Hva er de siste tre ordene i dette innlegget?

Jeg sitter på en nesten myk sofa med en vegg av glass på min høyre side. Gjennom den har jeg full oversikt over det som skjer ute. Jeg ser bl.a. fjell som fører blikket mitt opp mot en klar, blå himmel. Sola er på vei ned og gir et behagelig, beroligende lys mot fjellet. Det jobber noen få menn ute, med oransje arbeidsdress. Inne er det ganske stille. Det er så vidt jeg hører noe som helst fra de tolv menneskene som sitter ved hver sine små bord rundt meg. Litt klirring i en gaffel, noen blar i en bok, en telefon ringer, en avis. Og der er det noen som rører på seg og...... finner fram en bok ja, akkurat som de fleste andre her asså. Ikke mer spennende enn det. Langt i bakgrunnen hører jeg en tv som viser en barnefilm. Jeg synes jeg hører stemmen til Håvard Bakke som en av figurene i filmen. Noen går forbi. Koffertene deres bryter stillheten der de lager den lett gjenkjennelige lyden når hjulene går fra den ene flisa i gulvet til den neste. Plutselig kommer det en hel gjeng med folk. Og så blir det stille igjen. På bordet foran meg ligger den nye pocketboka jeg nettopp kjøpte meg sammen med en nesten tom colaflaske, et helt tomt crispopapir og en plastpotterose på en rutete duk. Boka heter "A long way down" av Nick Hornby. Jeg ante ikke hvilken bok jeg skulle ta, men jeg måtte ha en eller annen for å få tida til å gå. Jeg valgte denne boka i grunn mest fordi Johnny Depp anbefalte den på baksida, hvis jeg skal være ærlig. Og det skal man jo. Til slutt ligger tegneblokka mi her som i skrivende stund fylles med ord som beskriver plassen jeg er på akkurat nå. Jeg har sitti her i tre timer og det er enda en time igjen før...