Lille Pettersen edderkopp...
I huset jeg bor i tar vi veldig vare på hverandre og er i grunn bare opptatt av at alle andre har det best mulig. At jeg er riv ruskende redd (snakk om bokstavrim!) for edderkopper, har naturligvis blitt oppdaga, og jeg er nå omhyggelig (om enn aldri så ufrivillig) plassert godt inn under mine medbeboeres omsorgsfulle vinger. Joars forsøk på mental hjernevasking av typen: " Si etter meg: Jeg heter Isabelle Pettersen og er ikke redd for edderkopper", sammen med grove løgner om at det er edderkopper i umiddelbar og faretruende nærhet, skal visstnok være bra for meg. Siste bidrag er denne t-skjorta som Stine kjøpte til meg i går. Etter en noe skeptisk førstereaksjon, følte jeg meg etterhvert presset til å ta den på av Stines bedende øyne som bragte frem samvittigheten i meg. "Det var jo tross alt en gave...". Så nå er prosessen i gang; Edderkoppfobien skal vekk. Det er fryktelig slitsomt, men om det viser seg at det faktisk er mulig å gjennomføre det her, så er det jo verdt det. Men bare så ingen skal tro noe annet: Jeg liker det ikke!
6 kommentarer:
Du er ikke redd for edderkopper isabelle, du er ikke redd for dem....
Kul t-skjorte! Ehm, jeg er redd for fisk (les: fish bone).
Det er vel greit å være litt trena til du kommer hjem, tenker jeg....klem K
Eeeeh...vil bare si at de er her ...ALLEREDE!! Er det mulig?? Er det virkelig helt slutt på vinter og slike små dyrs dvaler? ja, det er du som har biologi som fag jenta mi. Men, det må jeg si...den var liten...bare en unge igrunn:)og, jeg lot den ikke få anledning til å vokse seg stor:)
Mamzen
Jeg er stolt av deg, Bell.
Hva skjer a Bagheera?
Ingenting Tingeling.
Ikke en dritt Brad Pitt.
Det skjer no snart Petter Smart.
Er du dum, Ole Brumm?
Legg inn en kommentar