onsdag, desember 13, 2006

Lussia


christmas candles
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.
I dag er det 13. desember. Merkedagen til minne om Santa Lucia. Hun levde på slutten av 200-tallet i Sicilia i Italia, men man vet lite om henne. Legendene som finnes er tvilsomme, men de inneholder alle noe om lys og ofte noe om øynene hennes. Derfor regnes hun bl.a. som skytsengel for de blinde. Rundt hundre år etter hennes død begynte folk fra hjemplassen hennes og lage lysfester til minne om henne, siden navnet hennes også betydde lysende.

Her hjemme derimot var det andre ting som skjedde. Dette var den mest spennende dagen før jul. Luciafeiringen fikk, i motsetning til i Sverige, aldri helt feste her i Norge. Og navnet Lucia ble på ett eller annet tidspunkt assosiert med djevelnavnet Lucifer, noe som gjorde at vetten Lussi ble til. Hun viste seg for første gang 13. desember og var ute denne natten sammen med alle andre onde makter. Hvis du så et heslig fjes i vinduet var det Lussi som sjekket om noen gjorde noe arbeid de ikke skulle, og skulle du være så uheldig å ha tent i ovnen slik at det røyk av pipa, da var Lussi der og kikka ned, for det verste av alt denne dagen var å bake. Hvis du ble oppdaget ropte Lussi ned pipa: "Inkje bryggja, inkje baga, inkje store eld hava!". Ingen måtte være ute denne natten, og på kvelden malte man kors av tjære over dører og vinduer for å hindre de onde i å komme inn. Stål og jern hadde også samme effekt og for å beskytte dyrene hang man bl.a. en hestesko over båsen til hesten. Hestene var nemlig ekstra utsatt siden reia kunne komme å stjele dem og skamri dem hele natten for så å levere dem tilbake i elendig forfatning dagen etter. Denne natten var også Åsgårdsreia, heksene, trollkjerringene, trollkattene og mara ute. Sistnevnte besøkte deg på rommet om natta og rista skikkelig tak i deg, og det er her ordet mareritt kommer fra. En annen ting som skjedde denne natten var at dyrene, ved midnatt, begynte å prate med hverandre. Det var den eneste natten alle kunne forstå hverandre og de brukte derfor hele natten til å snakke om det som har skjedd siden sist. Lussianatten var lang...

(Fra boka Norsk jul, av Birger Sivertsen)

6 kommentarer:

Anonym sa...

Synes det hørtes trivelig ut jeg, det er jo alltid koselig å få besøk. Dessuten er jo snakkende dyr bestandig en slager.
Ps: var det no roping fra naborommet i natt da, i så fall veit vi jo grunnen....

Isabelle sa...

hehe. ikke no roping som jeg la merke til nei, så åsgårdsreia og de andre må nok ha fart rett forbi. men det virker som de tar turen innom på andre tider av året da men...

Anonym sa...

Ondt? Var jo kjempegreier det her! Tvinga til å slappe av, mens andre trimmer hesten din. Kult.

Anonym sa...

Interessant:) Du må nok vere den mest julete personen eg veit om!

Sunniva Erlandsen sa...

Hm... Har liksom alltid trodd at st. Lucia var den 12. desember. jaja...

Anonym sa...

Nå er jeg ikke lenger den eneste som spiser noe annet på julaften :)Håper det går bra med eksamenslesingen, nå har du snaaaart ferie! Lykke til med innspurten!! PS: Jeg glemte sjokoladekalenderen min :( Hils de andre og nyt nettene uten skrik ;)