Og frem til den tid så skjer det masse bra da også, så jeg blir nok tatt godt vare på selv om sommeren har forlatt meg. Sees om et år da! Din venn for alltid, Isabelle.

Sukk...

Noe skummelt nærmer seg, vi slipper ikke unna.
Noe drastisk skjer så fort den mån'ten her er runda.
Jeg merker det på brygga, det er no' som ikke rimer.
Bare 3 kunder på hele 6 timer...

Tanker man gjør seg om sommeren

Det er mange nye sider av livet som blir bearbeida og reflektert rundt om sommeren. Man oppdager hele tida nye ting og man blir klokere. Noe jeg derimot ikke har blitt klok på i år, selv om jeg har prøvd, ja jeg har tenkt og fundert i timesvis, er hvorfor gamle mennesker bader med hatt og solbriller. Og ikke bare det, hvordan kan de bade så lenge? Vi må rett og slett se for oss en situasjon. Du er på stranda og hopper ut i vannet for en rask avkjøling. Mmm, godt og friskt. Samtidig smyger en eldre person seg sakte og umerkelig uti sjøen og legger på svøm. Med solbriller og hatt. Du legger merke til det, men sprer deg raskt utover fjellet igjen og lar tankene vandre mens solen tørker deg. Etterhvert når du har liggi og solt deg en god stund kjenner du at du begynner å bli så varm at pusten blir ujevn. Da skjønner du at du på nytt må ta deg et bad, men hva ser du da, jo, den samme brille- og hattbekledde personen svømmer fremdeles! Hva er det som skjer når man når en viss alder og skal bade? Glemmer man å ta av seg det man tilfeldigvis har på hodet? Og glemmer man å gå inn på land igjen? Og hvordan ble de så spreke? Jeg hørte om en mann som ble sett leggende på svøm av noen forbipasserende. Da de ikke så han komme tilbake ble de engstelige og ringte politiet. Mannen ble etterlyst, men uten grunn. Han hadde bare vært på svømmetur, en mil! Og sikkert med hatt og solbriller. Merkelig...