Mine dager er talte...
Ofte kan man føle at man vet så lite om alt det som fins, også om det man kanskje burde ha visst noe om. Men da bør man jo heller tenke på alt det man faktisk vet med tanke på at man da man kom til ikke visste noe som helst. Og så kan man satse på at man som gammel og grå sannsynligvis vet så mye man burde vite fordi oppdagelsene kom underveis. For å stoppe meg selv i å bli altfor dyp, svevende og kronglete, drar jeg det hele ned på jorda med en enkel, liten historie om nettopp en slik oppdagelse jeg allerede har gjort her i livet. Håper den blir til ettertanke og lærdom for dere alle.
Vi kjørte bil på vei til bestemor og bestefar og jeg satt og tenkte på at jeg om noen dager ville fylle seks år. Fylle seks år. Dette var virkelig noe å filosofere over og jeg merka at en tanke plutselig slo meg... hvor lenge hadde jeg egentlig levd her på denne jorda? Hva betyr det egentlg at jeg er seks år...? Med en følelse av gjennombrudd i tanke og sinn spurte jeg ivrig mamma om det kunne være mulig at jeg hadde levd i seks år samtidig som det var nettopp det tallet jeg kom til å fylle om noen dager. " Ja, selvfølgelig" sa hu med en svært uengasjert stemme, nok uvitende om hvilket univers som nettop da åpnet seg i mitt unge sinn. Var det mulig... For et sammentreff! Jeg fylte seks år samtidig som jeg hadde levd i seks år. Ville det si at jeg fra nå av alltid kunne vite hvor lenge jeg hadde levd med den enkle metode å bare huske hvor gammel jeg var? For en oppdagelse! Så utrolig praktisk! Men... Hva med Malin? Gjaldt dette bare meg eller hadde jeg rett og slett løst en universal gåte? Det viste seg at Malin også kunne benytte seg av min nyoppdagete huskeregel. Jeg fant ut at hun hadde levd i fem år. Men som en ekte oppdager måtte resultatene av min forskning sjekkes om og om igjen før endelig stadfestelse, og på resten av veien til bestemor fant jeg ut at denne regelen faktisk, tro det eller ei, gjaldt for resten av slekta. Hver eneste en. Ja du vil kanskje ikke tro det, men den gjelder også for deg...
Vi kjørte bil på vei til bestemor og bestefar og jeg satt og tenkte på at jeg om noen dager ville fylle seks år. Fylle seks år. Dette var virkelig noe å filosofere over og jeg merka at en tanke plutselig slo meg... hvor lenge hadde jeg egentlig levd her på denne jorda? Hva betyr det egentlg at jeg er seks år...? Med en følelse av gjennombrudd i tanke og sinn spurte jeg ivrig mamma om det kunne være mulig at jeg hadde levd i seks år samtidig som det var nettopp det tallet jeg kom til å fylle om noen dager. " Ja, selvfølgelig" sa hu med en svært uengasjert stemme, nok uvitende om hvilket univers som nettop da åpnet seg i mitt unge sinn. Var det mulig... For et sammentreff! Jeg fylte seks år samtidig som jeg hadde levd i seks år. Ville det si at jeg fra nå av alltid kunne vite hvor lenge jeg hadde levd med den enkle metode å bare huske hvor gammel jeg var? For en oppdagelse! Så utrolig praktisk! Men... Hva med Malin? Gjaldt dette bare meg eller hadde jeg rett og slett løst en universal gåte? Det viste seg at Malin også kunne benytte seg av min nyoppdagete huskeregel. Jeg fant ut at hun hadde levd i fem år. Men som en ekte oppdager måtte resultatene av min forskning sjekkes om og om igjen før endelig stadfestelse, og på resten av veien til bestemor fant jeg ut at denne regelen faktisk, tro det eller ei, gjaldt for resten av slekta. Hver eneste en. Ja du vil kanskje ikke tro det, men den gjelder også for deg...
8 kommentarer:
Du var virkelig lur som 6- åring, Isabelle! Må si jeg ble imponert nå.. :)
Nekter jeg å tro!Jeg har ikke levd i 21 år, har jeg vel????? Har jeg det? Neeeeiiiii, det nekter jeg å godta! For noe tull.. Pfft... Trodde du var smart nå, hæ? :p
Så skjønn du va...
Åååh... Panikk!! Da har jeg søren meg levd i snart 22 år... Hmm... Begynner å dra på åra nå... ;)
du er bare fantastisk du...
Nydelig å god var du da, og nydelig og god er du nå også, faktisk en av de fineste personene jeg vet om. Tenker mange rare fine tanker og bare gode ting om andre. Har mye å lære av deg Isabelle!! Klem K :)
du må vel vere den søtaste og kulaste personen i verden bell :)
Ja, det var nok en stor oppdagelse for deg den dagen:) Det er nå, de siste årene jeg har fått noen oppdagelser.....Det er helt tydelig at jeg som mor IKKE alltid forsto hva som skjedde inni ditt vakre lille hode. Det var jo som jeg sa, en selvfølge for meg....Denne episoden er bare en av en laaang rekke.Godt du opplevde det som en seier og et realt gjennombrudd, tiltross for mitt manglende engasjement:)Klem mamzen
Legg inn en kommentar