mandag, april 11, 2005

Bergen er ikke et sted for bilister, hvertfall ikke for østlendinger...

Igår var jeg på et sted som heter Gullbotn, et lite stykke fra Bergen. Jeg kjørte bil for første gang på lenge her borte på vestlandet og for de som kjenner meg, blir det nok ikke en overraskelse å få høre at retningssansen min skapte problemer igjen...

Det gikk helt greit da jeg skulle kjøre bort, så jeg tenkte at hjemveien sikkert skulle gå like smertefritt. Det var der jeg tok feil gitt. Jeg kom meg riktignok til Bergen, men plutselig kjente jeg meg ikke igjen lenger. "Hurtigruta" stod det på et skilt. Jaha, her har jeg da virkelig aldri vært, tenkte jeg og kjørte videre i stor tro på at jeg snart endte opp på Danmarksplass likevel. Men så lett slapp jeg ikke unna. Lyskryss på lyskryss, høyre, venstre, magefølelsen min svikta fullstendig og til slutt skjønte jeg ikke hvilken retning noe som helst var. Jeg var fanga i en eneste stor labyrint. Alle som har kjørt i bergen sentrum vet hvor masse lyskryss det er og hvor mange enveiskjørte gater det finnes som leder ut i andre enveiskjørte gater. Enten havna jeg på en blindvei eller så var jeg på vei dit jeg begynte. Og som om mine reduserte retningsferdigheter ikke var nok i dette kaoset var det i tillegg byggingsarbeid overalt så det var omkjøringsskilter over det hele. Og det regnte i bøtter så vindusviskerne gikk på full fres som en sånn ekstra stressfaktor. Som dere skjønner tok dette sin tid. Jeg vet faktisk ikke hvor lenge jeg kjørte rundt der inne, men det tror jeg er like greit, for da slipper jeg å fortelle det til dere...

Etter et par forsøk feil vei i enveiskjørte gater og sånn (ikke med vilje asså) endte jeg da til slutt opp dit jeg skulle. Til min store glede og befrielse. Men det morsomme i denne historien er jo at bilen jeg kjørte var en av Jesus-bilene til menigheten. Også er det sånn at etter bruk skal man skrive hva slags oppdrag man har vært på og hvor mange kilometer man har kjørt... Det slo meg da jeg skreiv dette ned at folk fra Bergen nok kom til å bli overraska over hvor langt det egentlig er til Gullbotn for en østlending.

4 kommentarer:

Heidi sa...

HA HA HA! Jeg kjenner meg igjen...

Freddy sa...

Heisann!
En hilsen fra en Bergenser; tja nå skal vi se da, det du sier om Bergen og slikt er jo forsåvidt rett, men om en ikke har god nok stedsans (ikke nødvendigvis deg Isabelle!), så kan det bli en lang reise, og en litt "håpløs" biltur, men er det noe du skal tenke på Isabelle, så må det jo være at du ikke kjører så ofte i gatene her i Bergen eller på Vestlands-veiene. Er man ikke kjent i Bergen, gå heller noen turer og bli kjent i gatene først og deretter utforsk Bergen By ;)
Jeg håper at du hadde en opplevelsesrik tur da, uten om stressfaktorer som; bygningsarbeid og regn...

Sist men ikke minst vil eg si;
Jeg ler ikke av deg, men ler forhåpentligvis med deg Isabelle ;) du er meg en god en!

Anonym sa...

Sånn kan det gå Isabelle!
Du er kanskje på grensa til å vere verre enn Sunniva...
Lurer på korleis det hadde gått om me skulle funne vegen til ukjent plass i lag. Eg veit ikkje skilnad på korkje høgre eller venstre, og du kjører feil uansett..
jaja, kan ikkje vere perfekt på alle områder...
- Ingrid

Sunniva Erlandsen sa...

Ingrid! Hvilke onde rykter er det du sprer om retningssansen min?
Forresten Isabelle, ikke fortvil, mang en sjåfør har kjørt seg fast i Bergen sentrum.