Snart jul!

hybelpeis
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

I morra kl tre er jeg ferdig med eksamen. Så tar jeg nattbussen hjem og ramler sliten og trøtt rett inn i jula hjemme på stathelle, en gang på bittelillejulaften. Det er noe fryktelig frystrerende med å glede seg og grue seg til to ting som ligger rett oppunder hverandre. Eksamen og jul, det går liksom ikke an å finne to ting som ligger lenger fra hverandre i behagelighet. Men jeg får bruke kvelden til den siste finpussen på eksamensformen, også skal jeg være så glad og tilfreds som en julenisse 1.juledag, i morra kl tre når jeg er ferdig. Da skal jeg hjem til orntli fyr i peisen! Selv om vi har hatt det ganske koselig jer og med tv-peisen vår:) God jul!

Kalenderens moral

julekalender
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

Nå har julestemningen brutt seg inn også på studenthybeln i Trondheim (som egentlig er en leilighet, men som vi kaller "hybeln" fordi det høres koseligere ut). Hver dag trekker en av oss en presang fra julekalenderen, mens de andre står og ser spent på og gleder seg til det blir deres tur. Vi vet jo ikke hva de andre har kjøpt, noe som fører til stadig klemming på pakkene, utenom pakkeåpningstid. Særlig gjelder det to av beboerne her (den minste og den største, uten at jeg skal avsløre noen...). Denne klemmingen, som jeg personlig er veldig i mot, førte altså til at jeg i går, når det for første gang var min tur til å trekke, fikk en most sjokolademuffins i presang. Og selv om den var like god fordet, og aldeles fantastisk sammen med en kaffekopp, så syns jeg likevel at denne episoden bør være en vekker for alle som har for vane å klemme på ting. Slutt med det!

Men ellers vil jeg si god jul, eller god adventstid, til alle og enhver!:) Måtte dere få hele muffinser i deres kalendere.

Skoleveien

DSC00585
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

I Trondheim snør det stadig. Og det blåser. Sånn at snøen går rett inn i øynene, og man får kink i nakken av å gå med hodet bøyd og skuldrene oppunder haka. Det er en veldig utfordrende kombinasjon av muskelbevegelser. Særlig klokka halv åtte om morran. Brøytebilen står også opp tidlig, og gjør det lettere for bilene som skal på jobb. Men fotgjengerne derimot, får det tilsvarende vanskelig og må bestige fjell av brøytesnø (populært kalt brøytekanter) i flere kilometer lange strekninger. Man føler seg som en polfarer der man går i mørke og vær og vind. Men man går på, koste hva det koste vil, man er ikke nordmann for ingenting. Også kommer man til slutt fram og, mot alle odds. Og der ligger skolen med varme, innbydende vinduer, med kaffe og annet fint bak.

Og så, om litt, skal man hjem igjen...


Men det er ikke noe å ta på vei for, for det er en ganske fin vei, om man vet hvor man skal gå.


Det fineste og mest spennende finner man ikke alltid på snarveiene.


Og med mobilkameraet klart, finnes det mange fine bilder som man ikke trenger å gå forbi.




Og plutselig er man hjemme igjen.

Mere snø

Mere snø
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

Nå har jeg begynt å planlegge at jeg skal begynne å kjøpe julegaver snart. Så da nærmer det seg! Kanskje skal jeg begynne allerede i morra... Snøen i Trondheim om dagen setter automatisk i gang juletankene og planlegging av diverse juleaktiviteter hos sikkert flere enn meg, og det skjer i grunn på akkurat passelig tidspunkt. Når snøen lar vente på seg helt til langt uti desember, uteblir også julegaveinspirasjonen, og det kan føre til skyhøy puls og hendene fulle av juleposer i butikker som er så fulle av mennesker og julemusikk at man nesten ikke finner veien ut igjen. Og det vil vi gjerne ungå. Derfor er det perfekt at snøen kommer midt i november. Da får man kommet i gang akkurat tidsnok. Da kan man spre det litt utover. Men det skal vel være sagt at dette er en sånn type plan som man lager seg hvert eneste år, og som man aldri holder seg til og som man heller aldri tar lærdom av.

