Påske på Stathelle

playing with my nephew
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Idag er siste dag. Hjemme altså. Det kommer jo en dag imorra også, det er bare det at da er det ikke ferie lenger. Sånn er livet bestandig, man oppdager gang på gang at feriene aldri varer evig. Og de siste dagene forsvinner alltid så fryktelig fort. Men det gode er at man har minner som ligger lagra inni hodet, og det gode med å leve i vår diditale og moderne verden er at man tar masse bilder som hjelper å bevare disse minnene, og derfor kan man vel egentlig si at ferien på en måte varer evig likevel.

Bildet dere ser her feks, viser fra den dagen Henrik, nevøen min, lå over hos vårs og fikk med seg tante ut på verandaen for å leke krig (egentlig var det tante som fikk med seg han). Hvis noen lurte så vant Tyskland over Usa og tante må nødt til å øve mer på å krige. Men så er det som en klok liten sjuåring forklarte meg etterpå, gutter liker krig og jenter liker kjærlighet og fred. Så da var det vel ikke så rart jeg tapte da.

Fortsatt god vår forresten!

Snart er det hvertfall vår

Løvetann
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Nå skal dere høre... Jeg er fryktelig lei meg for at jeg ikke har oppdatert her på kjempelenge og jeg er ganske så redd for at jeg har mista alle faste lesere av bloggen min. Men så er det med blogging som med resten av livet, noen ganger stopper det litt opp og ting går ikke som man hadde tenkt. Men da er det bare en ting som er fornuftig å gjøre, ikke gi opp, begynn på nytt, det ordner seg. Det har seg nemlig slik at Mac'en min er syk igjen, nesten nøyaktig et år siden sist. Har nå vært uten mac i tre-fire uker og har bokstavelig talt ikke vært helt på nett. Har vært en hard tid på mange måter siden jeg har trengt litt tid på å tilpasse meg livet vekk fra den digitale verdenen. Men kanskje (og mest sannsynlig) har det vært bare sunt. Jeg har finni ut at livet går framover også uten mac'en der til å møte meg med ferske nyheter og et smil hver morgen. (Det skal sies at jeg for tiden tviholder på ipoden min og får fullstendig panikk når den plutselig er tom for batteri, men jobber også med å oppnå en frigjøring på det området.) Ting er bare ting. Og selv om jeg fikk forferdelige nyheter her om dagen som reiv og sleit langt inni hjerterota, nemlig at alt jeg har lagra på mac'en kanskje blir sletta for godt noe som inkluderer ca. 2000 bilder, så er jeg ved nogenlunde godt mot. Det er fortsatt et lite håp om at det går an å redde de to siste årene av mitt liv og repareringen av skadene gikk hvertfall på garantien! Uansett mac eller ikke, snart er det hvertfall vår...

Vinteruke

skitur
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Noe av det du ville sett hvis du var i vauldalenområdet, ikke så langt fra Røros, denne uka: En haug med studenter som omtrent aldri hadde sett en gapahuk før som febrilskt prøvde å smelle opp en presenning mellom to trær. Samme kveld satt de der tett i tett, kalde og fornøyde og grilla på et bål og fortalte spøkelseshistorier. Seinere ville du observert en magisk skitur i måneskinnet under den største himmelen du hadde sett der den eneste lyden du hørte var skia til de trøtte studentene som slepte seg gjennom nysnøen. Du ville en annen dag fått med deg nok en spennende skitur der tre studenter la av sted slepende på en pulk innover i skogen. Du vil den dag i dag kunne lukte hvem av dem som tok ansvaret for bålet de til slutt fikk i stand. (Kristin, jeg skal vaske jakka jeg lånte av deg...). På hjemveien i skumringen ville du hørt småfortvilt krangling om de hadde gått seg vill eller ikke. (Noe de ikke hadde, men det var spennende så lenge det varte...) Du ville sett de tre studentene vinke til en en hest med slede og julenissebjeller som kjørte forbi før de omsider kom seg hjem og akkurat rakk å få med seg middagen på hotellet. Du ville sett en haug med jenter slå seg løs på dansegulvet sammen med de mannlige lærerne da sangen "forelska i lærern" fylte rommet. (Ikke alle jentene slo seg like mye løs...). Du ville med andre ord ønske at du var i Vauldalen denne uka. Nemlig.

