Fine høstdager

DSC00554
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

På mandag og tirsdag har det vært fryktlig varmt i Trondheim. Ikke fryktelig egentlig, for det har jo vært helt fantastisk, men det er nå et uttrykk man bruker her til lands, uten å bruke hodet. Ryktene går om at det natt til tirsdag hadde blitt målt 19 grader gjennom hele natta et sted i Ttondheim. I så fall er det nesten tropenatt. Og det er i slutten av september! Høsten er fin når den viser seg fram fra sin beste side. Oransje, rødt, gult og grønt mot en klar, blå himmel er noe av det peneste naturen har å komme med. Dette bildet er tatt på vei til skolen tirsdag morgen kl kvart over åtte. Jeg har fiksa litt på det, men morgenstemningen kommer fram likevel håper jeg. Du ser skolen så vidt det er bak trærne der, i landlige omgivelser, midt i høsten.

Fram med fotokameraet og fram med kakaokoppen! God høst!:)

Ingen bedring

For en god stund siden skreiv jeg et innlegg her om at jeg holdt på å bli kvitt edderkoppfobien min. Det er mulig jeg holdt på med det. Men jeg kom i så fall aldri i mål, og må nok erkjenne at jeg tvert i mot har rykket en hel del plasser tilbake etter det. For nå er det så ille som det ikke har vært på lenge. Folk tror kanskje at det bare er noe man sier, et slags image mange jenter liker å ha, "iiiiik! en edderkopp, kom og redd meg!". Men jeg kan love dere at hvis det er noe jeg ikke identifiserer meg med, så er det sånne iiiik-jenter som hopper opp på stoler eller løper hylende ut av rommet. Likevel kan jeg finne på å oppføre meg akkurat sånn om en edderkopp overrasker meg. Jeg hyler aldri, men jeg kan begynne å gråte. Faktisk, hvor flaut det enn er å si det. Poenget er, jeg vil virkelig bli kvitt denna ulogiske, ukontrollerte og urlatterlige frykten, men det er ikke lett. For hvis man skal bli kvitt det, så vet jeg at man må vende seg mer og mer til å være i samme rom som en edderkopp, nærme seg dem eller kanskje (grøss og gru, jeg kjenner jeg blir uvel av å skrive det) ta på dem. En slik framgangsmåte er noe som frastøter meg så sterkt at jeg faktisk er redd frykten er større enn ønske om å bli kvitt den.

I dag våkna jeg til synet av en kjempestor edderkopp som krabba i taket over senga mi. De er store asså, vi snakker ikke småkryp her. Uansett, overraskende rolig, men samtidig veldig fokusert og målretta, lista jeg meg ut av rommet for å finne en insektspray jeg visste mamma hadde gjemt et sted i huset. Og jeg fant den heldigvis fort. Da jeg kom tilbake hadde monsteret kryssa hele taket og var på vei rundt til andre siden av rommet. I retning av rett over den åpne kofferten min... Fordi jeg på ingen måte ønsket at beistet skulle dette ned verken i senga eller noe annet jeg ikke kunne kontrollere, så kunne jeg selvsagt ikke spraye direkte på dyret. Ikke at det var noe alternativ uansett, for da måtte jeg befinne meg på en avstand som det sier seg sjøl at en med min fobistyrke ikke engang vurderer. Det jeg gjorde var at jeg la ut en sti med spray der jeg regna med at udyret ville gå. Men da den åttebeinede var på vei nedover veggen, mot mine klær, tok refleksen og panikken over og armen min spraya nærmere enn hodet eller noe annet sted på resten av kroppen egentlig torte. Og da datt edderkoppen ned på gulvet, hvor den begynte å løpe rundt som en gal og hoppa nærmest opp og ned, på ryggen og over på magen og den var helt vill (grøss... å skrive detta er terapi). Med flere bein ute av funksjon kravla den seg til slutt under benken. Og der håper og tror jeg den døde. Men det var en smertefull død, og faktum er at jeg fikk veldig dårlig samvittighet. Det var faktisk vanvittig kvalmt å se på. Men jeg drepte den, og den var stor. Likevel vet jeg ikke om dette var et skritt i riktig retning, jeg vet at det fortsatt er langt igjen før jeg dreper en med papir. Og før jeg tok på meg klærne etter dagens dramatiske start, rista jeg faktisk buksa mi i sikkert fem minutter i tilfelle det var en edderkopp inni. Jeg måtte nemlig riste fordi jeg torde ikke ta handa inni for å vrenge den... Faktisk sitter jeg i stua nå, klokka snart ett om natta, kjempetrøtt, og jeg lurer på å sove på sofaen i natt... Altså, som overskrifta sier, og som det tok lang tid å forklare: Ingen bedring.

