Studentjuice

hybelfolk
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Igår fant Joar, Mette og jeg ut at vi skulle prøve å lage noe i blendern min siden jeg ikke har brukt den på lenge. Vi fant en masse epler som måtte spises opp snart og en appelsin og masse isbiter. Dette knuste vi sammen til en smæsj. Det smakte nokså greit, men konsistensen var helt forferdelig ekkel så vi prøvde å putte oppi litt husoldningssaft. Smaken blei enda bedre, men ikke konsistensen. Vi putta så i en banan og smaken ble enda bedre, men ikke konsistensen. What to do! Et lyst hode fant ut at vi trengte en sil. For fruktjuicen vår var foreløpig altfor tjukk og skummete så den måtte presses på et vis. Et annet lyst hode fant ut at siden vi ikke hadde en sil, kunne vi bruke et kjøkkenhåndkle... Det ble så gjort, men jeg kan gjette på at dette ikke er en metode som ville vært godtatt av f.eks. det italienske juicemakerlauget. Her kan du selv la deg friste:




Lyst på juice? Smaken ble i og for seg vel bevart den, selv om noen av vårs nok vil mene at det smakte litt håndkle, men ingen hadde egentlig sånn fryktelig lyst på juice etterpå. Den ble likevel satt i kjøleskapet, for vi var så heldige at en i huset ikke hadde vært med på matlagingen... Og det man ikke har smakt, må man jo smake og det man ikke vet, har man ikke vondt av... Hehe

The gitar

the gitar
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Jeg bare måtte prøve den fantastisk kule gitaren til Aud Elisabeth! Selv om jeg syns min egen mørkebrune gitar også er ganske tøff må jeg innrømme at denne var i en egen klasse. Har aldri sett en så grønn gitar jeg. Utrolig kul! Akkurat sånn farge hadde vi forresten på en sofa hjemme da jeg var liten, en sofa jeg forøvrig var veldig glad i. Husker hvor trist det var å si farvel til den. Jeg lå på sofaen og gråt og sa at den kom til å få det bra også i sitt nye hjem. Kanskje det er nettopp denne traumatiske opplevelsen som gjorde at Aud Elisabeths gitar med en gang fikk min hengivenhet...

Bare sånn, hvis noen, kanskje..

Jeg har veldig enkel humor av og til og i dag er en slik dag. Jeg krever ikke at noen andre skal le av disse vitsene, men det gjorde faktisk jeg... De er egentlig skikkelig dårlige, men jeg har så lite å blogge om for tida så dere får bare bære over med meg. Men jeg lo faktisk. Jeg gjorde det.

Per: Vet du hva som er forskjellen på et blåbær og en elg?
Ole: Nei.
Per: Det var dumt, da kan du ikke bli med på blåbærtur.

Musa gikk på en liten tur en natt da den så en flaggermus. Den løp hjem og sa: Mamma, mamma! Jeg så en engel!

- I går tok jeg svangerskapstest. - Åh, var det mange vanskelige spørsmål?

- Pappa, er Gud mann eller kvinne, spurte guttungen.
- Begge deler.
- Er han svart eller hvit?
- Begge deler.
Gutten tenkte seg om før han spør:
- Er det Michael Jackson?

Mine dager er talte...

Jeg lurer på....
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Ofte kan man føle at man vet så lite om alt det som fins, også om det man kanskje burde ha visst noe om. Men da bør man jo heller tenke på alt det man faktisk vet med tanke på at man da man kom til ikke visste noe som helst. Og så kan man satse på at man som gammel og grå sannsynligvis vet så mye man burde vite fordi oppdagelsene kom underveis. For å stoppe meg selv i å bli altfor dyp, svevende og kronglete, drar jeg det hele ned på jorda med en enkel, liten historie om nettopp en slik oppdagelse jeg allerede har gjort her i livet. Håper den blir til ettertanke og lærdom for dere alle.

Vi kjørte bil på vei til bestemor og bestefar og jeg satt og tenkte på at jeg om noen dager ville fylle seks år. Fylle seks år. Dette var virkelig noe å filosofere over og jeg merka at en tanke plutselig slo meg... hvor lenge hadde jeg egentlig levd her på denne jorda? Hva betyr det egentlg at jeg er seks år...? Med en følelse av gjennombrudd i tanke og sinn spurte jeg ivrig mamma om det kunne være mulig at jeg hadde levd i seks år samtidig som det var nettopp det tallet jeg kom til å fylle om noen dager. " Ja, selvfølgelig" sa hu med en svært uengasjert stemme, nok uvitende om hvilket univers som nettop da åpnet seg i mitt unge sinn. Var det mulig... For et sammentreff! Jeg fylte seks år samtidig som jeg hadde levd i seks år. Ville det si at jeg fra nå av alltid kunne vite hvor lenge jeg hadde levd med den enkle metode å bare huske hvor gammel jeg var? For en oppdagelse! Så utrolig praktisk! Men... Hva med Malin? Gjaldt dette bare meg eller hadde jeg rett og slett løst en universal gåte? Det viste seg at Malin også kunne benytte seg av min nyoppdagete huskeregel. Jeg fant ut at hun hadde levd i fem år. Men som en ekte oppdager måtte resultatene av min forskning sjekkes om og om igjen før endelig stadfestelse, og på resten av veien til bestemor fant jeg ut at denne regelen faktisk, tro det eller ei, gjaldt for resten av slekta. Hver eneste en. Ja du vil kanskje ikke tro det, men den gjelder også for deg...