En siste rapport

masse snø!
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Voldsomt mye prat om det været i det siste, men sånn er det bare på østlandet for tida. På butikken, i gata, på telefon, hvor som helst, alle prater om snø. Har ikke vært så mye snø her siden 1951 var det siste jeg hørte nå. På tirsdag nå så var det faktisk nesten skummelt her. Gata vår var fullstendig gjensnødd, bare en sti midt på veien der noen få hadde kava seg fram til fots, ingen biler var ute. Brøytebilen var ødelagt og den de hadde igjen var altfor brei for gata vår. Ingen kom noen plass. Alle naboer blir bedre kjent hvertfall for biler parkeres i den gården som er nærmest og alle må ut og dytte og grave fram for hverandre eller låne spader når din egen har brekt... På den lokale Rema1000 butikken hadde det vært ca. èn person innom i løpet av hele dagen. Noen skoler i område har til og med vært stengt enten fordi skoleveien ikke har vært framkommelig eller pga farlige mengder snø på taket og sånn.

Angående bildet øverst. Ikke særlig fint bilde egentlig, men jeg vil bare få fram hvor mye vi har måka her. Jeg må ha blitt veldig sterk! Tirsdag ettermiddag skulle jeg og broren min ut og måke og dere ser der malin står, hele veien der var det løssnø til livet! Jeg måtte hoppe og kave og slite meg bort til postkassa (der bildet er tatt fra). Kl. halv tolv om kvelden fikk vi forresten endelig bilen inn i gården, til de av dere som har lest forrige innlegg. Mange lurer på hvorfor det plutselig har kommet så mye snø, men som en i avisa sa idag da han fikk dette spørsmålet: Det er vinter!


Malin tryna i snøen...

Latterlige mengder

Gjett hva det er snakk om....? SNØ! Men før jeg skriver mer vil jeg sørge for å ikke bli putta i den kategorien av østlendinger som klager over været, for dette er ikke ment som klaging, heller undring og fascinasjon. Altså, i dag våkna jeg halv åtte og måtte ut og dytte bilen til mamma, halvveis i pysjen faktisk. Jeg tok ikke en gang på meg sokker noe som var et dumt valg siden jeg hadde joggesko og vi holdt på i nesten tre kvarter... Vi gravde og måka og dytta og spant i nesten tre kvarter før vi gav opp og endte i gården til naboen lenger ned i gata. Uansett hva vi gjorde så hjalp det ikke et fnugg! (t-t-tog du han?). Det stod biler på kryss og tvers hele veien, men ingen visste egentlig hvor veien var for mellom de enorme brøytekantene var det bare hvitt, hvitt, hvitt. Har ikke vært så mye snø her siden 60-tallet hørte jeg rykter om, og det var for noen uker siden! Vel, vel. Den tida jeg ikke har måka i dag har jeg brukt på det eneste fornuftige man kan gjøre en slik dag, jeg har baka boller. Så nå sitter jeg her med varme boller med blåbærsyltetøy på og et svært glass med saft i handa og ser ut i det hvite og uendelige som omgir huset vårt. Gjennom snøkasta ser jeg en hvit haug som er formet som en bil ved siden av det nærmere halvannen meter høye garasjetaket vårt. Spora mine som rakk meg til knea rett i sta er allerede borte. Brøytefolka sitter sikkert og spiser boller i dag de og for her er de hvertfall ikke og jeg lurer på hvordan jeg skal få tilbake den bilen...