Snøens tilstedeværelse i vår hverdag her i trøndelag, har bl.a. ført til at vi her i huset har blitt enige om at det er på tide å åpne gløggsesongen. Fredag er dagen da vi trår over denne magiske julegrensa, og jeg merker at jeg gleder meg spesielt mye. Vi planlegger også pepperkakebakedag og julekonsert i nidarosdomen, men det blir litt seinere.

Jeg håper snøen blir liggende her oppe, og at vi alle kan få snø, sånn at vi sammen kan kjenne gløgg- og juleinspirasjonen strømme ut i våre nyvåknede vinterårer.

Nå er det vinter!

Snø
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

I dag bare snør og snør det. Koselig start på helga! For nå er det helg. Endelig og jammen er det det. I dag er jeg ferdig med tre ukers praksis, og står nå foran mange uker med eksamenslesing. Men det skal jeg ikke tenke på i helga! Så jeg er på en måte midt mellom to arbeidsøkter, ferdig med den ene og enda ikke i gang med den andre. Derfor slipper jeg å tenke på noen av dem. Fantastisk situasjon.

I dag kom det ved to anledninger 10.klassinger bort til meg, på skolen der jeg har praksis, og spurte om jeg var ei ny jente i 9.klasse. De blei sjokkerte da jeg sa jeg var 23 år. Dagens kommentarer stiller seg bare i rekken av en serie hendelser som tyder på at jeg bør gjøre noe med imaget mitt. På en annen side kan det at jeg tydeligvis ser ut som en fjortis kanskje brukes til min fordel når jeg skal være lærer på ungdomskolen. Jeg får blande inn litt fjortissjarm med en real dose isabelleautoritet, og satse på at elevene kommer godt ut av det.

Uansett åpner dette mulighetene for meg til å få en billigere billett på bussen, og uansett så er det blitt vinter. Og det er bra det.

Praksis, snø og småbarnsfamilie

soloppgang
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

Nå har den første orntlige snøen kommet til Trondheim. Hvertfall til Heimdal, som ligger litt utenfor og som er stedet jeg stort sett har oppholdt meg de siste to ukene. Jeg har nemlig praksis om dagen, og får lov til å bo hos mine gode venner Katrine, Håvard og lille Jonas på 2 år.

Ikke bare bruker jeg dagene på å lære fremadstormende og talentfulle, unge elever om de spennende prosessene "fotosyntese" og "celleånding", jeg har også brukt de siste ukene på å lære Jonas å si navnet mitt. Og øvingen har ført frem til gode resultater. Fra å omtales som "den" kalles jeg nå, vel og merke etter press fra undertegnede og foreldre om fokus og konsentrasjon, for "isa-bebe". Og det kan jeg leve med.

Dette bildet er tatt med mobilen en tidlig morgen på Heimdal for et par dager siden. Lev deg inn i situasjonen: Ny, fersk snø av året og sola på vei opp fra fjellet, ipoden på øret med din favorittmusikk, jakkekragen oppunder ørene og hendene godt planta nedi lommene, på vei til en ny arbeidsdag. Det er ganske koselig det.

Snø er bra. Og praksis er bra. Og småbarnsfamilier er bra.

