Farvel, min gode venn sommeren

bestefar og jeg
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Nå er tiden for å si det. Jeg er klar. Huff, nei jeg er jo overhodet ikke det. Dette er fælt asså.. Men ok, det er bare å gjøre det, få det overstått. Det må gjøres uansett. Så nå kommer det altså, 1, 2, 3...

Sommeren er over.

Sånn. Der var det sagt. Det var ekkelt i magen å si det. Men noen ganger må man si sånne ting selv om man ikke vil. Bare for å klare å godta situasjonen og sette seg inn i den nye tilværelsen. Det er jo ikke noe man kan gjøre noe med uansett. Like greit å komme seg videre. Men denne sommeren har da virkelig vært fantastisk! En av de beste på så lenge jeg kan huske. Og det er jo noe å tenke på utover høsten. Snakk om å ha hatt sola på vår side a, vi som har vært på sør- og østlandet. Helt utrolig. Har ikke trengt å se på værmeldinga for å planlegge strandturer en gang. Bare å pakke badehåndkle og dra når man måtte ønske. Men det beste av alt om sommeren er likevel ikke soling og bading syns jeg, det er det at man får være så mye man vil sammen med dem man er aller mest glad i. Derfor la jeg ved dette bildet av bestefar og jeg som ble tatt på bursdagen min i sommer. Jeg har en fin familie. Og etter at jeg flytta hjemmefra tilhører familien min sommeren på et vis. Jeg elsker sommeren. Og det føles som om jeg i disse dager må si farvel med en god venn. Igjen... Men heldigvis treffes vi garantert igjen om et år. Og frem til den tid så skjer det masse bra da også, så jeg blir nok tatt godt vare på selv om sommeren har forlatt meg. Sees om et år da! Din venn for alltid, Isabelle.

Sukk...

Noe skummelt nærmer seg, vi slipper ikke unna.
Noe drastisk skjer så fort den mån'ten her er runda.
Jeg merker det på brygga, det er no' som ikke rimer.
Bare 3 kunder på hele 6 timer...

Tanker man gjør seg om sommeren

Det er mange nye sider av livet som blir bearbeida og reflektert rundt om sommeren. Man oppdager hele tida nye ting og man blir klokere. Noe jeg derimot ikke har blitt klok på i år, selv om jeg har prøvd, ja jeg har tenkt og fundert i timesvis, er hvorfor gamle mennesker bader med hatt og solbriller. Og ikke bare det, hvordan kan de bade så lenge? Vi må rett og slett se for oss en situasjon. Du er på stranda og hopper ut i vannet for en rask avkjøling. Mmm, godt og friskt. Samtidig smyger en eldre person seg sakte og umerkelig uti sjøen og legger på svøm. Med solbriller og hatt. Du legger merke til det, men sprer deg raskt utover fjellet igjen og lar tankene vandre mens solen tørker deg. Etterhvert når du har liggi og solt deg en god stund kjenner du at du begynner å bli så varm at pusten blir ujevn. Da skjønner du at du på nytt må ta deg et bad, men hva ser du da, jo, den samme brille- og hattbekledde personen svømmer fremdeles! Hva er det som skjer når man når en viss alder og skal bade? Glemmer man å ta av seg det man tilfeldigvis har på hodet? Og glemmer man å gå inn på land igjen? Og hvordan ble de så spreke? Jeg hørte om en mann som ble sett leggende på svøm av noen forbipasserende. Da de ikke så han komme tilbake ble de engstelige og ringte politiet. Mannen ble etterlyst, men uten grunn. Han hadde bare vært på svømmetur, en mil! Og sikkert med hatt og solbriller. Merkelig...

Det ble makrell

makrellfisking
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Det beste med å kunne velge er å velge rett. Og det var akkurat det jeg gjorde i går. Fjorden var full av makrell og været var varmt og helt perfekt for en båttur i kveldstimene. Jeg satt der i båten og nøyt solstrålene som varmet huden min mens sjølufta blåste meg i håret. Jeg tror rett og slett at musikken fra konserten ikke kunne sammenlignet seg med den musikken jeg hadde rundt meg. Bølgeskvulp og rolig motortøffing kun avbrutt av ivrige stemmer hver gang en makrell beit på. Og det skjedde støtt og stadig! 43 ganger for å være nøyaktig. Jeg kunne dermed nyte årets første makrellmåltid i går kveld, rykende fersk, fra eget snøre, helstekt i mel, salt og pepper. Mmm... Gode valg og sommerkvelder som i går lever man lenge på.

Livets mange valg

Det er ikke alltid de store valgene som er de vanskeligste. Dum-dum boys konsert på wrightegaarden i Langesund, film og junkfood i sofakroken eller makrellfisking i båt... What to do!?

