Besøk fra sør!

springtime!
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

I helga hadde jeg min kjære søster på visitt! Det var koselig det. Jeg hadde gleda meg kjempelenge og blei selvfølgelig ikke skuffa over besøket. Vi har mimra til gamle tegnefilmer, spist softis i vårværet, gått på shopping i alle butikkene (ja vi blei så ivirge at vi ikke rakk å se Varg Veum på kino, selv om vi hadde planlagt det flere dager i forveien. Det rare med denne voldsomme handlekondisen var likevel at ingen av vårs kjøpte no særlig... Men det trenger man jo strengt tatt ikke), vi har vært i Nidarosdomen der jeg prøvde meg som guide, vi har kjørt buss (hvor jeg også her prøvde meg som guide, rikitgnok litt mer forsiktig og lavmælt enn i Nidarosdomen). Vi har faktisk også vært og trena. Men bare fordi vi ville ha god samvittighet til å spise softis og sove kjempelenge og ha skikkelig ferie i noen dager, uten å tenke så mye som en halv tanke på at det nærmer seg oppgaveinnlevering og eksamen for vårs begge to. Men det gjør det altså, og enda mer nå enn før helga når jeg tenker etter... Så nå må jeg legge softisen bak meg og finne fram diverse artikler i matematikk som jeg helst skal ha lest til i morra. Ja. Sånn er det. Kan ikke ha fest hver dag. Forresten, ikke det at matte ikke er en fest!

Hokus krokus filiokus!

Krokus filiokus!
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

Nå er det vår!

Endelig! Været og vårstemninga skifter riktignok litt fra dag til dag, men det er likevel ikke nødvendig å diskutere mer rundt det lenger; det er vår hele tida uansett! Både inni og utenpå folk:)

Det beste med våren er at det kommer blomster. Og det beste er at man kan gå uten jakke og med vårsko. Og det beste er at fuglene begynner å synge. Og det beste er at man snart kan gjøre en hel del som det nærmer seg et år siden man har gjort sist. Det beste med våren er at det snart blir sommer.

Derfor er våren den beste årstida.

Ut i vår hage 2

snødønk
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

Hva skal man si, t-skjorte-dagene på verandaen i begynnelsen av uka virker nå veldig langt unna og nærmest som en fjern drøm. I dag har jeg måka snø i to timer, men likevel ikke tort å kjøre ut med bilen.

Samtidig som jeg klart og tydelig må få si at jeg akkurat hadde rukket å stille meg inn på vårmodus, og nå føler meg veldig forvirra og litt snurt over den plutselige veldige vinteren, er det faktisk også ganske koselig og fint. Jeg fikk nemlig nystekt vaffel med hjemmelaga rørte jordbær og kakao med is i av mamma da jeg kom inn fra måkeøkta, og jeg har vært ute og lekt snøborg og julenisser i krig, med broren, søstra og nevøen min. Det hele etterfulgt av en ny runde med vafler og kakao:) Og nå ligger jeg foran peisen og hører snøstormen ule i pipa. Det er i grunn bare å nyte det siste som er igjen av vinteren, har jeg funnet ut.




Ingen slipper unna snødønking...



Snøengelen selv:)



Selv nissen har blitt forvirra over den plutselige snøen...


Påska er hvertfall variert her hjemme. Og jeg som ikke helt visste hva jeg skulle stemme her på min egen webpoll, kan nå gledelig si at jeg har fått både fjellpåske og kystpåske på samme plass!:)

Ut i vår hage

påskesol
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

I går var det tid for å jobbe litt i hagen. I mars faktisk... Man kan aldri vite på forhånd når det er tid for akkurat å jobbe i hagen, men i går var det visstnok det. Før man kan gjøre noe som helst her i verden er det viktig at man har det man trenger, i dette tilfellet var nok energi og arbeidslyst en absolutt nødvendighet. En god time rak ut på verandaen med appelsin og kaffe var det som skulle til, og snart var vi friske og raske og lette på foten (det hvite dere ser på bildet er ikke snø, det er hud som ikke har sett sol på langt og lenge og lenger enn langt, og helt siden sist gang det var sommer i Norge...).