Nonstop

Jeg har ikke hatt så mye å skrive om her i det siste. Ikke fordi det har skjedd noe mindre enn vanlig, men bare fordi at det i noen perioder er sånn at det som skjer i hverdagen ikke er bloggmateriale. En annen gang kunne det vært det. Rart med det. Kanskje jeg ikke er bloggfokusert nok om dagen. At jeg ikke snapper ikke opp de spennende små tinga som foregår rundt meg. ikke har jeg tatt noen bilder heller, og det er ofte de som minner meg på noe morsomt å skrive om. Men midt i dette bloggvakumet er det i hvert fall én ting som er verdt å nevne. Jeg har nemlig endelig tatt meg tid til å sette opp en liste over nonstopfargene i prioritert rekkefølge etter smak. Nonstop er godt det. Den beste fargen kommer først og den minst gode til slutt. Slik ser lista ut:

Rød
Svart
Brun
Grønn
Oransje
Gul

Prøv gjerne ut selv og skriv en kommentar om du er enig eller ikke.

Fine høstdager

DSC00554
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

På mandag og tirsdag har det vært fryktlig varmt i Trondheim. Ikke fryktelig egentlig, for det har jo vært helt fantastisk, men det er nå et uttrykk man bruker her til lands, uten å bruke hodet. Ryktene går om at det natt til tirsdag hadde blitt målt 19 grader gjennom hele natta et sted i Ttondheim. I så fall er det nesten tropenatt. Og det er i slutten av september! Høsten er fin når den viser seg fram fra sin beste side. Oransje, rødt, gult og grønt mot en klar, blå himmel er noe av det peneste naturen har å komme med. Dette bildet er tatt på vei til skolen tirsdag morgen kl kvart over åtte. Jeg har fiksa litt på det, men morgenstemningen kommer fram likevel håper jeg. Du ser skolen så vidt det er bak trærne der, i landlige omgivelser, midt i høsten.

Fram med fotokameraet og fram med kakaokoppen! God høst!:)

Ingen bedring

For en god stund siden skreiv jeg et innlegg her om at jeg holdt på å bli kvitt edderkoppfobien min. Det er mulig jeg holdt på med det. Men jeg kom i så fall aldri i mål, og må nok erkjenne at jeg tvert i mot har rykket en hel del plasser tilbake etter det. For nå er det så ille som det ikke har vært på lenge. Folk tror kanskje at det bare er noe man sier, et slags image mange jenter liker å ha, "iiiiik! en edderkopp, kom og redd meg!". Men jeg kan love dere at hvis det er noe jeg ikke identifiserer meg med, så er det sånne iiiik-jenter som hopper opp på stoler eller løper hylende ut av rommet. Likevel kan jeg finne på å oppføre meg akkurat sånn om en edderkopp overrasker meg. Jeg hyler aldri, men jeg kan begynne å gråte. Faktisk, hvor flaut det enn er å si det. Poenget er, jeg vil virkelig bli kvitt denna ulogiske, ukontrollerte og urlatterlige frykten, men det er ikke lett. For hvis man skal bli kvitt det, så vet jeg at man må vende seg mer og mer til å være i samme rom som en edderkopp, nærme seg dem eller kanskje (grøss og gru, jeg kjenner jeg blir uvel av å skrive det) ta på dem. En slik framgangsmåte er noe som frastøter meg så sterkt at jeg faktisk er redd frykten er større enn ønske om å bli kvitt den.

