Jeg må bare si det. Jeg er stolt av meg selv!

Alle dere som kjenner meg godt skjønner nok hvor store skritt jeg har tatt i det siste når dere leser dette. Jeg studerer jo som kjent biologi og har i den anledning feltkurs for tida. Vi samler innsekter og andre små kryp ute i skog og mark og så artsbestemmer vi dem på laben etterpå. Ganske gøy kan jeg fortelle! Men nå kommer det store... Idag hadde lærern min nemlig med seg en av dyrevennene sine på laben for å få retta opp en del misforståelser de fleste av oss har fått inn i hodet. Han ville vise oss at det åttebeina, lille hårete dyret han hadde i hånda slett ikke var farlig for oss mennesker. Så gjett hvem som idag endte opp med å ha nesa si en halv meter fra en sprell levende tarantella?! Gi meg gjerne en liten applaus der du sitter for det hadde jeg nemlig aldri tort for bare noen måneder siden. Da hadde jeg holdt meg laaangt unna. Men nå har jeg bestemt meg for å bli kvitt denne edderkoppfobien min skjønner dere. De er jo ikke farlige en gang. Det finnes ca 38.000 arter i verden og bare 20 av dem er giftige for oss og bare et par av dem er så giftige at vi kan dø av det. Så nå vet dere det! Likevel torte jeg ikke å ta på edderkoppen idag da. Blir fortsatt litt uvel i magen av å se på'n. Kanskje jeg tør neste gang, eller neste gang der igjen. Kanskje... Eller kanskje ikke egentlig. En gang...

Back again!

Ok, først en liten innrømmelse... Ikke fullt så sjarm med det vepsestikket lenger. Klør så jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg! Var ute og spiste igår, men klarte ikke å sitte stille så jeg måtte forlate bordet for å prøve å ta kontroll over den venstre foten min. Men etter enda flere desperate fotangrep i løpet av natten skjønner jeg nå at jeg ikke kommer noen vei, stikket har tatt komandoen. What to do...!?! Uansett, idag drar jeg tilbake til Bergen. Har hatt to fine uker hjemme nå, så nå satser jeg på tre fine uker i vestlandets hovedstad. Så er det ferie!:) Hurra!

Årets første vepsestikk

Idag tordner og regner det, men gårsdagen kan derimot oppsummeres med disse ordene: Sol, varme, is, grilling, bading og årets første vepsestikk... Disse velvalgte ordene kan riktignok bare beskrive siste delen av dagen, men siden det er det eneste jeg husker fra igår, er det også det eneste dere får... Både Malin og jeg blei stikki faktisk. Men makan til sjarm da:) Man må passe seg når man løper barbeint på grasset!

Eksamen snart

Lesing
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Voldsomt med sånne eksamensposter rundt omkring på bloggene for tida. Tenkte jeg måtte hive meg på bølgen. Pluss at jeg følte presset etter at Kristin som har ferie gjerne ønsket at jeg skulle oppdatere snart. Hardt med ferie asså!:) Kos deg videre Kristin! Det er deg vel unt. Vel, jeg satt og leka litt med kameraet mitt mens jeg så på tom og jerry på tv en dag. Og nå som eksamen nærmer seg la jeg merke til at jeg midt i all lesinga ligner litt på den gule fuglen der med den store boka...

Brillefine!

brillefin malin
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Det er viktig i alle situasjoner å ha det riktige utstyret med seg. Oftest er det avgjørende for resultatet. En dukkert i det blå er intet unntak, riktig utstyr må være på plass! For at sommerfølelsen skal bli opptimal og badeturen bli en suksess er man derfor avhengig av et par kule solbriller:) Hvor mye hadde ikke disse to bildene synki i sommerverdi hvis solbrillene var av?

Sommern er her!!!

brillefin isabelle
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Måtte bare dele litt sommerstemning med dere alle. Litt for min egen del også siden jeg leser til eksamen, det regner idag og det er ganske kaldt. Helga før 17.mai derimot var det ganske varmt her på østlandet. Jeg klarte å få meg litt etterlengtet farge på huden (litt rødere farge enn planlagt riktignok..) og jeg tok mitt første bad i sjøen i år! Malin og jeg avsutta en flott sommerdag med et forfriskende bad på stranda. Det var så kaldt at du mista pusten når du dukka under, men etterpå... Tulla inn i et badehåndkle på stranda med tærne lekende i varm sand, da var livet ganske så fantastisk. Bare så dere vet det...