Her er vi altså i gang. Alle greiner og kvister som vokser oppover skal av. Bortsett fra et glansbilde av et epletre er resultatet av å kave rundt mellom greiner og kvister i kortarma t-skjorte (man blir nemlig veldig varm av å sage, selv om teknikken er aldri så god) armer som ser ut som de har vært i slosskamp med en illsint katt. Det er mulig jeg burde ha tenkt på det...

Sånn er det altså her hjemme hos vårs. Vår, sol, appelsin og fint i hagen:)

Kystpåske

IMG_0042
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

Nå har det vært mye greier i det siste... Derav intet bloggliv. Jeg har vært i praksis nå i tre uker og har levd i en egen praksisboble, uten kontakt med omverdenen så og si og uten ekstra energi og kreativitet til feks blogging. Så nå har jeg altså fått unnskyldt meg, det gjorde godt...

Men nå er det ferie! Jeg er hjemme på Stathelle og har allerede rukket å skifte over fra vinter- til vårmodus. Å komme hjem hit fra et nærmest arktisk Trondheim, var som å reise to måneder fram i tid. Da jeg gikk ut av bussen etter 12 timers reise, var det litt den samme følelsen som når man reiser til syden, går ut av flyet og trekker inn den varme lufta for første gang. Jeg liker meg her...





I dag har jeg stått på svaberga og fiska, hørt vakkert, klingende måkeskrik, sett hestehov og blåveis og gått uten jakke.





Påske på fjellet er fantastisk, men påske ved kysten er jammen ikke å forakte det heller! God påske:)

Lille Pettersen edderkopp...

spiderattack
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

I huset jeg bor i tar vi veldig vare på hverandre og er i grunn bare opptatt av at alle andre har det best mulig. At jeg er riv ruskende redd (snakk om bokstavrim!) for edderkopper, har naturligvis blitt oppdaga, og jeg er nå omhyggelig (om enn aldri så ufrivillig) plassert godt inn under mine medbeboeres omsorgsfulle vinger. Joars forsøk på mental hjernevasking av typen: " Si etter meg: Jeg heter Isabelle Pettersen og er ikke redd for edderkopper", sammen med grove løgner om at det er edderkopper i umiddelbar og faretruende nærhet, skal visstnok være bra for meg. Siste bidrag er denne t-skjorta som Stine kjøpte til meg i går. Etter en noe skeptisk førstereaksjon, følte jeg meg etterhvert presset til å ta den på av Stines bedende øyne som bragte frem samvittigheten i meg. "Det var jo tross alt en gave...". Så nå er prosessen i gang; Edderkoppfobien skal vekk. Det er fryktelig slitsomt, men om det viser seg at det faktisk er mulig å gjennomføre det her, så er det jo verdt det. Men bare så ingen skal tro noe annet: Jeg liker det ikke!

Vinteren

I dag sitter jeg under ullteppet med rennende øyne og hodet fullt av forkjølelse. Halsen er vond, kjøleskapet er tomt og det er kaldt og langt bort til butikken. Jeg har i grunn ett og annet å gjøre opp med denne årstida. Den ypper seg og gir seg liksom aldri før den kastes på dør. Våren nærmer seg sikkert, truende varm og nydelig. Vinteren kjører derfor alle krefter inn på det sterkeste kortet, februar, mens den enda har overtaket. Et maktovergrep er nettopp det denne forkjølelsen er. Men jeg kan slå tilbake, ikke tro noe annet, har f.eks. nettopp laget meg en kopp nydelig nescafe med sjokoladesmak og sitter faktisk her og nyter livet. På trass vel og merke, men likevel. Det er riktignok ikke så mye jeg smaker av denne nydelige kaffen, og det er også bare så vidt jeg ser den fine utsikten gjennom alle tårene, men jeg kan i hvert fall skimte at sola skinner fra blå himmel og at snøen kler hele verden i et hvitt dempende, beroligende slør. Det er faktisk veldig fint og koselig. Litt trøstende og oppmuntrende egentlig. I grunn helt nydelig....

Så det jeg ville si var altså, nyt vinteren når den er her, mens vi ennå har fire årstider. Nå går jeg på butikken.