Vinterferie!

malin i bakken
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Har hatt en nydelig vinterferie i Vrådal med familien og noen venner i nesten en uke. De to første dagene var vi i bakken og Malin og jeg tok en hel masse triks på snowboard (erfaring: au.. jeg er virkelig nybegynner for 7. år på rad..). Vi kjørte selvfølgelig på alle de vanskelige stedene med hopp og ujevnt tereng i stedet for den vanlige løypa som jo krydde av uerfarne dansker (erfaring: upraktisk å være lenka til et snowboard når du sitter i en dump med masse løssnø og det ikke er noen i nærheten til å hjelpe deg opp, og dansker er faktisk veldig gode på ski).

Østlandet

Igår ankom jeg det vakre, snødekte østlandet og merka at det, etter jeg hadde summa meg en liten stund, begynte å forme seg en limerick i mine tanker:

Å, hvor inderlig dypt har jeg savnet
Vakre østland at du meg omfavnet
Men nå er jeg her
Og med alt som jeg er
Deg tilhører for evig hjemnavnet

Jeg sendte dette til en god venn og etter en god stund fikk jeg svar:

Å, hjemland fra øst - enn fager og skjønn
Kom lytt, hør min røst - o datter, o sønn
At hjemby er best - for evig hver dag
Jeg roper "protest" - bær mot meg ei nag...
Men det vil jeg si - og har da sagt mitt
At hjemby'n er best - men best på visitt!

Lenge leve dype røtter!

Så stille...

vinter og sne
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Der er ingenting i verden så stille som sne,
når den sagte gennem luften daler,
dæmper dine skridt, tysser, tysser blidt
på de stemmer, som for højlydt taler

Der er ingenting i verden av en renhed som sne
Svanedun fra himlens hvide vinger
På din hånd et fnug, er som tåredug
Hvide tanker tyst i dans sig svinger.

Der er ingenting i verden der kan mildne som sne
tys du lytter til det tavse klinger
Å så fin en klang, sølverklokke sang,
inderst inde i dit hjerte ringer

Studentjuice

hybelfolk
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Igår fant Joar, Mette og jeg ut at vi skulle prøve å lage noe i blendern min siden jeg ikke har brukt den på lenge. Vi fant en masse epler som måtte spises opp snart og en appelsin og masse isbiter. Dette knuste vi sammen til en smæsj. Det smakte nokså greit, men konsistensen var helt forferdelig ekkel så vi prøvde å putte oppi litt husoldningssaft. Smaken blei enda bedre, men ikke konsistensen. Vi putta så i en banan og smaken ble enda bedre, men ikke konsistensen. What to do! Et lyst hode fant ut at vi trengte en sil. For fruktjuicen vår var foreløpig altfor tjukk og skummete så den måtte presses på et vis. Et annet lyst hode fant ut at siden vi ikke hadde en sil, kunne vi bruke et kjøkkenhåndkle... Det ble så gjort, men jeg kan gjette på at dette ikke er en metode som ville vært godtatt av f.eks. det italienske juicemakerlauget. Her kan du selv la deg friste:




Lyst på juice? Smaken ble i og for seg vel bevart den, selv om noen av vårs nok vil mene at det smakte litt håndkle, men ingen hadde egentlig sånn fryktelig lyst på juice etterpå. Den ble likevel satt i kjøleskapet, for vi var så heldige at en i huset ikke hadde vært med på matlagingen... Og det man ikke har smakt, må man jo smake og det man ikke vet, har man ikke vondt av... Hehe

The gitar

the gitar
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Jeg bare måtte prøve den fantastisk kule gitaren til Aud Elisabeth! Selv om jeg syns min egen mørkebrune gitar også er ganske tøff må jeg innrømme at denne var i en egen klasse. Har aldri sett en så grønn gitar jeg. Utrolig kul! Akkurat sånn farge hadde vi forresten på en sofa hjemme da jeg var liten, en sofa jeg forøvrig var veldig glad i. Husker hvor trist det var å si farvel til den. Jeg lå på sofaen og gråt og sa at den kom til å få det bra også i sitt nye hjem. Kanskje det er nettopp denne traumatiske opplevelsen som gjorde at Aud Elisabeths gitar med en gang fikk min hengivenhet...

