Jeg har nå fått "tikken" av Kari. Dette går ut på at jeg er neste mann i rekka til å fortelle seks underlige ting ved meg selv. Jeg får vel bare være ærlig da. (Kari står på lista over andre bloggere, hvis noen vil lese hennes innslag).
1. Jeg blir helt satt ut hvis noen peker på meg, særlig hvis jeg er trøtt. Er dårlig på avstandsbedømming når jeg har en spiss gjenstand nærmere enn 1.5 m fra mitt øye, og jeg får da vondt i hele hue. (Rachel i "Friends" har noe av det samme problemet! Hvis dere har sett den episoden...)
2. En av mine første bøker, og en som virkelig tok oppmerksomheten min, var en faktabok om insekter. Jeg kan den fortsatt utenat... Vet dere kanskje hvorfor skarabidbillene sloss?
3. Når jeg går ute og hører på musikk på mp3-spilleren min, later jeg ofte som om jeg er med i en konkurranse. Det er da om å gjøre å kunne teksten på hver 3. sang. Noen ganger glemmer jeg å slutte å mime når det går folk forbi...
4. Jeg kan fortelle deg hvilken farge navnet ditt har, eller et hvilket som helst annet ord.
5. En av mine største drømmer er å holde en ørn på armen eller svømme med en skillpadde.
6. Jeg blir brått veldig sinna hvis det kommer en plutselig og veldig høy lyd. F.eks. hvis noen roper når de ser på fotball på tv eller hvis en sånn skikkelig bråkemoped kjører fort forbi. Argh... men det voldsomme sinnet går over liker fort som det kommer.
Jeg føler jeg har utlevert noen sider av meg selv her som muligens burde vært skjult, så føl deg fri til å ta det med en klype salt. Hvis du syns jeg er litt rar er det bare å viskle ut det verste punktet, eller du kan granske deg selv og se hva du finner der... F.eks. Heidi. Du har'n!
Jeg kan meddele at jeg i disse dager har blitt lærer på orntli. Vi lærerstudenter på Rotvoll har reist av sted og overtatt diverse skoler i Trondheimsområdet. Alle lærerne er på kurs og det er nå vi som bestemmer alt. Det begynte bra i dag med at jeg kom på at det var min tur til å ha inspeksjon i skolegården. Men det var riktignok bare 5 minutter igjen av friminuttet da jeg oppdaga dette... All elevene var like hele så ingen skade skjedd. Frøken Pettersen har i dag også fått en såvidt én cm lang hestehov av en elev i 1.klasse. Jeg ble veldig glad (fungerer på samme måte som "eple på pulten - prinsippet, han er nå min yndlingselev). Når jeg ikke er på skolen bor jeg på en militærleir med 120 andre "lærere",og deler rom med 4 andre jenter. Vi er antagelig sterkt preget av stemningen i området for vi har impulsivt begynt med armhevingskonkurranser på kveldene. For å si det sånn, jeg leder... Watch out når jeg kommer hjem. Skal prøve å fortelle mer seinere hvordan dette går. Har vært her siden søndag kveld og er ferdig neste fredag. Nå skal jeg hjem og spise middag eller noe som ligner. Tre av!
Jeg hadde en interessant samtale her om dagen der jeg fikk noen harde fakta rett i fleisen. En 6-åring og jeg satt og kikka på et bilde av en som stod på henda, og slik gikk praten:
Jeg: Klarer du å stå på henda da?
6-åringen: Ja, det kan jeg vel
Jeg: Tror du jeg klarer det da?
6-åringen: Nei
Jeg: Hvorfor ikke det?
6-åringen: Fordi du er voksen, du er for gammel
Jeg: For gammel?
6-åringen: Ja, du kan skade ryggen din. Pappa får også ofte vondt i ryggen
Så da vet jeg det. Jeg er altså kommet dit at jeg av små barn blir satt i samme bås som fedre som får vondt i ryggen. Det er jo i grunn ganske deprimerende. Men samtidig får jeg en ny og sterk motivasjon til å trene.
Nå er jeg tebakers i Trondheim og alt er ved det vanlige igjen. Skolen er i gang og mine medhybelbeboere kommer tilbake en etter en som perler på en snor. Men jeg har likevel litt problemer med å omstille meg til det nye semesteret for jeg skjønner ikke helt at det har begynt. Virker som jeg akkurat har tatt juleferie etter uker med eksamenslesing, men jeg har nettopp oppfattet at denne følelsen er et bedrag. Jeg rakk liksom aldri å registrere at det bikka over til et nytt semester, noe jeg tror skyldes at juleferien min i år var forholdsvis kort og at det ikke har vært snø. Jeg sitter nå med en blandet følelse av at det nettopp har blitt jul og at det begynner å bli vår. De harde fakta er jo at det er tre måneder med vinter igjen og jula 2006 er historie. Det har faktisk blitt et nytt år. 2007 ligger og venter der framme med blanke ark. Jeg skal fortsette å blogge også i år og vil nå benytte anledningen til å takke alle som i løpet av det forrige året har lagt igjen hyggelige kommentarer og stemmer i stemmeboksen. Det er sånt som gjør det morsomt å blogge. Ser av siste undersøkelse at mange av dere skal begynne å trene i år. Jeg vil følge opp med en undersøkelse om noen måneder for å sjekke om dere har holdt nyttårsforsettene deres... Om noen skulle ha andre forslag til hva jeg kan ha undersøkelser om så legg veldig gjerne igjen en kommentar! Trenger litt hjelp der siden juletemaet som har vært dominerende i det siste nå har gått ut på dato. Ha et godt nyttår alle sammen! Vi snakkes:)
Yeah, nå er det jul!
Nyttårskokken ofret seg selv og ble hjemme fra bakken for å tilberede en helt fantastisk kalkunmiddag! 
Alle samlet i finstasen rundt det flotte nyttårspyntede bordet på hytta i Rauland. Festen er i gang! 
Nyttårsstemning...
8. desember var en merkedag til minne om Jomfru Marias unnfangelse. En periode kalte man denne dagen for Maria ventedør eller Maria ventar seg, fordi man mente at Maria hadde feilberegna datoen for når Jesus skulle bli født slik at hun gikk og venta fra i dag av. Dette var en misforståelse da denne merkedagen hadde ikke noe med Jesus å gjøre. Det var derimot Maria selv som hadde blitt unnfanget denne dagen. Hun ble vistnok født 8.september, altså 9 måneder etter idag. Etter norsk tradisjon var 8. desember dagen da man begynte å brygge øl. Ølbrygging var en stor kunst som gikk i arv fra far til sønn, og det representerte en av de mest høytidelige juleforberedelsene.