Vinter i trondheim

DSC00604
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

Det er fint og vinterlig i Trondheim om dagen. Litt regn i ny og ne, men likevel snø og fint og vinterlig. Legger ut noen bilder som jeg tok da jeg var ute og gikk her en dag. Litt vinterstemning til dere som bare har regn. Ikke at det er noe gæernt med regn, men snø er nå litt finere... Men dere slipper hvertfall å bli snøblinde, det kan jo være en fordel:)

Godt Nyttår!

Originally uploaded by Isabelle Pettersen

Nå har det vært jul og nyttår og alt som hører med til det. Jeg har vært hjemme og lada opp studiebatteriene til et nytt semester, og er nå tilbake i Trondheim full av inspirasjon og pågangsmot! Ja, faktisk gleder jeg meg til dette semesteret, mest av alt fordi det innebærer vår og ender opp i en sommer, men også fordi første studiedag var en veldig hyggelig opplevelse der bådet faget (matte) og lærerne gav et godt førsteinntrykk. Det blir bare lysere og lysere og bedre og bedre, og det blir man glad av. Det er i grunn et eksempel på en veldig positiv naturlov, kanskje min favoritt.

Det er mye jeg gleder meg til framover. Til å kjøpe nye joggesko, til å kjenne de første varme solstrålene i ansiktet, til å tusle rundt i nye joggesko med varm sol i ansiktet på tørr asvalt, og til å i samme slengen gå uten jakke. Men før det, gjør det ingenting om det kommer litt snø så jeg får prøvd langrennskia som jeg har tatt med oppover. Hvem vet hvor lenge det er siden jeg har stått på ski, det vet ikke jeg engang, og jeg er liksom nordmann...

Hvertfall vil jeg si godt nyttår til alle som vil ha det, og oppfordrer samtidig alle til å utsette nyttårsforstettene en måned.

Snart jul!

hybelpeis
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

I morra kl tre er jeg ferdig med eksamen. Så tar jeg nattbussen hjem og ramler sliten og trøtt rett inn i jula hjemme på stathelle, en gang på bittelillejulaften. Det er noe fryktelig frystrerende med å glede seg og grue seg til to ting som ligger rett oppunder hverandre. Eksamen og jul, det går liksom ikke an å finne to ting som ligger lenger fra hverandre i behagelighet. Men jeg får bruke kvelden til den siste finpussen på eksamensformen, også skal jeg være så glad og tilfreds som en julenisse 1.juledag, i morra kl tre når jeg er ferdig. Da skal jeg hjem til orntli fyr i peisen! Selv om vi har hatt det ganske koselig jer og med tv-peisen vår:) God jul!

Kalenderens moral

julekalender
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

Nå har julestemningen brutt seg inn også på studenthybeln i Trondheim (som egentlig er en leilighet, men som vi kaller "hybeln" fordi det høres koseligere ut). Hver dag trekker en av oss en presang fra julekalenderen, mens de andre står og ser spent på og gleder seg til det blir deres tur. Vi vet jo ikke hva de andre har kjøpt, noe som fører til stadig klemming på pakkene, utenom pakkeåpningstid. Særlig gjelder det to av beboerne her (den minste og den største, uten at jeg skal avsløre noen...). Denne klemmingen, som jeg personlig er veldig i mot, førte altså til at jeg i går, når det for første gang var min tur til å trekke, fikk en most sjokolademuffins i presang. Og selv om den var like god fordet, og aldeles fantastisk sammen med en kaffekopp, så syns jeg likevel at denne episoden bør være en vekker for alle som har for vane å klemme på ting. Slutt med det!

Men ellers vil jeg si god jul, eller god adventstid, til alle og enhver!:) Måtte dere få hele muffinser i deres kalendere.

Skoleveien

DSC00585
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

I Trondheim snør det stadig. Og det blåser. Sånn at snøen går rett inn i øynene, og man får kink i nakken av å gå med hodet bøyd og skuldrene oppunder haka. Det er en veldig utfordrende kombinasjon av muskelbevegelser. Særlig klokka halv åtte om morran. Brøytebilen står også opp tidlig, og gjør det lettere for bilene som skal på jobb. Men fotgjengerne derimot, får det tilsvarende vanskelig og må bestige fjell av brøytesnø (populært kalt brøytekanter) i flere kilometer lange strekninger. Man føler seg som en polfarer der man går i mørke og vær og vind. Men man går på, koste hva det koste vil, man er ikke nordmann for ingenting. Også kommer man til slutt fram og, mot alle odds. Og der ligger skolen med varme, innbydende vinduer, med kaffe og annet fint bak.