Bare sånn, hvis noen, kanskje..

Jeg har veldig enkel humor av og til og i dag er en slik dag. Jeg krever ikke at noen andre skal le av disse vitsene, men det gjorde faktisk jeg... De er egentlig skikkelig dårlige, men jeg har så lite å blogge om for tida så dere får bare bære over med meg. Men jeg lo faktisk. Jeg gjorde det.

Per: Vet du hva som er forskjellen på et blåbær og en elg?
Ole: Nei.
Per: Det var dumt, da kan du ikke bli med på blåbærtur.

Musa gikk på en liten tur en natt da den så en flaggermus. Den løp hjem og sa: Mamma, mamma! Jeg så en engel!

- I går tok jeg svangerskapstest. - Åh, var det mange vanskelige spørsmål?

- Pappa, er Gud mann eller kvinne, spurte guttungen.
- Begge deler.
- Er han svart eller hvit?
- Begge deler.
Gutten tenkte seg om før han spør:
- Er det Michael Jackson?

Mine dager er talte...

Jeg lurer på....
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Ofte kan man føle at man vet så lite om alt det som fins, også om det man kanskje burde ha visst noe om. Men da bør man jo heller tenke på alt det man faktisk vet med tanke på at man da man kom til ikke visste noe som helst. Og så kan man satse på at man som gammel og grå sannsynligvis vet så mye man burde vite fordi oppdagelsene kom underveis. For å stoppe meg selv i å bli altfor dyp, svevende og kronglete, drar jeg det hele ned på jorda med en enkel, liten historie om nettopp en slik oppdagelse jeg allerede har gjort her i livet. Håper den blir til ettertanke og lærdom for dere alle.

Vi kjørte bil på vei til bestemor og bestefar og jeg satt og tenkte på at jeg om noen dager ville fylle seks år. Fylle seks år. Dette var virkelig noe å filosofere over og jeg merka at en tanke plutselig slo meg... hvor lenge hadde jeg egentlig levd her på denne jorda? Hva betyr det egentlg at jeg er seks år...? Med en følelse av gjennombrudd i tanke og sinn spurte jeg ivrig mamma om det kunne være mulig at jeg hadde levd i seks år samtidig som det var nettopp det tallet jeg kom til å fylle om noen dager. " Ja, selvfølgelig" sa hu med en svært uengasjert stemme, nok uvitende om hvilket univers som nettop da åpnet seg i mitt unge sinn. Var det mulig... For et sammentreff! Jeg fylte seks år samtidig som jeg hadde levd i seks år. Ville det si at jeg fra nå av alltid kunne vite hvor lenge jeg hadde levd med den enkle metode å bare huske hvor gammel jeg var? For en oppdagelse! Så utrolig praktisk! Men... Hva med Malin? Gjaldt dette bare meg eller hadde jeg rett og slett løst en universal gåte? Det viste seg at Malin også kunne benytte seg av min nyoppdagete huskeregel. Jeg fant ut at hun hadde levd i fem år. Men som en ekte oppdager måtte resultatene av min forskning sjekkes om og om igjen før endelig stadfestelse, og på resten av veien til bestemor fant jeg ut at denne regelen faktisk, tro det eller ei, gjaldt for resten av slekta. Hver eneste en. Ja du vil kanskje ikke tro det, men den gjelder også for deg...

The newlyweds

The newlyweds
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Ahh... for et fantastisk syn! Dere kan egentlig bare ta noen minutter og se på bildet.

