Tålmodighetens prøve

Jeg tror jeg nevnte her tidligere i en post de fantastiske fordelene ved å leve i den digitale, opplyste verdenen som vi gjør idag. Jeg tror imidlertid at jeg glemte å nevne de generelle bakdelene ved dette livet. Nemlig at mac'en min fortsatt er til reperasjon! Jeg leverte den inn et par uker før påske og begynner nå å bli desperat. Jeg fikk den riktignok tilbake i forrige uke med stor tro på at den var god som ny. Da den ikke virka i det hele tatt forstod jeg at det var feil. Så jeg har nå levert den inn igjen og venter fortsatt på å få tilbake det nettsurfende livet jeg har vendt meg så til. I tillegg har jeg nå gått i flere uker uten ipod'en min fordi min kjære søster klarte å ta med seg ledningen som trengs for å lade den opp til barcelona. Hva skal jeg vel gjøre uten musikk på øret!?

Jeg merker at jeg høres fryktelig bortskjemt og utakknemlig ut når jeg leser over det jeg til nå har skrevet, noe som fører meg til det avsluttende punktet i denne posten...

Så utrolig fint at jeg har absolutt alt jeg trenger og at det faktisk går an å levere inn en ødelagt mac til reperasjon helt gratis. Og mamma sender ledningen til meg i posten i løpet av de nærmeste dagene. Livet smiler og det er forresten vår.