Og så, om litt, skal man hjem igjen...


Men det er ikke noe å ta på vei for, for det er en ganske fin vei, om man vet hvor man skal gå.


Det fineste og mest spennende finner man ikke alltid på snarveiene.


Og med mobilkameraet klart, finnes det mange fine bilder som man ikke trenger å gå forbi.




Og plutselig er man hjemme igjen.

Mere snø

Mere snø
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

Nå har jeg begynt å planlegge at jeg skal begynne å kjøpe julegaver snart. Så da nærmer det seg! Kanskje skal jeg begynne allerede i morra... Snøen i Trondheim om dagen setter automatisk i gang juletankene og planlegging av diverse juleaktiviteter hos sikkert flere enn meg, og det skjer i grunn på akkurat passelig tidspunkt. Når snøen lar vente på seg helt til langt uti desember, uteblir også julegaveinspirasjonen, og det kan føre til skyhøy puls og hendene fulle av juleposer i butikker som er så fulle av mennesker og julemusikk at man nesten ikke finner veien ut igjen. Og det vil vi gjerne ungå. Derfor er det perfekt at snøen kommer midt i november. Da får man kommet i gang akkurat tidsnok. Da kan man spre det litt utover. Men det skal vel være sagt at dette er en sånn type plan som man lager seg hvert eneste år, og som man aldri holder seg til og som man heller aldri tar lærdom av.

Snøens tilstedeværelse i vår hverdag her i trøndelag, har bl.a. ført til at vi her i huset har blitt enige om at det er på tide å åpne gløggsesongen. Fredag er dagen da vi trår over denne magiske julegrensa, og jeg merker at jeg gleder meg spesielt mye. Vi planlegger også pepperkakebakedag og julekonsert i nidarosdomen, men det blir litt seinere.

Jeg håper snøen blir liggende her oppe, og at vi alle kan få snø, sånn at vi sammen kan kjenne gløgg- og juleinspirasjonen strømme ut i våre nyvåknede vinterårer.

Nå er det vinter!

Snø
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

I dag bare snør og snør det. Koselig start på helga! For nå er det helg. Endelig og jammen er det det. I dag er jeg ferdig med tre ukers praksis, og står nå foran mange uker med eksamenslesing. Men det skal jeg ikke tenke på i helga! Så jeg er på en måte midt mellom to arbeidsøkter, ferdig med den ene og enda ikke i gang med den andre. Derfor slipper jeg å tenke på noen av dem. Fantastisk situasjon.

I dag kom det ved to anledninger 10.klassinger bort til meg, på skolen der jeg har praksis, og spurte om jeg var ei ny jente i 9.klasse. De blei sjokkerte da jeg sa jeg var 23 år. Dagens kommentarer stiller seg bare i rekken av en serie hendelser som tyder på at jeg bør gjøre noe med imaget mitt. På en annen side kan det at jeg tydeligvis ser ut som en fjortis kanskje brukes til min fordel når jeg skal være lærer på ungdomskolen. Jeg får blande inn litt fjortissjarm med en real dose isabelleautoritet, og satse på at elevene kommer godt ut av det.

Uansett åpner dette mulighetene for meg til å få en billigere billett på bussen, og uansett så er det blitt vinter. Og det er bra det.

Praksis, snø og småbarnsfamilie

soloppgang
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

Nå har den første orntlige snøen kommet til Trondheim. Hvertfall til Heimdal, som ligger litt utenfor og som er stedet jeg stort sett har oppholdt meg de siste to ukene. Jeg har nemlig praksis om dagen, og får lov til å bo hos mine gode venner Katrine, Håvard og lille Jonas på 2 år.