Nå, er de ikke fantastisk fine?? Torvald og Kristin er to gode venner av meg som gifta seg for to dager siden. De er helt fantastiske folk som betyr veldig mye for veldig mange. Nå gleder jeg meg bare til at de flytter inn litt lenger nede i gata mi i Trondheim slik at jeg kan komme på besøk til ekteparet Espeland, hver dag....i maaaange timer. Torvald sa nemlig i talen sin at de to sammen skulle ha et åpent hjem der folk bare kunne stikke innom når som helst. Og jeg tar bryllupstaler veldig seriøst.

Jul hos Pettersen

Pettersentreet
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Idag har søstra mi og jeg brukt fem timer rundt omkring på det lokale kjøpesenteret sammen med hele resten av Stathelle. Denne maratonshoppinga var selvfølgelig for å få i boks de siste julegavene og for å få handla inn julematen og alt annet som trengs før julefreden skal senke seg. Nå trenger jeg bare å ta en liten tur imorra for å kjøpe det jeg glemte idag... Imens vi var ute på nissetur har mamma baka, vaska, lagd brente mandler og rekesalat og alt annet som trengs til jul. Så her har vi altså et eksempel på effektiv arbeidsfordeling. Til slutt i kveld pynta vi juletreet som blei usedvanlig fint i år. Det var litt mindre enn vanlig noe som førte til mye mer pynt per kvadratcm. Lekkert! Men det ser dere jo på bildet så jeg trenger vel ikke si mer om det. Nå er vi altså nesten klare. Julespenningen begynner å akselerere og snart, bang! Så er juleaften der rett i fleisen på vårs. Når som helst nå... Men selv om alt ser veldig bra ut og vi absolutt er klare for jula bekymrer jeg meg likevel for en ting. I løpet av de siste dagene har visdomstanna mi som er på vei ut gått løs på et nytt gir slik at det begynner å spøke for julemiddagen for min del. Jeg kan åpne munnen ca 1,5 cm og har store vanskeligheter med å tygge og svelge. Men jeg gleder meg likevel stort for jeg vet at julen jo er en tid for mirakler så her er det ingen grunn til å ta sorgene på forskudd. Om to dager er tanna fin og jeg kan se tre nøtter til askepott og reisen til julestjernen med munnen full av julemarsipan fra strømpa mi. God jul alle sammen! Ho-ho-ho...

Når en pepperkakebaker baker pepperkakekaker...

pepperkaker
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Her har du en god, brukanes pepperkakeoppskrift:
- 3 dl sirup og 400 g sukker smeltes i en kjele
- 350 g margarin tilsettes sammen med en blanding av 1,5 ts nellik, 1 ts ingefær, 1,5 ss kanel
- 3 dl fløte piskes og has i
- til slutt tilsettes 1,3-1,5 kg mel og 1,5 ss natron

Melet tilsettes til deigen er passelig. God ide å ta litt lite mel i og heller tilsette mer når du skal bake ut. Deigen settes så i kjøleskapet over natta.

Tips til hva du kan lage:
- pepperkakehus
- navneskilt til soverommene
- tredimensjonale figurer (eks. pepperkakeelefant)
- vanlige små pepperkaker
- egenkomponerte små pepperkaker
- pepperkakehjerter

Pepperkakene stekes på 225 grader i 5 min.
(noe deig havner selvfølgelig aldri på plata...)

Som dere skjønner er jeg nå en erfaren pepperkakebaker. For første gang har jeg lagd pepperkakene fra første smeltede sukkerkorn og jeg føler med dette at jeg har tatt ett viktig steg videre her i livet. Nå er det ingen vei tilbake.

Sitter her og venter...