(Lagt til 16.09: Det endte opp med at jeg sov på rommet til mamma siden hu ikke var hjemme. Rommet ligger i 2.etg og er edderkoppfritt og trygt)

Blåbærturen

frosk
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

I dag har vi vært på blåbærtur her oppe i Trondheim. Boller og kaffi og bål og blåbær og... en frosk. Som jeg glemte å kysse... Er det mulig å la en sånn sjanse gå fra seg! Argh... Joar prøvde da, men det sier seg jo sjøl at det ikke fungerte. Frosker forvandler seg ikke til prinsesser akkurat.

Det var hvertfall en veldig koselig tur, noe som er enklere å sette seg inn i om dere får se noen bilder.

Jeg klarte det!!!

jeg klarte det...
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

Vet du hvor irriterende det er når man har skikkelig lyst til å klare en ting, men ikke får det til? Og når alle andre attpåtil klarer det omtrent på første forsøk? Vel, hvis det gjelder å prøve å stå på vannski for første gang så kan jeg fortelle deg at det saktens kan gå ut over både selvfølelsen og livsgleden. Når man legger seg om kvelden er man fortsatt irritert innerst inne, med en liten ekkel klump som beveger seg i magen, der hvor det pleier å være et konkurranseinnstinkt.




Men da er tilfredsstillelsen og lykken over å få det til enda større når du greier det! Selv om man må reise helt til Vatne i Sunnmøre for å komme seg opp på de skia, så er det jammen verdt det. Og da er det det samme hvor kaldt vannet er. Jeg har altså stått på vannski, et ganske langt stykke og om jeg må si det selv. Og i dag er jeg så støl i kroppen at jeg vet ikke hvor det ikke gjør vondt. Men det er bare deilig. Da kan jeg huske på hvorfor:)

På jobb

På jobb
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

Hva slags sommerjobber har dere da folkens? Håper dere kan legge dere ned på en brygge og la ettermiddagssola varme dere i ansiktet mens dere hører måkeskrik og motortøffing når en av båtene utpå sjøen renser makrellfangsten. Og at dere kan selge is, bestille is og spise en is rett etter at dere akkurat har spist en is. For hvis dere har det sånn, så hørtes det hvertfall ut som en drømmejobb.




At dere kan sitte på en brygge og høre på bygget...




Mens de store båtene loses inn og ut av fjorden, altfor store til å legge til hos deg for å fylle bensin eller diesel. At du nok bare må sitte der og dingle med beina, og la losbåtene "Bukken" og "Balder" gjør jobben sin. Ja, godt du har ordna deg med din egen jobb da, i så fall.

Visdom fra barnemunn

sommarland
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

I dag var mine to søstre, min nevø og jeg en tur i sommarland i Bø. Denne ene turen om sommeren, har de siste årene begynt å bli en tradisjon. En viktig del av denne tradisjonen er billekene som må gjennomføres under den timeslange kjøreturen. Mest populær er leken der én person tenker på noe, og de andre skal gjette seg fram til hva som tenkes på ved å stille spørsmål. Min nevø, Henrik på åtte år, var naturligvis initiativtaker til leken, og også den første til å begynne. Her er et utdrag av samtalen i bilen, der vi andre stiller spørsmål og Henrik svarer:

- Er det noe hardt?
- Nei.
- Er det noe vi kan se herfra?
- Ja.
- Kan vi ta på det?
- Nei.
- Er det lufta?
- Nei.
- Er det himmelen?
- Nesten, men nei.