I dag våkna jeg til synet av en kjempestor edderkopp som krabba i taket over senga mi. De er store asså, vi snakker ikke småkryp her. Uansett, overraskende rolig, men samtidig veldig fokusert og målretta, lista jeg meg ut av rommet for å finne en insektspray jeg visste mamma hadde gjemt et sted i huset. Og jeg fant den heldigvis fort. Da jeg kom tilbake hadde monsteret kryssa hele taket og var på vei rundt til andre siden av rommet. I retning av rett over den åpne kofferten min... Fordi jeg på ingen måte ønsket at beistet skulle dette ned verken i senga eller noe annet jeg ikke kunne kontrollere, så kunne jeg selvsagt ikke spraye direkte på dyret. Ikke at det var noe alternativ uansett, for da måtte jeg befinne meg på en avstand som det sier seg sjøl at en med min fobistyrke ikke engang vurderer. Det jeg gjorde var at jeg la ut en sti med spray der jeg regna med at udyret ville gå. Men da den åttebeinede var på vei nedover veggen, mot mine klær, tok refleksen og panikken over og armen min spraya nærmere enn hodet eller noe annet sted på resten av kroppen egentlig torte. Og da datt edderkoppen ned på gulvet, hvor den begynte å løpe rundt som en gal og hoppa nærmest opp og ned, på ryggen og over på magen og den var helt vill (grøss... å skrive detta er terapi). Med flere bein ute av funksjon kravla den seg til slutt under benken. Og der håper og tror jeg den døde. Men det var en smertefull død, og faktum er at jeg fikk veldig dårlig samvittighet. Det var faktisk vanvittig kvalmt å se på. Men jeg drepte den, og den var stor. Likevel vet jeg ikke om dette var et skritt i riktig retning, jeg vet at det fortsatt er langt igjen før jeg dreper en med papir. Og før jeg tok på meg klærne etter dagens dramatiske start, rista jeg faktisk buksa mi i sikkert fem minutter i tilfelle det var en edderkopp inni. Jeg måtte nemlig riste fordi jeg torde ikke ta handa inni for å vrenge den... Faktisk sitter jeg i stua nå, klokka snart ett om natta, kjempetrøtt, og jeg lurer på å sove på sofaen i natt... Altså, som overskrifta sier, og som det tok lang tid å forklare: Ingen bedring.

(Lagt til 16.09: Det endte opp med at jeg sov på rommet til mamma siden hu ikke var hjemme. Rommet ligger i 2.etg og er edderkoppfritt og trygt)

Blåbærturen

frosk
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

I dag har vi vært på blåbærtur her oppe i Trondheim. Boller og kaffi og bål og blåbær og... en frosk. Som jeg glemte å kysse... Er det mulig å la en sånn sjanse gå fra seg! Argh... Joar prøvde da, men det sier seg jo sjøl at det ikke fungerte. Frosker forvandler seg ikke til prinsesser akkurat.

Det var hvertfall en veldig koselig tur, noe som er enklere å sette seg inn i om dere får se noen bilder.

Jeg klarte det!!!

jeg klarte det...
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

Vet du hvor irriterende det er når man har skikkelig lyst til å klare en ting, men ikke får det til? Og når alle andre attpåtil klarer det omtrent på første forsøk? Vel, hvis det gjelder å prøve å stå på vannski for første gang så kan jeg fortelle deg at det saktens kan gå ut over både selvfølelsen og livsgleden. Når man legger seg om kvelden er man fortsatt irritert innerst inne, med en liten ekkel klump som beveger seg i magen, der hvor det pleier å være et konkurranseinnstinkt.




Men da er tilfredsstillelsen og lykken over å få det til enda større når du greier det! Selv om man må reise helt til Vatne i Sunnmøre for å komme seg opp på de skia, så er det jammen verdt det. Og da er det det samme hvor kaldt vannet er. Jeg har altså stått på vannski, et ganske langt stykke og om jeg må si det selv. Og i dag er jeg så støl i kroppen at jeg vet ikke hvor det ikke gjør vondt. Men det er bare deilig. Da kan jeg huske på hvorfor:)

På jobb

På jobb
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

Hva slags sommerjobber har dere da folkens? Håper dere kan legge dere ned på en brygge og la ettermiddagssola varme dere i ansiktet mens dere hører måkeskrik og motortøffing når en av båtene utpå sjøen renser makrellfangsten. Og at dere kan selge is, bestille is og spise en is rett etter at dere akkurat har spist en is. For hvis dere har det sånn, så hørtes det hvertfall ut som en drømmejobb.




At dere kan sitte på en brygge og høre på bygget...