Idag skal jeg hjem! Har venta så lenge nå. De siste dagene har vært utrolig lange, særlig idag. Begynte å pakke på morran idag og har lissom bare venta etterpå. Gikk ned til togstasjonen for å hente billetten min likegreit, sånn tilfelle det stengte tidlig. Det tar 45 min å gå hver vei, men likevel var det masse igjen av dagen når jeg kom hjem. Men med billetten i handa var jeg hvertfall ett skritt nærmere stathelle. Nå sitter jeg her fortsatt og venter og føler at jeg har har vært oppe i minst 33 timer. Toget mitt går om 3 timer, så da tar jeg bussen sånn en time før det og så da kan jeg altså bruke de neste 120 minuttene til å sjekke enda en gang om jeg har huska å ta med alt... Jeg vil hjem!!!

julebord

Jeg innbiller meg at det er noe veldig rart med nordmenn og julebord. Hvorfor kan alle plutselig sitte med en svær papptallerken på hvert øre og to sukkerbiter stikkende ut under overleppa og synge musevisa, og faktisk ha det veldig festlig? Jeg skulle jo hatt med meg kamera selvfølgelig, for de som ikke klarer å se for seg 50 papptallerkenmus med tenner og ører mer og mer på skeiva ettersom enkelte ikke klarte å holde tilbake for latteren. Men det er ikke bare lek og moro som må nevnes, god mat hører jo også med til et skikkelig julebord og for en student med desemberlommebok gjaldt det virkelig å spise mens maten var varm...

Oooops, der var jeg visst lærer.

Nå er jeg ferdig med to uker med praksis og har lært masse og gjort en hel del oppdagelser. Det har vært veldig rart å stå på motsatt side av kateteret enn det jeg har gjort nå i så mange år. Og med en gang man står der foran tavla, er man lærer. Enkelt og greit. I elevenes øyne skal det ikke mere til, de gjør faktisk det jeg sier og behandler meg som om jeg skulle være hvilken som helst lærer. Og jeg bestemmer faktisk. Det er rart å spille en helt ny rolle for første gang. Mye å lære og mye nytt å tenke på. Men noen sider av denne nye rollen kommer merkelig naturlig og trenger egentlig ikke å læres i det hele tatt. "Alle se på meg!", " "Legg ned blyanten og følg med på tavla!", "Jeg snakker ikke før alle er stille!" "Nå kommer det flere beskjeder så nå er det viktig at alle følger med." Disse velkjente ordene kommer faktisk ut av min egen munn...

Endelig!

Adventstid
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Nå kan du slippe det løs! Hvor lenge har du vel ikke gått der med denne følelsen inni deg som bare vokser og vokser og fyller hele deg helt til du er på randen til å sprekke. Og nå, plutselig, nå er tiden kommet. Adventstida er her. Julestemninga kan slippes løs og få fullt spillerom i stua. Ja, her en natt var faktisk selveste nissefar på førjulsbesøk hos oss i jonsvannsveien. Så det nærmer seg. Nå er det bare å vente. Vente og vente og vente... måtte det aldri ta slutt! For, finnes det vel noe bedre enn å vente på noe godt...? Hvertfall ikke hvis det handler om et juletre, julelys, julefred og mammas fantastiske juleribbe.

Enkle løsninger

natteravn
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Idag fikk jeg ikke sove når jeg la meg. Var lys våken. Og tanken på at jeg skulle opp om litt over fem timer hjalp meg heller ikke. Jeg tenkte som så: Om ikke så veldig mange timer skal jeg faktisk være på skolen og jeg bør ha rekt en del ting før den tid. Jeg må rekke å dusje, spise frokost, gå til skolen, sove og helst også å våkne (noe som er en veldig utfordring for tida..). Det var da jeg så det... Den delen som tar aller lengst tid på denne timeplanen, sovinga! Hva hvis jeg dropper den, bare for idag..? Det vil si fem timer der jeg kan gjøre hva jeg vil! Og den julestemninga jeg hadde når jeg la meg kan tas fram igjen og slippes løs til glede for en for tida litt småstressa student. Skuldrene senker seg her jeg sitter med 5 timer til overs. Jeg lar for første gang i år julemusikken lokke tankene mine mot... vel, jul. Stearinlysene er tent på det lille rommet i jonsvannsveien og ute er det snø og måneskinn. Inne skal alle ligge og sove søtt, men det gjør de ikke... for noen fant en litt enklere løsning.