Ikke bare bruker jeg dagene på å lære fremadstormende og talentfulle, unge elever om de spennende prosessene "fotosyntese" og "celleånding", jeg har også brukt de siste ukene på å lære Jonas å si navnet mitt. Og øvingen har ført frem til gode resultater. Fra å omtales som "den" kalles jeg nå, vel og merke etter press fra undertegnede og foreldre om fokus og konsentrasjon, for "isa-bebe". Og det kan jeg leve med.

Dette bildet er tatt med mobilen en tidlig morgen på Heimdal for et par dager siden. Lev deg inn i situasjonen: Ny, fersk snø av året og sola på vei opp fra fjellet, ipoden på øret med din favorittmusikk, jakkekragen oppunder ørene og hendene godt planta nedi lommene, på vei til en ny arbeidsdag. Det er ganske koselig det.

Snø er bra. Og praksis er bra. Og småbarnsfamilier er bra.

Nonstop

Jeg har ikke hatt så mye å skrive om her i det siste. Ikke fordi det har skjedd noe mindre enn vanlig, men bare fordi at det i noen perioder er sånn at det som skjer i hverdagen ikke er bloggmateriale. En annen gang kunne det vært det. Rart med det. Kanskje jeg ikke er bloggfokusert nok om dagen. At jeg ikke snapper ikke opp de spennende små tinga som foregår rundt meg. ikke har jeg tatt noen bilder heller, og det er ofte de som minner meg på noe morsomt å skrive om. Men midt i dette bloggvakumet er det i hvert fall én ting som er verdt å nevne. Jeg har nemlig endelig tatt meg tid til å sette opp en liste over nonstopfargene i prioritert rekkefølge etter smak. Nonstop er godt det. Den beste fargen kommer først og den minst gode til slutt. Slik ser lista ut:

Rød
Svart
Brun
Grønn
Oransje
Gul

Prøv gjerne ut selv og skriv en kommentar om du er enig eller ikke.

Fine høstdager

DSC00554
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

På mandag og tirsdag har det vært fryktlig varmt i Trondheim. Ikke fryktelig egentlig, for det har jo vært helt fantastisk, men det er nå et uttrykk man bruker her til lands, uten å bruke hodet. Ryktene går om at det natt til tirsdag hadde blitt målt 19 grader gjennom hele natta et sted i Ttondheim. I så fall er det nesten tropenatt. Og det er i slutten av september! Høsten er fin når den viser seg fram fra sin beste side. Oransje, rødt, gult og grønt mot en klar, blå himmel er noe av det peneste naturen har å komme med. Dette bildet er tatt på vei til skolen tirsdag morgen kl kvart over åtte. Jeg har fiksa litt på det, men morgenstemningen kommer fram likevel håper jeg. Du ser skolen så vidt det er bak trærne der, i landlige omgivelser, midt i høsten.

Fram med fotokameraet og fram med kakaokoppen! God høst!:)

Ingen bedring

For en god stund siden skreiv jeg et innlegg her om at jeg holdt på å bli kvitt edderkoppfobien min. Det er mulig jeg holdt på med det. Men jeg kom i så fall aldri i mål, og må nok erkjenne at jeg tvert i mot har rykket en hel del plasser tilbake etter det. For nå er det så ille som det ikke har vært på lenge. Folk tror kanskje at det bare er noe man sier, et slags image mange jenter liker å ha, "iiiiik! en edderkopp, kom og redd meg!". Men jeg kan love dere at hvis det er noe jeg ikke identifiserer meg med, så er det sånne iiiik-jenter som hopper opp på stoler eller løper hylende ut av rommet. Likevel kan jeg finne på å oppføre meg akkurat sånn om en edderkopp overrasker meg. Jeg hyler aldri, men jeg kan begynne å gråte. Faktisk, hvor flaut det enn er å si det. Poenget er, jeg vil virkelig bli kvitt denna ulogiske, ukontrollerte og urlatterlige frykten, men det er ikke lett. For hvis man skal bli kvitt det, så vet jeg at man må vende seg mer og mer til å være i samme rom som en edderkopp, nærme seg dem eller kanskje (grøss og gru, jeg kjenner jeg blir uvel av å skrive det) ta på dem. En slik framgangsmåte er noe som frastøter meg så sterkt at jeg faktisk er redd frykten er større enn ønske om å bli kvitt den.