Mens de store båtene loses inn og ut av fjorden, altfor store til å legge til hos deg for å fylle bensin eller diesel. At du nok bare må sitte der og dingle med beina, og la losbåtene "Bukken" og "Balder" gjør jobben sin. Ja, godt du har ordna deg med din egen jobb da, i så fall.

Visdom fra barnemunn

sommarland
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

I dag var mine to søstre, min nevø og jeg en tur i sommarland i Bø. Denne ene turen om sommeren, har de siste årene begynt å bli en tradisjon. En viktig del av denne tradisjonen er billekene som må gjennomføres under den timeslange kjøreturen. Mest populær er leken der én person tenker på noe, og de andre skal gjette seg fram til hva som tenkes på ved å stille spørsmål. Min nevø, Henrik på åtte år, var naturligvis initiativtaker til leken, og også den første til å begynne. Her er et utdrag av samtalen i bilen, der vi andre stiller spørsmål og Henrik svarer:

- Er det noe hardt?
- Nei.
- Er det noe vi kan se herfra?
- Ja.
- Kan vi ta på det?
- Nei.
- Er det lufta?
- Nei.
- Er det himmelen?
- Nesten, men nei.

En liten tenkepause hos alle før Henrik sier:

- Det er noe Jesus har skapt.
- Er det skyene?
- Nei. Det er lyset.

Snakk om å sette standarden i leken...

(Neste ord ble kanelbolle...)

Hydrostranda

jada, jeg kan ro
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

Måtte bare spre litt sommerstemning her.

Været på de kanter av landet som jeg befinner meg på. har vel ikke akkurat vært like sommerlig som jeg helst skulle sett (og delvis går rundt og skryter på meg...), men det er da det er viktig å gripe anledingene som byr seg. I går dro min bror David og jeg på overnattingsbesøk på Hydrostranda, der mamma har leid hytte. Hydrostranda er veldig spesielt for familien Pettersen, for selv om det bare er utleiehytter der, har vi vokst opp der og vært på omtrent alle hyttene, i flere generasjoner. Siden det ikke er sommer uten hydrostranda, gjorde turen ut dit i går virkelig godt for kropp og sjel.

Preget av nostalgi og tradisjoner leide David, mamma og jeg en liten pram. Den var uten påhengsmotor, bare med årer, slik vi gjorde det da vi var små. Men noe har forandra seg, for nå var det David som måtte ro. Og siden han er så stor og sterk, knakk han årene, så vi måtte taues inn av en annen båt for å hente nye. Da var det min tur til å prøve. Og jeg klarte nesten å ro som en proff! Det kan hende det bare er jeg som syns det...

Det var jo egentlig en fisketur det her, så det er vel her jeg skal nevne at mamma fikk en knøttliten makrell, og jeg fikk nesten en knøttliten til. Men bare nesten. Den datt av rett før jeg fikk den opp i båten.

Det var et veldig fint sommermøte med fine barndomsminner, etterfulgt av kortspill og familiehygge på hytta så klart, som også er tradisjon. Imorra drar jeg ut igjen en tur, må bar ejobbe litt først. Jeg ville bare nevne det. At sommeren ikke er så verst her likevel. Dere ser det rare blå bak på himmelen? Jeg tror det er noe fint og sommerlig kanskje...

Isabelle er...

På Korfu
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

Nei og nei. I disse facebookdager med alskens artige små undersøkelser og leker, har jeg altså latt meg rive med jeg og. Jeg fant noe jeg syns var litt morsomt, og legger nå endelig ut et bidrag selv. På bloggen riktignok. Jeg vurderer å slutte å blogge, men så lenge jeg ikke har gjort det, føler jeg meg lojal mot bloggen når det står om enten den eller facebook.