Sommeren er så lang!

Sitter for øyeblikket på jobb, noe som vil si at jeg fyller bensin på båter og selger is til de som er oppi båtene. Her i sta var det en fyr som lurte på om ikke det begynte å roe seg ned her på marinaen nå som sesongen går mot slutten og fellesferien er på hell. Det er nesten så jeg nekter å godta det, nei faktisk, jeg godtar det overhodet ikke! Vet du hva! Kan ikke komme midt i juli og si at sommern synger på siste verset, hva er det med folk? Det er jo minst en evighet igjen til høsten. Og selv om det er sant at sommeren har gått fryktelig fort i år så må det jo bare bety at den blir ekstra lang denne gangen da. Ja, sånn er det bare. Jeg aner ikke hvor lenge det er igjen av ferien, men for min del har den nettopp begynt. Og det kommer den til å fortsette med i lang tid fremover. Basta.

Kommet til rette

De tidligere annonserte forsvunnede solbrillene er nå kommet til rette. De ble funnet av en tilfeldig forbigående (mamma) i bilen for noen få dager siden. Brillene har i en uke ligget klemt under den armlendingsen i midten i baksete, men har kommet unna fra opplevelsen kun med overfladiske skader. Brillene er likevel tatt inn til liming, men er på bedringens vei og man regner med de kan tas i bruk allerede ved neste biltur. Takk for all oppmerksomhet i denne saken.

Etterlyst!

Etterlyst
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Jeg etterlyser et par solbriller (avbildet) som ble kjøpt i Danmark for en kort stund siden. Beskrivelse: Veldig tøffe, utrolig perfekte å ha på og veldig tøffe. Sa jeg at de er veldig tøffe? På mystisk vis skal disse solbrillene ha forsvunnet på vei fra Stathelle til Skien søndag ettermiddag. Dette ble mine yndlingsbriller over noen andre og jeg er i en slags merkelig brillesorg over at de er borte. Skulle noen se noe eller høre noe som kan hjelpe meg i jakten på brillene, eventuelt tyven, så ta vennligst kontakt. Alle tips i denne saken tas i mot med stor takk. Det er alt jeg kan si på et så tidlig tidspunkt i etterforskninga.

Har'u sett...

"Tre små kinesere på Høybro plass..."
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Jeg måtte bare legge inn dette blinkskuddet av et bilde. Hvis dere ser nøye etter så har jeg altså klart å snikfotografere "tre små kinesere på Høibro plass"! De spiller riktignok ikke kontrabass og ikke kom det noen konstabel og spurte hva det var heller, men det er hvertfall tre små kinesere på Høibro plass. Visste ikke at Høibro plass lå i Danmark en gang jeg.

Danmarkstur

Leaving Norway
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

På torsdag kveld tok familien Pettersen turen over havet til landet med de endeløse, grønne slettene og den uungåelige kumøkklukta. Etter den fem timer lange fergeturen med skikkelig masse sjø kjørte vi så hele natten fra Hirtshals til København. Dette gjorde at det ble nærmest helsefarlig lite søvn, hvertfall hos meg. For dagen etter gikk jeg konstant rundt med følelsen av at bakken bølget opp og ned, noe som resulterte i at jeg var svært nær ved å dette ut av badekaret fordi det føltes ut som jeg stod i en bitteliten pram midt på sjøen.

Nok om det, vi gjorde da andre spennende ting enn å bølge rundt i Københavns gater. Vi spiste bl.a. belgisk vaffel med softis støtt og stadig, og jeg vil bare si en ting, hvis jeg noen gang møter den ansvarlige for at vi ikke har denne denne fantastisk smakfulle og fullkommne deserten i Norge, stakkars han...

Ellers kan jeg nå skryte på meg å ha kjørt verdens høyeste karusell. Jeg satt altså i en huske, hengende i en skremmende tynn kjetting, 80 meter opp i lufta mens jeg ble svingt rundt en stolpe i 70 km/t. Det var litt av en opplevelse, for det var strålende sol og i Danmark er det overhodet ingenting som stenger for utsikten!

Jeg vil med dette anbefale alle til å ta turen til København. Fineste byen jeg har vært i, uten at jeg har reist så fryktelig mye i mitt liv...

