Oooops, der var jeg visst lærer.

Nå er jeg ferdig med to uker med praksis og har lært masse og gjort en hel del oppdagelser. Det har vært veldig rart å stå på motsatt side av kateteret enn det jeg har gjort nå i så mange år. Og med en gang man står der foran tavla, er man lærer. Enkelt og greit. I elevenes øyne skal det ikke mere til, de gjør faktisk det jeg sier og behandler meg som om jeg skulle være hvilken som helst lærer. Og jeg bestemmer faktisk. Det er rart å spille en helt ny rolle for første gang. Mye å lære og mye nytt å tenke på. Men noen sider av denne nye rollen kommer merkelig naturlig og trenger egentlig ikke å læres i det hele tatt. "Alle se på meg!", " "Legg ned blyanten og følg med på tavla!", "Jeg snakker ikke før alle er stille!" "Nå kommer det flere beskjeder så nå er det viktig at alle følger med." Disse velkjente ordene kommer faktisk ut av min egen munn...