Som de av dere som er på facebook sikkert har sett allerede, er det en liten lek som foregår sånn: Søk på google med navnet ditt og "er" etterpå. Altså begge deler i anførselstegn. I mitt tilfelle "Isabelle er". Så er det de 20 første forslagene som kommer opp som gjelder. Her er min liste. Den er faktisk litt morsom syns jeg...:)

Isabelle er født fem år etter ankomsten til Genève
Isabelle er kvinnenavn men usikker opprinnelse
Isabelle er et svært vanlig navn i Frankrike
Isabelle er to unge mennesker med Aspergers Syndrom
Isabelle er mest misfornøyd
Isabelle er alt, alt for jålete
Isabelle er for utenlandsk for meg
Isabelle er vilt forelsket i Toninho, og hun hisser ham opp med måltider
Isabelle er åpen og utadvent, mens Donald kan være svært tilbaketrukket
Isabelle er litt for våken midt på natten
Isabelle er barnehage jente
Isabelle er 23 år, jobber som forskningstekniker
Isabelle er født og oppvokst på Stovner, og fritiden har gått mye til kunstløp
Isabelle er vilt forelsket i sin mann
Isabelle er nysgjerrig
Isabelle er alltid blid
Isabelle er ikke medlem av noen offentlige grupper
Isabelle er borte fra skolen hele uka, men fredag kommer hun
Isabelle er så sinnsykt herlig og skjønn at det nesten ikke skulle vært lov
Isabelle er ei grei jente

Rapport!

like bike
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

Nå har Malin og jeg vært to uker på Korfu, og dere får herved en liten rapport i ord og bilder fra turen.

Det første som må fortelles er hva som hendte den natta vi kom. Eller egentlig hele den dagen før det. For Malin og jeg satte oss først på feil bane i oslo sånn at vi bare akkurat rakk innsjekkinga til flyet, flyet vi satt i var det noe gæernt med som de måtte fikse før vi kunne lette, og masse annet den dagen som nesten gikk helt gæernt, men som jeg har glemt, før vi fikk høre til sist når vi hadde kommet på flyplassen på Korfu, at Malin hadde glemt å bestille transport fra flyplassen til der vi skulle bo. Vi fikk et kart fra en apollomann med beskjed om at vi skulle til en by på sørvest sida. Der skulle vi finne en port som det bare var å stikke handa inn i og vri om på ett eller annet på innsida, så skulle den åpne seg. Og så stod nøkkelen i døra i leilighet nr 19 og det var bare å gå inn. Javel. Så fant vi en taxi. Men taxisjåføren var merkelig nok ikke kjent i området der vi skulle bo, og det var mørkt og såpass seint at ingen var oppe. Så vi kjørte og kjørte og prøvde å vise på kart, stoppa og prøvde å forklare og vise igjen, kjørte feil, snudde, og kjørte videre, før vi til slutt, trøtte og slitne, befant oss innimellom noen trange gater, foran en brakke av et spøkelseshus, med en skummel sort port foran og skilt med Mexas på utsida, som var navnet vi var ute etter. Ikke en sjel å se, ikke et levende vesen på hele korfu virka det som, og Malin og jeg aleine i mørket med to kofferter og en taxisjåfør som ikke kunne engelsk og som dro så fort han hadde fått pengene sine. What to do!!! Det er vel nå jeg må si at vi ikke var helt aleine, for et annet par hadde gjort akkurat samme feilen som oss, og de skulle også bo på samme plass som oss, så vi var faktisk fire. Flaks! For taxituren kom på 500 kroner. Men nå var vi uansett seriøst bekymra alle sammen. Det var da det skjedde at Malin snusa litt rundt og fant ut at det også var en port til nabogården som stod åpen, OG den hadde leiligheter på innsida med nøkler i, Hurra! Da pusta alle letta ut. Og leilighetene var kjempefine og reine, og med en gang vi hadde rydda ut av kofferten kom bussen vi egentlig skulle sitti på med, og da kom det en hel gjeng med turister som også skulle bo i disse leilighetene, så da var vi ikke så ensomme i verden likevel. Og da vi våkna neste morra så vi ut av vinduet på et nedlagt bassengområde som hadde tilhørt Mexas-leilighetene... Da lo vi, og vi ble enda gladere da vi så masse blomster og trær og fugler, og da vi fant ut at vi var på en nydelig frodig øy med stranda bare tre minutter unna. Hurra!