Uttrykk fra grenland

En flott 17.mai har det vært! Sola skinte og alt var såre vel. Jeg var også så heldig å få tak i et eksemplar av årets russeavis der de i en liten artikkel hadde oversatt noen språklige uttrykk fra lokalmiljøet. Jammen kjente jeg meg ikke igjen og det gikk nok en gang opp for meg at språket mitt til en viss grad har blitt penere etter at jeg flytta til Bergen. Her er hvertfall et lite språkkurs til alle interesserte eller litt gøy for vårs som bor her i grenland og bambleskævvenområdet.

Fra grenlandsk til vanlig norsk

Fåsjempel = For eksempel
Snaruatta = Hvordan (åssen) har du hatt det da?
Takkskarua = Takk skal du ha
Etlaant = Ett eller annet
Fnisa = Få en is da
Snærikka? = Hvordan (åssen) er det ikke da?
Sruvæmut? = Skal du være med ut?
Eruska? = Hva er det du skal?

Et lite, men nyttig lynkurs vil jeg tro.

Spis is og vær glad!

Snø på fjellet
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Takk til alle som har vært med på isdebatten. Godt å se at det var et tema som engasjerte! Men jeg må nok bare, som et resultatet av det diskusjonen her antyder, godta at folk har forskjellige meninger om hvilken is som er best. Jeg innser nå at dette heller kanskje ikke er det viktigste i verden og har bestemt meg for å bare ønske alle en fantastisk fin isspisende 17.mai. Kos dere alle mann! Samme åssen is dere spiser til og med!:) Må si at kroneis med sjokolade fra diplom-is er en god kandidat på en slik dag, sånn hvis noen trengte et tips bare... Når vi nå avslutter denne diskusjonen på en så fredfull og fin måte føler jeg det passer med noe like kaldt som is sånn helt på slutten. Her er et bilde jeg tok på vei over haukeli i forrige uke. Er ikke Norge et fint land kanskje?! Spis is og vær glad folkens!:)

Egentlig unødvendig å ta opp dette...

Men jeg har faktisk flere ganger i det siste blitt tvunget til å diskutere hva som er best av disse to tingene. Det skulle jo ikke vært nødvendig, ja det er jo helt utrolig at det skal være noe å diskutere i det hele tatt siden den ene av partene er så overlegen, men jeg har etter å ha tenkt en del på dette og spurt folk forstått at dette faktisk er et tema. Selv om jeg vet at jeg har alle de gode korta i min hånd føler jeg meg likevel på litt utrygg grunn her... For det ser nemlig ut som om vestlendinger av en eller annen grunn ikke er enige med meg. Jeg skjønner ikke hvorfor og håper jo jeg tar feil. Det har sannsynligvis bare med tilfeldigheter å gjøre. Men nå er dette hvertfall den avgjørende testen, og jeg håper at så mange som har en mening om dette vil delta så jeg slipper å ha denne diskusjonen med noen igjen. (Vet at Jostein hadde en lignende test på bloggen sin for en stund siden, men dette var likevel nødvendig for oss alle å ta opp.) Jeg skal selvfølgelig holde meg utenfor og ikke legge noen føringer for noen.

Hva er best: Diplom is (mmm....) eller Hennig Olsen (æsj) ?

David

David og jeg
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Det er ikke alle som har en så fin bror som jeg har skal jeg si dere. Han var konfirmant på søndag og var så fin i dress og greier atte... Det var en skikkelig fin fest! Og det beste av alt var at David var kjempefornøyd med alt som hadde skjedd, og det var jo målet med det hele. Han holdt derfor en knakende fin tale på slutten av festen og viste tydelig sin takknemlighet. Vi var stolte av han og han var stolt av oss og i bilen på vei hjem, slitne etter en lang dag, blei vi alle rett og slett enige om at vi var jammen meg en fin gjeng! (Ps: jeg har ikke blader i håret på bildet, men det står en blomst rett bak huet mitt...)