En liten tenkepause hos alle før Henrik sier:

- Det er noe Jesus har skapt.
- Er det skyene?
- Nei. Det er lyset.

Snakk om å sette standarden i leken...

(Neste ord ble kanelbolle...)

Hydrostranda

jada, jeg kan ro
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

Måtte bare spre litt sommerstemning her.

Været på de kanter av landet som jeg befinner meg på. har vel ikke akkurat vært like sommerlig som jeg helst skulle sett (og delvis går rundt og skryter på meg...), men det er da det er viktig å gripe anledingene som byr seg. I går dro min bror David og jeg på overnattingsbesøk på Hydrostranda, der mamma har leid hytte. Hydrostranda er veldig spesielt for familien Pettersen, for selv om det bare er utleiehytter der, har vi vokst opp der og vært på omtrent alle hyttene, i flere generasjoner. Siden det ikke er sommer uten hydrostranda, gjorde turen ut dit i går virkelig godt for kropp og sjel.

Preget av nostalgi og tradisjoner leide David, mamma og jeg en liten pram. Den var uten påhengsmotor, bare med årer, slik vi gjorde det da vi var små. Men noe har forandra seg, for nå var det David som måtte ro. Og siden han er så stor og sterk, knakk han årene, så vi måtte taues inn av en annen båt for å hente nye. Da var det min tur til å prøve. Og jeg klarte nesten å ro som en proff! Det kan hende det bare er jeg som syns det...

Det var jo egentlig en fisketur det her, så det er vel her jeg skal nevne at mamma fikk en knøttliten makrell, og jeg fikk nesten en knøttliten til. Men bare nesten. Den datt av rett før jeg fikk den opp i båten.

Det var et veldig fint sommermøte med fine barndomsminner, etterfulgt av kortspill og familiehygge på hytta så klart, som også er tradisjon. Imorra drar jeg ut igjen en tur, må bar ejobbe litt først. Jeg ville bare nevne det. At sommeren ikke er så verst her likevel. Dere ser det rare blå bak på himmelen? Jeg tror det er noe fint og sommerlig kanskje...

Isabelle er...

På Korfu
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

Nei og nei. I disse facebookdager med alskens artige små undersøkelser og leker, har jeg altså latt meg rive med jeg og. Jeg fant noe jeg syns var litt morsomt, og legger nå endelig ut et bidrag selv. På bloggen riktignok. Jeg vurderer å slutte å blogge, men så lenge jeg ikke har gjort det, føler jeg meg lojal mot bloggen når det står om enten den eller facebook.

Som de av dere som er på facebook sikkert har sett allerede, er det en liten lek som foregår sånn: Søk på google med navnet ditt og "er" etterpå. Altså begge deler i anførselstegn. I mitt tilfelle "Isabelle er". Så er det de 20 første forslagene som kommer opp som gjelder. Her er min liste. Den er faktisk litt morsom syns jeg...:)

Isabelle er født fem år etter ankomsten til Genève
Isabelle er kvinnenavn men usikker opprinnelse
Isabelle er et svært vanlig navn i Frankrike
Isabelle er to unge mennesker med Aspergers Syndrom
Isabelle er mest misfornøyd
Isabelle er alt, alt for jålete
Isabelle er for utenlandsk for meg
Isabelle er vilt forelsket i Toninho, og hun hisser ham opp med måltider
Isabelle er åpen og utadvent, mens Donald kan være svært tilbaketrukket
Isabelle er litt for våken midt på natten
Isabelle er barnehage jente
Isabelle er 23 år, jobber som forskningstekniker
Isabelle er født og oppvokst på Stovner, og fritiden har gått mye til kunstløp
Isabelle er vilt forelsket i sin mann
Isabelle er nysgjerrig
Isabelle er alltid blid
Isabelle er ikke medlem av noen offentlige grupper
Isabelle er borte fra skolen hele uka, men fredag kommer hun
Isabelle er så sinnsykt herlig og skjønn at det nesten ikke skulle vært lov
Isabelle er ei grei jente

Rapport!

like bike
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

Nå har Malin og jeg vært to uker på Korfu, og dere får herved en liten rapport i ord og bilder fra turen.