Vi har hatt en kjempefin tur som for det meste kan beskrives med strand, sol og mat. En dag leide vi riktignok en firhjuling og fresa rundt på Korfus sydlige halvdel, og det var virkelig moro! Den gikk i ca. 40 km/t, 50 i nedoverbakke, og Malin og jeg la ut på hovedveien med godt mot. Det var skikkelig kult! Også fikk vi sett en masse gamle landsbyer og strender og andre fine steder som var lite turistifisert. En annen dag dro vi på båttur og bada i en blå lagune og spiste middag på det greske fastlandet. Det siste punktet der hadde noen negative konsekvenser for min del i form av hele neste dag i senga med fullstendig matforgiftning og oppkast og alt som hører med. 40 grader i lufta og like mange i hodet, men med en snill søster som kjøper dopapir og vann og legger kalde kluter på panna. Så dagen etter var jeg i storform og det var stranda igjen.



Det var en liten rapport! Malin har noen fine bilder på sitt kamera, så når jeg får de så legger jeg nok ut noen fler. Nå er det jobbing på marinaen og norsk sommer som står for tur! Snakkes!

God sommer!

hengekøye
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

For nå har jeg tatt ferie nemlig. Hadde siste eksamen i dag, og setter meg på nattoget hjemover allerede i kveld. I morgen ettermiddag tar malin og jeg fly til Korfu, og blir der i to uker. Så da sees vi til st.hans! Det vil si, hvis du oppholder seg på det eneste stedet jeg kan skjønne det er fornuftig å oppholde seg om sommeren, på østlandet. Men så skjønner jo ikke jeg alt da (noe jeg håper ikke kom altfor godt fram på eksamen i dag...), så uansett hvor du er i sommer, ønsker jeg deg en fin tid med masse sol, grilling, reker, bading og venner du kanskje ikke har sett på en stund. Ship o hoi! Nå skal jeg ut å grille.

Studentlivet...

studentlivet
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

er jammen ikke så verst! Midt i eksamenslesinga er det faktisk utrolig hvor behagelig og avslappende livet kan være. Hver dag siden torsdag har jeg liggi langflat på en plen, sammen med mine medbeboere, og latt sola smelte det siste som var igjen av vinter inni meg. Jeg leser jo pensum mens jeg ligger der og soler meg, og forresten, på fredag hadde jeg en åttetimers eksamen, men det er liksom ikke det som er i fokus sånn i livet generelt om dagen. Det er i det hele tatt rart hvor mye som blir enklere når det er sommer, og særlig når det er sol og sånt vær som det er nå. Jeg jobber så godt jeg kan med de siste eksamensforberedelsene, men i fullstendig fravær av eksamensangst eller noen form for stress. Det er det som er forskjellen. Sola asså... den gjør underverker for kropp og sjel.

Bildet er fra sist lørdagskveld på festningen i Trondheim. Vi i det gule huset, pluss noen til, tok med oss et par engangsgriller og slo oss ned innimellom en hærskare av andre studenter med eksamenslesepause (antallet mennesker kommer på ingen måte fram på bildet). Kl tolv om natta gikk vi mette og fornøyde hjemover, etter at alt var grilla og skeinebrettrekorden endelig var satt. Sola var nesten nede, vi gikk i t-skjorte og 17 varmegrader, og vi hadde det utrolig fint. Det var sååå nære på at vi la oss ute i soveposer for natta. Men så kom vi på at vi måtte opp og lese dagen etter... Men det var nesten hvertfall:)

Så sånn er det å være student i Trondheim om dagen! Og sikkert mange andre steder også. God sommer!

