Lille Pettersen edderkopp...

spiderattack
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

I huset jeg bor i tar vi veldig vare på hverandre og er i grunn bare opptatt av at alle andre har det best mulig. At jeg er riv ruskende redd (snakk om bokstavrim!) for edderkopper, har naturligvis blitt oppdaga, og jeg er nå omhyggelig (om enn aldri så ufrivillig) plassert godt inn under mine medbeboeres omsorgsfulle vinger. Joars forsøk på mental hjernevasking av typen: " Si etter meg: Jeg heter Isabelle Pettersen og er ikke redd for edderkopper", sammen med grove løgner om at det er edderkopper i umiddelbar og faretruende nærhet, skal visstnok være bra for meg. Siste bidrag er denne t-skjorta som Stine kjøpte til meg i går. Etter en noe skeptisk førstereaksjon, følte jeg meg etterhvert presset til å ta den på av Stines bedende øyne som bragte frem samvittigheten i meg. "Det var jo tross alt en gave...". Så nå er prosessen i gang; Edderkoppfobien skal vekk. Det er fryktelig slitsomt, men om det viser seg at det faktisk er mulig å gjennomføre det her, så er det jo verdt det. Men bare så ingen skal tro noe annet: Jeg liker det ikke!

Vinteren

I dag sitter jeg under ullteppet med rennende øyne og hodet fullt av forkjølelse. Halsen er vond, kjøleskapet er tomt og det er kaldt og langt bort til butikken. Jeg har i grunn ett og annet å gjøre opp med denne årstida. Den ypper seg og gir seg liksom aldri før den kastes på dør. Våren nærmer seg sikkert, truende varm og nydelig. Vinteren kjører derfor alle krefter inn på det sterkeste kortet, februar, mens den enda har overtaket. Et maktovergrep er nettopp det denne forkjølelsen er. Men jeg kan slå tilbake, ikke tro noe annet, har f.eks. nettopp laget meg en kopp nydelig nescafe med sjokoladesmak og sitter faktisk her og nyter livet. På trass vel og merke, men likevel. Det er riktignok ikke så mye jeg smaker av denne nydelige kaffen, og det er også bare så vidt jeg ser den fine utsikten gjennom alle tårene, men jeg kan i hvert fall skimte at sola skinner fra blå himmel og at snøen kler hele verden i et hvitt dempende, beroligende slør. Det er faktisk veldig fint og koselig. Litt trøstende og oppmuntrende egentlig. I grunn helt nydelig....

Så det jeg ville si var altså, nyt vinteren når den er her, mens vi ennå har fire årstider. Nå går jeg på butikken.