I dag våkna jeg til synet av en kjempestor edderkopp som krabba i taket over senga mi. De er store asså, vi snakker ikke småkryp her. Uansett, overraskende rolig, men samtidig veldig fokusert og målretta, lista jeg meg ut av rommet for å finne en insektspray jeg visste mamma hadde gjemt et sted i huset. Og jeg fant den heldigvis fort. Da jeg kom tilbake hadde monsteret kryssa hele taket og var på vei rundt til andre siden av rommet. I retning av rett over den åpne kofferten min... Fordi jeg på ingen måte ønsket at beistet skulle dette ned verken i senga eller noe annet jeg ikke kunne kontrollere, så kunne jeg selvsagt ikke spraye direkte på dyret. Ikke at det var noe alternativ uansett, for da måtte jeg befinne meg på en avstand som det sier seg sjøl at en med min fobistyrke ikke engang vurderer. Det jeg gjorde var at jeg la ut en sti med spray der jeg regna med at udyret ville gå. Men da den åttebeinede var på vei nedover veggen, mot mine klær, tok refleksen og panikken over og armen min spraya nærmere enn hodet eller noe annet sted på resten av kroppen egentlig torte. Og da datt edderkoppen ned på gulvet, hvor den begynte å løpe rundt som en gal og hoppa nærmest opp og ned, på ryggen og over på magen og den var helt vill (grøss... å skrive detta er terapi). Med flere bein ute av funksjon kravla den seg til slutt under benken. Og der håper og tror jeg den døde. Men det var en smertefull død, og faktum er at jeg fikk veldig dårlig samvittighet. Det var faktisk vanvittig kvalmt å se på. Men jeg drepte den, og den var stor. Likevel vet jeg ikke om dette var et skritt i riktig retning, jeg vet at det fortsatt er langt igjen før jeg dreper en med papir. Og før jeg tok på meg klærne etter dagens dramatiske start, rista jeg faktisk buksa mi i sikkert fem minutter i tilfelle det var en edderkopp inni. Jeg måtte nemlig riste fordi jeg torde ikke ta handa inni for å vrenge den... Faktisk sitter jeg i stua nå, klokka snart ett om natta, kjempetrøtt, og jeg lurer på å sove på sofaen i natt... Altså, som overskrifta sier, og som det tok lang tid å forklare: Ingen bedring.

(Lagt til 16.09: Det endte opp med at jeg sov på rommet til mamma siden hu ikke var hjemme. Rommet ligger i 2.etg og er edderkoppfritt og trygt)

Blåbærturen

frosk
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

I dag har vi vært på blåbærtur her oppe i Trondheim. Boller og kaffi og bål og blåbær og... en frosk. Som jeg glemte å kysse... Er det mulig å la en sånn sjanse gå fra seg! Argh... Joar prøvde da, men det sier seg jo sjøl at det ikke fungerte. Frosker forvandler seg ikke til prinsesser akkurat.

Det var hvertfall en veldig koselig tur, noe som er enklere å sette seg inn i om dere får se noen bilder.

Jeg klarte det!!!

jeg klarte det...
Originally uploaded by Isabelle Pettersen

Vet du hvor irriterende det er når man har skikkelig lyst til å klare en ting, men ikke får det til? Og når alle andre attpåtil klarer det omtrent på første forsøk? Vel, hvis det gjelder å prøve å stå på vannski for første gang så kan jeg fortelle deg at det saktens kan gå ut over både selvfølelsen og livsgleden. Når man legger seg om kvelden er man fortsatt irritert innerst inne, med en liten ekkel klump som beveger seg i magen, der hvor det pleier å være et konkurranseinnstinkt.




Men da er tilfredsstillelsen og lykken over å få det til enda større når du greier det! Selv om man må reise helt til Vatne i Sunnmøre for å komme seg opp på de skia, så er det jammen verdt det. Og da er det det samme hvor kaldt vannet er. Jeg har altså stått på vannski, et ganske langt stykke og om jeg må si det selv. Og i dag er jeg så støl i kroppen at jeg vet ikke hvor det ikke gjør vondt. Men det er bare deilig. Da kan jeg huske på hvorfor:)