Den er tilbake!

glising på gang
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Mac'en min kom helskinna fra det! (les forrige post) Den er hjemme igjen! Fantastisk, det er jo til å glede seg over. De blei ferdige med den igår, og etter at jeg hadde strevd meg gjennom regn og søle for å rekke butikken før den stengte, kunne jeg igjen holde den lille, hvite perla av en datamaskin i armene. Og det var jammen godt jeg rakk det, for idag skal jeg hjem til østlandet en tur og mac'en må bli med. David, broren min skal konfirmeres i helga og da skal min kjære, hvite medarbeider stå for en del av underholdninga på festen. Og med en ekstra frisk og sprek mac i aksjon blir nok det hele så vellykka som de går an tenker jeg!

Adskillelse i et vennskap...

Min kjære mac måtte leveres inn til et lite sykehusopphold her igår. Den var ikke helt frisk. Bråka fælt og ville ikke slutte med det. Hørtes ut som om noe satt fast i halsen. (Kan ev ha vært en defekt vifte...). Merka at den har hangla litt og vært sliten i det siste. Til slutt var det ikke lenge den orka om gangen før den slo seg av helt uten forvarsel. Stakkars liten ting... Hvertfall så må jeg klare meg uten min gode venn i opptil flere dager, hvem vet hvor lenge egentlig. Og det er ikke så lett skal jeg fortelle. Vi har opp igjennom det siste året fått et godt og nært vennskap og det her blir med unntak av en sydenferie ifjor sommer, den lengste perioden vi er fra hverandre. Jeg håper bare at de syke delene som sannsynligvis må skiftes ut allerede finnes på sykehuslageret, ev at det straks dukker opp en passende donor. Det har seg nemlig slik at mye hadde vært enklere om jeg hadde hatt mac'en i fanget i dagene som kommer. Men jeg har stor tro på at det blir et kort sykehusopphold for min gode venn og at symptomene virka verre enn selve skaden. Kommer med nærmere rapport når vi igjen er gjenforent.

Våren er her og batteriene lades opp

Frø på gang
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Nå er det vår nå! Så vår som det går an å bli. Det er så deilig når det bare spirer og gror rundt deg på alle kanter, spretter fram alt mulig. Også går det så fort at du nesten kan høre at skuddene på trærne bretter seg ut til blader. Den siste uka har vært som en eneste stor oppladning av energilageret mitt. Er vel sånn de fleste føler det nå for tida. Rart hvordan sola, varmen, lyset og alt som skjer i naturen bare gjør at allting går litt lettere. Litt sånn Brelettreklame følelse. "Taralalalalalala, taralalalalalala..."

Bare hopp over å lese dette, alle som ikke er interessert i ekle ting jeg må gjøre på laben

Idag har jeg vært på laben igjen. Dissekert litt av hvert kan man si. Bl.a. en mark på ca 20 cm som til vanlig holder til på et mørkt lite sted langt bak på kua... Det var kanskje ikke informasjon dere alle var interessert i, men jeg følte bare jeg måtte fortelle det til noen. Jeg går ut fra at markene vi fikk utdelt på laben var avla opp (håper inderlig det!) og ikke kommer fra skumle steder, men likevel var det med veldig liten entusiasme at jeg begynte å pirke og kutte borti dette lille krypet, særlig siden vi ikke fikk hansker og lukta var svært lite innbydende. Til dere som leste tidligere om rottedisseksjonen min, la meg fortelle; dette lukta verre! Nok om marken, så veldig mye interessant var det virkelig ikke å finne der. Så det var med stor glede jeg begav meg over på neste oppgave, disseksjon av O-skjell (ser ut som veldig store blåskjell). Det lukta parfyme i forhold og var langt mer kjent og ufarlig stoff å pirke i. Fascinerende dyr. Jeg blei faktisk i ganske så godt humør der jeg satt med skjellgørr over det hele (og alle marker ute av syne...). Lærte faktisk at skjella har en fot. Det syns jeg var litt morsomt... bare én fot da, så de må hinke.