Katten og jeg, sammen på vår vei

Rosso og jeg
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Jeg trodde jeg aldri skulle få se katta igjen da jeg dro hjemmefra etter påskeferien. Vår rundt ni år gamle lille, røde tiger har nemlig vært syk en stund og har beveget seg farlig nær grensa til et besøk hos doktor ikke fullt så dyregod. Rosso, altså katta, kan for eksempel gå rundt på gulvet rett som det er, tilsynelatende uten mål og mening, mens han mjauer sin nød uten at vi selv med vår største samarbeidsvilje skjønner hva han prøver å formidle. Kanskje var det mangel på kjærlighet og omsorg som frembrakte denne underlige oppførselen for en stund tilbake, eller så var det (noe jeg heller mest i retning av å tro) rett og slett savnet etter sommeren som gikk på helsa løs. Med den vinteren som har vært på Østlandet i år er det ikke rart om en stakkars katt (uten støvler!) mister motet. Men så kom jo den etterlengtede solen til slutt, og akkurat i tide, slik at Rosso nå, livsglad og sprell levende, kan ta til fornuft og gjøre som meg. Han glemmer alle bekymringer og lar dem smelte vekk i varmen, han strekker seg ut så lang han er på verandaen, gjesper litt og strekker seg enda litt til før han snur seg rundt og sovner i sola. Alt er glemt i denne berusende årstida som du ikke skal se bort ifra at vil vare for evig. Ja det er ikke mer komplisert enn som så; det er godt å være katt og det er godt å være menneske om sommeren.

Sommerens første dager...

is i magen
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

"Å kjøre tog fra Trøndelag en sommernatt som denne
at det er noe magisk ved det tror jeg nok kan hende
Før man så kommer hjem til fest med bursdagsbror som hedersgjest
og grilla biff i magen og fotballkamp i hagen
Og solen som så målbevisst min hvite hud forgyller
forvandler frosne nordmenn der den smiler blidt og tryller
Verandaen kan nok en gang foræres med en hyllestsang
for at den en gang la seg der hvor kroppen min hver sommer er
Slik har de første dager gått fra jeg lot skolen være
og heller har brukt tiden min på annet enn å lære
Ja, jeg har jammen funnet frem til livets ene sommerhjem
og synger her mitt hjertes sang; en sommer varm og evig lang"

Hva betyr navnet ditt?

Morsomt å sitte og surfe på nettet asså. Kom over en navnebokside her om dagen og fant en del interessant informasjon. Her er det jeg fant ut om mitt navn:

Isabelle
Opprinnelse: spansk
Variant av: Elisabeth "Guds løfter"
Beslektede navn: Elisabeth og Isabella
Statistikk: 536 kvinner i Norge har Isabelle som første fornavn, 361 har det som eneste fornavn
Navnedag: 19 november

Jeg fant også ut at min søsters navn, Malin, er blant de ti mest populære jentenavna i Norge for tida, mens mitt navn derimot ikke er med på topp100 en gang. Og jeg fant ut at Ronja, som jeg syns er et veldig tøft jentenavn, slett ikke er av svensk opprinnelse som jeg alltid har trodd, det er faktisk hebraisk.

Vet du hva navnet ditt betyr? Tell me!:)

(http://www.barnimagen.com/felles/navneguiden) - hvis du vil gjøre litt navneforskning!

Glade dager

sommer
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Nå er det koselig å være student i Trondheim! Sol og varme og to uker til ferie. Ingen husker en gang at det regna i går, hvertfall ikke hvis de får tilbringe soldagene hos en venn med en akkurat passe stor grassplen utafor huset. Og du skal ikke se bort fra at de lureste av studentene velger å bruke tiden på denne måten...

For en perfekt 17.mai!

17.mai
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Ville bare si det egentlig. Perfekt 17.mai! Først frokost med gode venner, så endeløse 17.mai tog i strålende sol, soft-is, pølse og is igjen, grilling ved vannet med gitar og gode venner (igjen) og fotballkamp og 17.mai kake på kvelden som var helt utrolig god! Ja er vel ikke mer å si. "17.mai er vi så glad i, moro vi har fra morgen til kveld..."

Gratulerer med dagen alle sammen!

Idag våkna jeg med et sug i magen kl sju av et 17.mai tog som spaserte rett utenfor. Siden har jeg sitti under dyna og sett på 17.mai sendinga på God morgen Norge og riktig kost meg. Koser meg litt ekstra siden jeg droppet mine egentlige planer om å dra hjem til Stathelle for den store dagen. Jeg trodde nemlig det skulle bli bedre vær der, men når jeg ser ut vinduet og så kikker inn i tv-været på østlandet så må jeg si at jeg er fornøyd. Skyfri himmel og strålende sol! Men uansett vær, gratulerer med dagen alle sammen!

Hurra, hurra, hurra!!!

Hurra, hurra, hurra!!!
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

I morra er det den store dagen og jeg gleder meg skikkelig! Man er aldri så norsk som man er på 17.mai og jeg bare elsker det. Det finnes mange fine land i verden, men jeg tør påstå at Norge er i eliten på området (kan ha noe å gjøre med at jeg ikke har reist mye...). Uansett er Norge et fantastisk land og vi er utrolig heldige som får bo her.