Det første som må fortelles er hva som hendte den natta vi kom. Eller egentlig hele den dagen før det. For Malin og jeg satte oss først på feil bane i oslo sånn at vi bare akkurat rakk innsjekkinga til flyet, flyet vi satt i var det noe gæernt med som de måtte fikse før vi kunne lette, og masse annet den dagen som nesten gikk helt gæernt, men som jeg har glemt, før vi fikk høre til sist når vi hadde kommet på flyplassen på Korfu, at Malin hadde glemt å bestille transport fra flyplassen til der vi skulle bo. Vi fikk et kart fra en apollomann med beskjed om at vi skulle til en by på sørvest sida. Der skulle vi finne en port som det bare var å stikke handa inn i og vri om på ett eller annet på innsida, så skulle den åpne seg. Og så stod nøkkelen i døra i leilighet nr 19 og det var bare å gå inn. Javel. Så fant vi en taxi. Men taxisjåføren var merkelig nok ikke kjent i området der vi skulle bo, og det var mørkt og såpass seint at ingen var oppe. Så vi kjørte og kjørte og prøvde å vise på kart, stoppa og prøvde å forklare og vise igjen, kjørte feil, snudde, og kjørte videre, før vi til slutt, trøtte og slitne, befant oss innimellom noen trange gater, foran en brakke av et spøkelseshus, med en skummel sort port foran og skilt med Mexas på utsida, som var navnet vi var ute etter. Ikke en sjel å se, ikke et levende vesen på hele korfu virka det som, og Malin og jeg aleine i mørket med to kofferter og en taxisjåfør som ikke kunne engelsk og som dro så fort han hadde fått pengene sine. What to do!!! Det er vel nå jeg må si at vi ikke var helt aleine, for et annet par hadde gjort akkurat samme feilen som oss, og de skulle også bo på samme plass som oss, så vi var faktisk fire. Flaks! For taxituren kom på 500 kroner. Men nå var vi uansett seriøst bekymra alle sammen. Det var da det skjedde at Malin snusa litt rundt og fant ut at det også var en port til nabogården som stod åpen, OG den hadde leiligheter på innsida med nøkler i, Hurra! Da pusta alle letta ut. Og leilighetene var kjempefine og reine, og med en gang vi hadde rydda ut av kofferten kom bussen vi egentlig skulle sitti på med, og da kom det en hel gjeng med turister som også skulle bo i disse leilighetene, så da var vi ikke så ensomme i verden likevel. Og da vi våkna neste morra så vi ut av vinduet på et nedlagt bassengområde som hadde tilhørt Mexas-leilighetene... Da lo vi, og vi ble enda gladere da vi så masse blomster og trær og fugler, og da vi fant ut at vi var på en nydelig frodig øy med stranda bare tre minutter unna. Hurra!



Vi har hatt en kjempefin tur som for det meste kan beskrives med strand, sol og mat. En dag leide vi riktignok en firhjuling og fresa rundt på Korfus sydlige halvdel, og det var virkelig moro! Den gikk i ca. 40 km/t, 50 i nedoverbakke, og Malin og jeg la ut på hovedveien med godt mot. Det var skikkelig kult! Også fikk vi sett en masse gamle landsbyer og strender og andre fine steder som var lite turistifisert. En annen dag dro vi på båttur og bada i en blå lagune og spiste middag på det greske fastlandet. Det siste punktet der hadde noen negative konsekvenser for min del i form av hele neste dag i senga med fullstendig matforgiftning og oppkast og alt som hører med. 40 grader i lufta og like mange i hodet, men med en snill søster som kjøper dopapir og vann og legger kalde kluter på panna. Så dagen etter var jeg i storform og det var stranda igjen.