Honning

Honning
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

I det siste har jeg av en eller annen grunn kommet til å snakke med folk om honning. Kanskje fordi jeg har spist mye honning i det siste... Det viser seg hvertfall at de fleste jeg prater med ikke liker dette fantastiske produktet som smaker reint himmelskt. I tillegg kommer det rett fra selveste naturen og det kan også skryte på seg en lang historie med kontakt med diverse kjente personer. Får jeg bare nevne Samson som spiste honning fra en løveskrott og ikke minst vår alles gode venn fra hundremeterskogen, Ole Brumm. Han og jeg deler rett og slett denne forståelsen av hva godt litt honning kan gjøre for kroppen. Ellers håper jeg likhetene mellom Ole og jeg stopper der og velger å avslutte dette innlegget med noen sitater fra vårt kloke, lille gule hode...

"Tenk om et tre veltet og vi var rett under det?" sa Nasse Nøff.
"Tenk om det ikke veltet," sa Brumm, da han hadde tenkt seg om en stund.

"Brumm," sa Sprett vennlig, "du har ikke mye forstand."
"Nei, jeg vet det," sa Ole Brumm beskjedent.

"Når du våkner om morgenen, Brumm," sa Nøff etter en lang stund, "hva er det første du da sier til deg selv?" "Jo," sa Brumm, "jeg sier: Mon tro hva jeg får å spise til frokost? - Hva er det første du sier, Nøff?" "Jeg sier: Jeg lurer på hvilke spennende ting som kommer til å hende i dag," svarte Nøff. Brumm nikket tankefullt. "Det er omtrent det samme," sa han.

Fotballnytt

Idag, som hver onsdag, sparka jeg fotball sammen med det fremadstormende laget vårt. (Vi er en kjerne på 3-4 jenter + diverse nye som stadig blir med når de kan.) Det går framover! Manager Sunniva, trener Eva Marie og meg selv, laglederen har stor tro på at oppmøtet vil blomstre utover våren nå som gradene stiger. Men idag var vi altså bare tre stykker. Bente, Sunniva og jeg. Alle som har fulgt med på bloggen min opp gjennom våren husker kanskje at jeg fortalte om første treninga vi hadde, da vi endte opp med å spille mot en gjeng ti år gamle gutter (og tapte stort!). Vel, idag var de der igjen! Så da blei det ny kamp:) Og jeg må si at det ser ut som om treninga har gjort nytta si for denne gangen gikk det svært mye bedre! Uansett var det veldig gøy! Der ute på grusbanen dukket plutselig minnene opp fra barneskolen. Fotball i friminuttene, noen få jenter og en gjeng veldig ivrige, mye lavere gutter. Litt diskusjon om hvilke regler vi egentlig var blitt enige om, skal vi ha med corner, var den ballen der egentlig ute... i det hele tatt. Hyggelig var det hvertfall i dag og! Og jammen fikk vi litt trim.

Bergen er ikke et sted for bilister, hvertfall ikke for østlendinger...

Igår var jeg på et sted som heter Gullbotn, et lite stykke fra Bergen. Jeg kjørte bil for første gang på lenge her borte på vestlandet og for de som kjenner meg, blir det nok ikke en overraskelse å få høre at retningssansen min skapte problemer igjen...

Det gikk helt greit da jeg skulle kjøre bort, så jeg tenkte at hjemveien sikkert skulle gå like smertefritt. Det var der jeg tok feil gitt. Jeg kom meg riktignok til Bergen, men plutselig kjente jeg meg ikke igjen lenger. "Hurtigruta" stod det på et skilt. Jaha, her har jeg da virkelig aldri vært, tenkte jeg og kjørte videre i stor tro på at jeg snart endte opp på Danmarksplass likevel. Men så lett slapp jeg ikke unna. Lyskryss på lyskryss, høyre, venstre, magefølelsen min svikta fullstendig og til slutt skjønte jeg ikke hvilken retning noe som helst var. Jeg var fanga i en eneste stor labyrint. Alle som har kjørt i bergen sentrum vet hvor masse lyskryss det er og hvor mange enveiskjørte gater det finnes som leder ut i andre enveiskjørte gater. Enten havna jeg på en blindvei eller så var jeg på vei dit jeg begynte. Og som om mine reduserte retningsferdigheter ikke var nok i dette kaoset var det i tillegg byggingsarbeid overalt så det var omkjøringsskilter over det hele. Og det regnte i bøtter så vindusviskerne gikk på full fres som en sånn ekstra stressfaktor. Som dere skjønner tok dette sin tid. Jeg vet faktisk ikke hvor lenge jeg kjørte rundt der inne, men det tror jeg er like greit, for da slipper jeg å fortelle det til dere...