En ting jeg elsker med 17.mai er alle de nydelige sangene som rører så dypt inne i hjerterota. Sånn for sikkerhetsskyld legger jeg ut teksten på alle versene på "Ja, vi elsker" sånn at de som har lyst kan øve på den til imorra. Tallene i parantesene er årstall til det som beskrives i sangen.

JA VI ELSKER
1. Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
På vår far og mor
Og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.

2. Dette landet Harald berget
med sin kjemperad, (år 885)
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad; (år 961)
Olav på det landet malte
korset med sitt blod, (år 1030)
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot. (år 1194)

3. Bøndene sine økser brynte
hvor en hær dro frem, (år 1612)
Tordenskiold langs kysten lynte,
så det lystes hjem. (år 1716)
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn; (år 1716)
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!

4. Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente (år 1716)
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!

5. Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig, (år 1808?)
det gav døden selv sin ære -
og det gav forlik.

6. Fienden sitt våpen kastet, (år 1814)
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen, (år 1864)
og skal sådan stå!

7. Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet
så vi vant vår rett.

8. Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød og seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.

Sommeren var innom

Forrige torsdag skjedde det forunderlige. Sommeren bare plutselig stod der på døra og spurte om vi ville bli med ut og leke. Uanmeldt og ubeskjeden. Og vi ble med! På grilling, soling, jordbær og is og bare føtter i grasset. Varme i sjela og litt for mye varme på ryggen... Men så, like plutselig som han kom så dro han igjen. Bare sånn som det. I dag da jeg stod opp var han borte. Et eneste grått teppe var igjen på himmelen. Men han kommer tilbake igjen, for han la igjen en beskjed utafor døra. Grønne blader på trær og busker, blomster i beddene og pollenallergi. Denne visitten var forbløffende godt gjennomtenkt av vår venn sommeren. Han er jammen en omtenksom fyr. Han kom rett før selve innspurten i eksamenslesinga for å gi alle studenter nytt mot, godt humør og et balansert syn på studentlivet. Og nå har han reist sin vei bare for at vi skal få sitte uforstyrra i lesinga vår. Men når vi er ferdige en gang uti juni kommer han tilbake for å feire og feste. Og da kjenner vi han igjen med en gang fra den fantastiske uka i mai.

Tålmodighetens prøve

Jeg tror jeg nevnte her tidligere i en post de fantastiske fordelene ved å leve i den digitale, opplyste verdenen som vi gjør idag. Jeg tror imidlertid at jeg glemte å nevne de generelle bakdelene ved dette livet. Nemlig at mac'en min fortsatt er til reperasjon! Jeg leverte den inn et par uker før påske og begynner nå å bli desperat. Jeg fikk den riktignok tilbake i forrige uke med stor tro på at den var god som ny. Da den ikke virka i det hele tatt forstod jeg at det var feil. Så jeg har nå levert den inn igjen og venter fortsatt på å få tilbake det nettsurfende livet jeg har vendt meg så til. I tillegg har jeg nå gått i flere uker uten ipod'en min fordi min kjære søster klarte å ta med seg ledningen som trengs for å lade den opp til barcelona. Hva skal jeg vel gjøre uten musikk på øret!?

Jeg merker at jeg høres fryktelig bortskjemt og utakknemlig ut når jeg leser over det jeg til nå har skrevet, noe som fører meg til det avsluttende punktet i denne posten...

Så utrolig fint at jeg har absolutt alt jeg trenger og at det faktisk går an å levere inn en ødelagt mac til reperasjon helt gratis. Og mamma sender ledningen til meg i posten i løpet av de nærmeste dagene. Livet smiler og det er forresten vår.

Påske på Stathelle

playing with my nephew
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Idag er siste dag. Hjemme altså. Det kommer jo en dag imorra også, det er bare det at da er det ikke ferie lenger. Sånn er livet bestandig, man oppdager gang på gang at feriene aldri varer evig. Og de siste dagene forsvinner alltid så fryktelig fort. Men det gode er at man har minner som ligger lagra inni hodet, og det gode med å leve i vår diditale og moderne verden er at man tar masse bilder som hjelper å bevare disse minnene, og derfor kan man vel egentlig si at ferien på en måte varer evig likevel.

Bildet dere ser her feks, viser fra den dagen Henrik, nevøen min, lå over hos vårs og fikk med seg tante ut på verandaen for å leke krig (egentlig var det tante som fikk med seg han). Hvis noen lurte så vant Tyskland over Usa og tante må nødt til å øve mer på å krige. Men så er det som en klok liten sjuåring forklarte meg etterpå, gutter liker krig og jenter liker kjærlighet og fred. Så da var det vel ikke så rart jeg tapte da.

Fortsatt god vår forresten!