Det var en liten rapport! Malin har noen fine bilder på sitt kamera, så når jeg får de så legger jeg nok ut noen fler. Nå er det jobbing på marinaen og norsk sommer som står for tur! Snakkes!

God sommer!

hengekøye
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

For nå har jeg tatt ferie nemlig. Hadde siste eksamen i dag, og setter meg på nattoget hjemover allerede i kveld. I morgen ettermiddag tar malin og jeg fly til Korfu, og blir der i to uker. Så da sees vi til st.hans! Det vil si, hvis du oppholder seg på det eneste stedet jeg kan skjønne det er fornuftig å oppholde seg om sommeren, på østlandet. Men så skjønner jo ikke jeg alt da (noe jeg håper ikke kom altfor godt fram på eksamen i dag...), så uansett hvor du er i sommer, ønsker jeg deg en fin tid med masse sol, grilling, reker, bading og venner du kanskje ikke har sett på en stund. Ship o hoi! Nå skal jeg ut å grille.

Studentlivet...

studentlivet
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

er jammen ikke så verst! Midt i eksamenslesinga er det faktisk utrolig hvor behagelig og avslappende livet kan være. Hver dag siden torsdag har jeg liggi langflat på en plen, sammen med mine medbeboere, og latt sola smelte det siste som var igjen av vinter inni meg. Jeg leser jo pensum mens jeg ligger der og soler meg, og forresten, på fredag hadde jeg en åttetimers eksamen, men det er liksom ikke det som er i fokus sånn i livet generelt om dagen. Det er i det hele tatt rart hvor mye som blir enklere når det er sommer, og særlig når det er sol og sånt vær som det er nå. Jeg jobber så godt jeg kan med de siste eksamensforberedelsene, men i fullstendig fravær av eksamensangst eller noen form for stress. Det er det som er forskjellen. Sola asså... den gjør underverker for kropp og sjel.

Bildet er fra sist lørdagskveld på festningen i Trondheim. Vi i det gule huset, pluss noen til, tok med oss et par engangsgriller og slo oss ned innimellom en hærskare av andre studenter med eksamenslesepause (antallet mennesker kommer på ingen måte fram på bildet). Kl tolv om natta gikk vi mette og fornøyde hjemover, etter at alt var grilla og skeinebrettrekorden endelig var satt. Sola var nesten nede, vi gikk i t-skjorte og 17 varmegrader, og vi hadde det utrolig fint. Det var sååå nære på at vi la oss ute i soveposer for natta. Men så kom vi på at vi måtte opp og lese dagen etter... Men det var nesten hvertfall:)

Så sånn er det å være student i Trondheim om dagen! Og sikkert mange andre steder også. God sommer!

Ja stemmer, det var noe greier her ja...

17.mai - kringle
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Jeg er visst ikke så rask på avtrekkern om dagen, her i bloggeland. Men sånn blir det fort når det er både 17. mai, eksamenslesing og snart sommer på en gang. Ja, vi er i grunn lette å distrahere, vi mennesker. Øynene våre fanges lett av noe som skulle fly tilfeldig forbi. Det kan være en liten facebookfugl, eller en annen ubetydelig og forbipasserende glede. Så stopper vi opp, og plutselig har vi glemt de viktige tingene her i livet. Men det er da det er viktig å vite at det aldri er for seint å snu. Det er bare å zoome inn igjen, og fokusere tilbake på kjernen av det som gir mening. Så da er jeg altså tilbake til bloggen.