Ja stemmer, det var noe greier her ja...

17.mai - kringle
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Jeg er visst ikke så rask på avtrekkern om dagen, her i bloggeland. Men sånn blir det fort når det er både 17. mai, eksamenslesing og snart sommer på en gang. Ja, vi er i grunn lette å distrahere, vi mennesker. Øynene våre fanges lett av noe som skulle fly tilfeldig forbi. Det kan være en liten facebookfugl, eller en annen ubetydelig og forbipasserende glede. Så stopper vi opp, og plutselig har vi glemt de viktige tingene her i livet. Men det er da det er viktig å vite at det aldri er for seint å snu. Det er bare å zoome inn igjen, og fokusere tilbake på kjernen av det som gir mening. Så da er jeg altså tilbake til bloggen.

Som du ser av bildet, så har det vært 17. mai. Og som du også bør se av bildet, så er dette et mesterverk av en 17. mai - kringle, med hjemmelagede flagg, thank you very much. Ja, takket være Wenche i GodmorgenNorge, blir studenter rundt om i det ganske land inspirert til å utfolde seg over kjøkkenbenkens langstrakte horisonter (det var da voldsomt...). Hvertfall, så fant jeg ut at midt i eksamenslesinga egentlig var den beste tida for å bake min aller første kringle her i livet. Med litt mer øving blir den nok enda bedre, men resultatet ble ikke så aller verst til å være første gang, syns jeg.

På selve dagen koste jeg meg masse. Etter en luksusfrokost hos The Solbergs, dro vi til byen for å se på toget. Det var et fint tog selv om jeg gikk glipp av barteforeningas innslag i år igjen... Resten av dagen gikk mye med til å gå rundt og misunne alle som hadde bunad. Det var nemlig ganske kaldt i Trondheim og jeg frøys noe inderlig. Men mest av alt var jeg misunnelig fordi jeg har så utrolig lyst på bunad i utgangspunktet. Og selv om jeg alltid har lyst på bunad, hele året, så er det selvfølgelig aldri så ille som på den verste bunad-dagen av de alle. En dag, Isabelle. En vakker dag...

17. mai er jammen en fin dag. En av de beste i året, spør du meg. Jeg er så glad jeg bor i et så fint land. Kan ikke få sagt det nok. Med sånne som meg, med stor fare for å bli en smule nasjonalistisk, er det kanskje greit at det bare er én nasjonaldag i året...

Men... en siste gang: Hurra, hurra, hurra! Ok, nå er de et år til neste gang.

Vil du gjere noko anna ei stund?

spiderman og jeg
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Nå skreiv jeg akkurat et langt innlegg om eksamenslesing, men så fant jeg ut at det sikkert er det siste mange har lyst til å lese om akkurat nå. Derfor skriver jeg heller om tegneseriehelter. I dag var det nemlig det som var temaet på God morgen Norges innringerkonkurranse. Jeg ringte ikke inn, selv om det er et kunnskapsområde jeg kanskje kunne greid meg bra på, men introduseringen av temaet på TV-skjermen satte i gang en spontan spørrerunde rundt frokostbordet i stua i det gule huset i Trondheim. "Hvilken tegneseriehelt er kjent som "Ånden som går"? Hvilken tegneseriehelt rir alltid ensom inn i solnedgangen? Hvem er det som har helstekte villsvin som sin livrett? Hvem er det som prøver å bli sultan i stedet for sultanen? Det er så mye å ta av, og så mange helter å glede seg over. Personlig er Asterix en favoritt, men jeg er også glad i klassiske julehefteserier som f.eks. Tommy og Tigern.

Så, som et avbrekk i eksamenslesing eller hva du enn driver med i dag, kunne du tenke deg å glede oss andre med å fortelle oss hvilken tegneseriehelt som er din favoritt? Og dette er ikke et ja/nei - spørsmål, selv om det var stilt på den måten...