Jeg prøver så godt jeg kan

sunset in my town
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Du lurer kanskje på hvorfor bloggen min plutselig har farger som ikke passer sammen og bilder som bare nesten får plass i ramma si? Jeg kan si deg hvorfor... Eller, nei det kan jeg forresten ikke. For jeg skjønner ikke hvorfor selv. Så der blei du snytt for det svaret. Men det blir hvertfall forandring her! Og det trengs av og til, samma åssen det blir. Jeg er litt sånn at jeg må ordne og fikse ting for tida. I dag har jeg feks mala peisen. Et enkelt strøk med en malerulle og vips! Nydelig hvit peis som er kjempeklar til å pyntes til jul. Om alt bare lot seg fikse så enkelt som en skitten, stearinbelagt peis.

Vel, nytt for dagen er en sitat-greie i høyre margen her, som skal oppdateres og byttes ut med jevne mellomrom, og det viktigste av alt, en firkant som du må bruke pila og stemme i for å fortelle hva du syns om forskjellige ting. Den skal også byttes ut og oppdateres med nye spørsmål etterhvert. Kom igjen og stem a! Det er så gøy at:) Særlig for meg egentlig. (Liker ikke å legge ut poster uten bilde, så selv om dette bilde er fra utsikten fra den gamle leiligheten til Kristin og Torvald og ikke har noe med denne posten å gjøre, så la jeg det jammen med likevel.)

Hei du!

Jeg prøver å lage meg et litt nytt utseende på bloggen her, så vær gjerne tålmodig mens jeg prøver å finne ut av feks åssen jeg skal få fjerna den stygge mintfargen nederst til høyre på sida. Takk ska'ru ha!

Er det noen hjemme?

morningcoffee
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Ja jeg er hjemme! Og det er vanskelig å dra tilbake når du først har kommet hjem, det kan jeg fortelle dere. Jeg sitter liksom fast her på stolen med kaffikoppen lett tilgjengelig og den lokale avisa ved siden av meg. Det er egentlig en skikkelig dårlig avis, men det betyr ingenting. Vi har liksom vært gjennom så mange morgener sammen opp gjennom årene at det på sett og vis var interessant å lese annonsen i dag om swingkurset som finner sted i Skien i morra. Ellers kan jeg si at det regner ute og at det bare er hyggelig. Regn er såå mye hyggeligere på østlandet enn noe annet sted sikkert i hele verden.

Hvis dere lurer på hva man gjør når man er hjemme aleine og alle andre er ute av huset og opptatt med sitt, så skal dere bare vite at jeg ikke sitter her og driver dank. Jeg står opp tidlig og kjører folk dit de måtte ønske, enten det er skole eller jobb. Så jobber jeg med enten mine egne skoleoppgaver eller mamma sine. Hun holder for tiden på å samle inn et herbarium som jeg har blitt revet med i og hun skriver en biologioppgave om Norges frosker og deres opphav som jeg, med min brennende interesse for både fine og stygge dyr, ikke klarte å holde fingrene vekk fra. Så jeg har nok å gjøre ja! Jeg maler også dører og lister i huset og sager ned trær i hagen.

breakfast
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Og jeg har forresten vært på besøk i Bergen hos noen av de jeg kjenner der. Og det var hyggelig det! Har lagt ved et bilde av frokosten jeg fikk av min gode venn Heidi. Jeg fikk altså hjemmefiska sjøkreps og reker rett fra båten og det er det virkelig ikke hver dag man får! (Hvis dere lurer mer på hvilken båt krepsen var fra, sjekk bloggen til heidi som jeg har link til på sida her!)

Så, for de av dere som var så inderlig interessert i hva jeg driver med om dagen, nå vet dere det. Og for dere andre som egentlig ikke brydde dere så fryktelig, jammen vet dere det ikke dere også. Og det er dere sikkert litt glad for hvis dere kjenner orntli etter...

Hva er de siste tre ordene i dette innlegget?

Jeg sitter på en nesten myk sofa med en vegg av glass på min høyre side. Gjennom den har jeg full oversikt over det som skjer ute. Jeg ser bl.a. fjell som fører blikket mitt opp mot en klar, blå himmel. Sola er på vei ned og gir et behagelig, beroligende lys mot fjellet. Det jobber noen få menn ute, med oransje arbeidsdress. Inne er det ganske stille. Det er så vidt jeg hører noe som helst fra de tolv menneskene som sitter ved hver sine små bord rundt meg. Litt klirring i en gaffel, noen blar i en bok, en telefon ringer, en avis. Og der er det noen som rører på seg og...... finner fram en bok ja, akkurat som de fleste andre her asså. Ikke mer spennende enn det. Langt i bakgrunnen hører jeg en tv som viser en barnefilm. Jeg synes jeg hører stemmen til Håvard Bakke som en av figurene i filmen. Noen går forbi. Koffertene deres bryter stillheten der de lager den lett gjenkjennelige lyden når hjulene går fra den ene flisa i gulvet til den neste. Plutselig kommer det en hel gjeng med folk. Og så blir det stille igjen. På bordet foran meg ligger den nye pocketboka jeg nettopp kjøpte meg sammen med en nesten tom colaflaske, et helt tomt crispopapir og en plastpotterose på en rutete duk. Boka heter "A long way down" av Nick Hornby. Jeg ante ikke hvilken bok jeg skulle ta, men jeg måtte ha en eller annen for å få tida til å gå. Jeg valgte denne boka i grunn mest fordi Johnny Depp anbefalte den på baksida, hvis jeg skal være ærlig. Og det skal man jo. Til slutt ligger tegneblokka mi her som i skrivende stund fylles med ord som beskriver plassen jeg er på akkurat nå. Jeg har sitti her i tre timer og det er enda en time igjen før...