Som du ser av bildet, så har det vært 17. mai. Og som du også bør se av bildet, så er dette et mesterverk av en 17. mai - kringle, med hjemmelagede flagg, thank you very much. Ja, takket være Wenche i GodmorgenNorge, blir studenter rundt om i det ganske land inspirert til å utfolde seg over kjøkkenbenkens langstrakte horisonter (det var da voldsomt...). Hvertfall, så fant jeg ut at midt i eksamenslesinga egentlig var den beste tida for å bake min aller første kringle her i livet. Med litt mer øving blir den nok enda bedre, men resultatet ble ikke så aller verst til å være første gang, syns jeg.

På selve dagen koste jeg meg masse. Etter en luksusfrokost hos The Solbergs, dro vi til byen for å se på toget. Det var et fint tog selv om jeg gikk glipp av barteforeningas innslag i år igjen... Resten av dagen gikk mye med til å gå rundt og misunne alle som hadde bunad. Det var nemlig ganske kaldt i Trondheim og jeg frøys noe inderlig. Men mest av alt var jeg misunnelig fordi jeg har så utrolig lyst på bunad i utgangspunktet. Og selv om jeg alltid har lyst på bunad, hele året, så er det selvfølgelig aldri så ille som på den verste bunad-dagen av de alle. En dag, Isabelle. En vakker dag...

17. mai er jammen en fin dag. En av de beste i året, spør du meg. Jeg er så glad jeg bor i et så fint land. Kan ikke få sagt det nok. Med sånne som meg, med stor fare for å bli en smule nasjonalistisk, er det kanskje greit at det bare er én nasjonaldag i året...

Men... en siste gang: Hurra, hurra, hurra! Ok, nå er de et år til neste gang.

Vil du gjere noko anna ei stund?

spiderman og jeg
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Nå skreiv jeg akkurat et langt innlegg om eksamenslesing, men så fant jeg ut at det sikkert er det siste mange har lyst til å lese om akkurat nå. Derfor skriver jeg heller om tegneseriehelter. I dag var det nemlig det som var temaet på God morgen Norges innringerkonkurranse. Jeg ringte ikke inn, selv om det er et kunnskapsområde jeg kanskje kunne greid meg bra på, men introduseringen av temaet på TV-skjermen satte i gang en spontan spørrerunde rundt frokostbordet i stua i det gule huset i Trondheim. "Hvilken tegneseriehelt er kjent som "Ånden som går"? Hvilken tegneseriehelt rir alltid ensom inn i solnedgangen? Hvem er det som har helstekte villsvin som sin livrett? Hvem er det som prøver å bli sultan i stedet for sultanen? Det er så mye å ta av, og så mange helter å glede seg over. Personlig er Asterix en favoritt, men jeg er også glad i klassiske julehefteserier som f.eks. Tommy og Tigern.

Så, som et avbrekk i eksamenslesing eller hva du enn driver med i dag, kunne du tenke deg å glede oss andre med å fortelle oss hvilken tegneseriehelt som er din favoritt? Og dette er ikke et ja/nei - spørsmål, selv om det var stilt på den måten...

Aha... Jag fattar!

Rosso soler seg på verandaen
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

I går gikk det opp et lys for meg skjønneru, og i dag gjorde det det samme. Og akkurat i tide, begge to!

Jeg er nå inne i en smule hektisk periode på skolen. Det er masse som skal skrives og leveres, og det er lett at hodet begynner å snurre rundt og at det føles som det ikke stopper. Forrige f.eks, var en intens jobbeuke, der jeg virkelig vridde hjernen min for å få ferdig den ene eksamensmappa mi. Jeg ante ikke om jeg hadde svart på oppgava, jeg ante ikke om jeg hadde gjentatt meg selv hundre ganger eller bare fire, jeg ante nesten ikke hva jeg hadde skrivd om til slutt og jeg klarte ikke å tenke på noe annet enn norsk fagteori og norskdidaktikk. Så da hadde jeg vridd litt for mye og det var på tide å levere. Men selv om oppgaven var levert fortsatte hodet mitt å snurre rundt (innvendig asså). Og det gikk to dager før det ble rolig. Det var i går, og da gikk det opp for meg at jeg i dag skulle begynne på neste eksamensmappe, i pedagogikk... MEN! Og det er nå det fine kommer. Samtidig oppdaga jeg nemlig en annen ting. Hold dere fast...: Det er bare én måned til sommerferie!!! Det slo meg rett i fleisen der jeg satt i sofaen og klødde meg i hue over hvordan jeg skulle overleve neste uke. Uansett eksamener og mappeinnleveringer, så er det jamman sommer om en måned, og det er det ingen og ingenting som kan forhindre. Èn måned... det er jo kjempekort! Så med denne nye åpenbaringen forandret hele situasjonen seg i et øyeblikk, og jeg kan i dag sette meg ned å begynne å skrive med alt jeg trenger av overskudd og inspirasjon. Helt utrolig.