Etter et par forsøk feil vei i enveiskjørte gater og sånn (ikke med vilje asså) endte jeg da til slutt opp dit jeg skulle. Til min store glede og befrielse. Men det morsomme i denne historien er jo at bilen jeg kjørte var en av Jesus-bilene til menigheten. Også er det sånn at etter bruk skal man skrive hva slags oppdrag man har vært på og hvor mange kilometer man har kjørt... Det slo meg da jeg skreiv dette ned at folk fra Bergen nok kom til å bli overraska over hvor langt det egentlig er til Gullbotn for en østlending.

Sola er god, sola er toppen!

Jeg er altså fortsatt på østlandet... Sånn kan det gå! Fort å bli hjemme når du først er hjemme... Er jo så fantatsisk vær for tida! Sola er skikkelig i go'form! Jeg kjenner det kribler i magen av forventning til sommern som ligger foran. Jeg elsker sola! Idag har jeg faktisk blitt solbrent i kinna:) Det er vårsjarm det! Livet er godt asså. Har vært og grilla pølser og fiska og kosa meg på hydrostranda med mamma og david i dag. Skulle gjerne lagt ut et bilde el to så dere kunne se hvor koselig vi hadde det, men jeg har glemt laderen til kameraet mitt i bergen. Så det blir det derfor ikke noe av. Vi fikk ikke no fisk da. Men det var egentlig ikke målet heller. Sjarmen er bare å stå utpå skjæra med fiskestanga i handa og kaste om og om igjen, med sola i ansiktet til lyden av stemningsfult måkeskrik. Livet er herlig. Tenk at det skikkelige påskeværet kom akkurat i påska!

Frokost på terassen

Frokost på terassen
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Det er så deilig å være hjemme. Hjemme er lissom hjemme. Ferdig med det. Der er det meste som det alltid har vært. F.eks. Da Malin og jeg var små hadde vi et lite bord med to små stoler som hørte til. De brukte vi når vi spiste frokost på terassen i sola. Det var med glede at disse minnene dukket opp her om dagen da jeg igjen fant meg selv i denne kjente og kjære situasjonen. Det var strålende vær, litt kaldt, men nok med en genser på. Uansett en god anledning til å spise frokost på verandaen. Riktignok har bordet og stolene for lengst syngi på siste verset så de var ikke tilstede, men frokosten og sola og ikke minst Malin og jeg var jo der. Sultne, trøtte og usminka. Koselig. Det er godt med gode minner:)

Go'stemning

Go'stemning
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Igår vaska jeg og rydda på hybeln min så det var en fryd for øyet. Men jeg følte likevel at prikken over i'en mangla, toppen av kransekaka var ikke tilstede, kronen var ikke på verket, dere skjønner... Det var da jeg så den, på vei ut av Rema1000... Blomsterbutikken! Mitt hjerte frydet seg der jeg stormet inn i det lille rommet fullt av blomster i alle farger. Og enda mer da den lille rosebusken ble plassert på bordet og de to lange røde blomstene i vasen på pulten. Nå kunne kvelden komme og freden senke seg. Stearinlysene ble tent og snart fylte liv og latter den lille hybelen i toppetasjen. Go'stemning fra alle kanter blandet seg til et herlig sammensurium, Katie Meluah, røde blomster, stearinlys med kafélukt og kakao i koppen, men likevel de viktigste ingrediensene for en god kveld, gode venner på besøk.