Og om ikke det var nok, så gikk det i dag opp enda et lys for meg. Etter to år, der jeg har grubla og fundert på hva jeg har gjort galt når jeg ikke har fått nettsidene jeg har laget på skolen til å fungere skikkelig, skjønte jeg det plutselig i dag når jeg våkna. Det var det første jeg tenkte da jeg lukka opp øynene i dag. Og jeg prøvde det, og det funka! Og det var ikke et minutt for tidlig! For det at jeg har skjønt akkurat det her, er avgjørende for om jeg får levert eksamensmappa mi til fredag eller ikke. Helt utrolig...

Motivasjonen og kunnskapen er altså på plass, så da er det bare å begynne å skrive! Og snart kan jeg slå av hjernen og legge meg strak på verandaen, som min kjære katt Rosso gjør på dette bildet... Vi er så like, jeg og han.

1 + 1 = 1

catrhines bryllup
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Så var helga overstått og to mennesker har giftet seg. Cathrine og Karl Hilmar (Kalle) er nå blitt et ektepar i mange storfornøyde og enige vitners nærvær. Det var en kjempefin dag der alt gikk etter planen så langt jeg som gjest kunne se, og alle kosa seg veldig. Kirka var fin, maten var nydelig, bryllupskaka var den mest fantastiske kaka jeg har smakt i hele mitt lange kakeelskende liv, været var faktisk også fint og bruden var helt fantastisk nydelig. Brudgommen gjorde også sitt til at bildet ble perfekt;) Til Cathrine og Kalle, gratulerer igjen! Og takk for en kjempefin fest! Håper dere kosa dere minst like mye som vårs:)

Ps: Flere bilder fra bryllupet kan du se på Heidi sin blogg! Link til høyre på siden.

Ut på bøljan blå!

mr and ms captain jack sparrow
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Har som sagt vært i London, og der møtte vi en del kjendiser da vettu. Fikk en god tone med Captain Jack Sparrow bl.a., noe jeg er overbevist om var begynnelsen på et langt og nært vennskap. Jeg har f.eks. blitt bedt med på neste tokt over det karibiske hav, og fikk i den forbindelse utdelt et sett med matchende sjørøverklær, noe lignende det Jack går med. Så denne sommeren blir jeg nok ikke å se på marinaen på Stathelle, nei i år er det ukjente farvann som venter, med en rast innom Tortuga når vinden fører oss dit. Sånn er det å være fullstendig fri, ute på det åpne hav, speidende utover horisonten fra skipet over alle skip, The Black Pearl. Så 9. juni reiser vi. Det vil si, hvis ikke før, for sjørøvere lar seg ikke styre av dager og faste tider. Spørs om de eksamenene min ikke henger i en tynn tråd ja. Men det bekymrer meg ikke overhode, når jeg vet at Captain Jack Sparrow har kontroll. Ikke la deg lure av det litt stive og nærmest voksaktige blikket hans på bildet, skulle tro han bare stod der og glodde, nei Jack var fantastisk asså. Han smilte til meg med sitt karakteristiske lure smil, og var faktisk....snufs. Ok, en dukke. Fillern heller. Vokn opp Isabelle. Sees på marinaen da...

London!

Nå drar jeg straks til London. Jeg har aldri vært der før så dette blir veldig spennende. Jeg skal være superturist og ta masse bilder av alle turistattraksjonene jeg ser. Det er egentlig det eneste målet jeg har med turen. Har dessuten fått beskjed om å holde meg i gruppa, siden jeg har en tendens til å miste retningen eller resten av reisefølget. Min søster Malin er reiseleder og har lovet stadig å ta opprop. Familien Pettersen setter altså av sted til det fremmede utland, noen med reiseforsikring, andre uten. Jeg kommer tilbake til uka og gir rapport fra mine opplevelser.

I dag spiste vi middag på verandaen for første gang i år. Bare sånn til inspirasjon. God helg! Håper dere har fint vær! Det har nemlig vi.

Fint på bygda

DSC00085
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Det var så fint i Rissa. Det var gårder som lå spredt overalt der, med fjorden og store hvite fjell i bakgrunnen. Og en dag fløy det en svær ørn ved siden av bilen vår rett før vi møtte en kjempefin rev som stod i veikanten. Sånn ville jeg bodd egentlig. Bortsett fra at det er på feil side av Norge... Utrolig hvordan sånne fine naturopplevelser rører rundt i hjerterota. Da trenger man et øyeblikk ikke noe mer her i verden.

Praksis

lærerstaben
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Her ser du altså gjengen av fremadstormende lærerstudenter (untatt han i midten, han er rektor på orntli). Det var altså vårs åtte jenter som overtok skolen jeg snakka om i en post her tidligere. Vi har vært i en liten bygdekommune utafor Trondheim nå i to uker, og det har gått veldig, veldig fint. Det har vært den morsomste og mest lærerike praksisen jeg noen gang har hatt. Jeg har blant annet fått høre av elevene at jeg må greie håret oftere, at jeg har sovehår, men også at håret mitt var veldig fint DEN dagen det var greid og at jeg har fin pynt på øynene. Så da har jeg vel fått høre sannheten og kan ta det med meg videre.

Jeg har'n!

Jeg har nå fått "tikken" av Kari. Dette går ut på at jeg er neste mann i rekka til å fortelle seks underlige ting ved meg selv. Jeg får vel bare være ærlig da. (Kari står på lista over andre bloggere, hvis noen vil lese hennes innslag).

1. Jeg blir helt satt ut hvis noen peker på meg, særlig hvis jeg er trøtt. Er dårlig på avstandsbedømming når jeg har en spiss gjenstand nærmere enn 1.5 m fra mitt øye, og jeg får da vondt i hele hue. (Rachel i "Friends" har noe av det samme problemet! Hvis dere har sett den episoden...)

2. En av mine første bøker, og en som virkelig tok oppmerksomheten min, var en faktabok om insekter. Jeg kan den fortsatt utenat... Vet dere kanskje hvorfor skarabidbillene sloss?

3. Når jeg går ute og hører på musikk på mp3-spilleren min, later jeg ofte som om jeg er med i en konkurranse. Det er da om å gjøre å kunne teksten på hver 3. sang. Noen ganger glemmer jeg å slutte å mime når det går folk forbi...

4. Jeg kan fortelle deg hvilken farge navnet ditt har, eller et hvilket som helst annet ord.

5. En av mine største drømmer er å holde en ørn på armen eller svømme med en skillpadde.

6. Jeg blir brått veldig sinna hvis det kommer en plutselig og veldig høy lyd. F.eks. hvis noen roper når de ser på fotball på tv eller hvis en sånn skikkelig bråkemoped kjører fort forbi. Argh... men det voldsomme sinnet går over liker fort som det kommer.

Jeg føler jeg har utlevert noen sider av meg selv her som muligens burde vært skjult, så føl deg fri til å ta det med en klype salt. Hvis du syns jeg er litt rar er det bare å viskle ut det verste punktet, eller du kan granske deg selv og se hva du finner der... F.eks. Heidi. Du har'n!