Studentjuice

hybelfolk
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Igår fant Joar, Mette og jeg ut at vi skulle prøve å lage noe i blendern min siden jeg ikke har brukt den på lenge. Vi fant en masse epler som måtte spises opp snart og en appelsin og masse isbiter. Dette knuste vi sammen til en smæsj. Det smakte nokså greit, men konsistensen var helt forferdelig ekkel så vi prøvde å putte oppi litt husoldningssaft. Smaken blei enda bedre, men ikke konsistensen. Vi putta så i en banan og smaken ble enda bedre, men ikke konsistensen. What to do! Et lyst hode fant ut at vi trengte en sil. For fruktjuicen vår var foreløpig altfor tjukk og skummete så den måtte presses på et vis. Et annet lyst hode fant ut at siden vi ikke hadde en sil, kunne vi bruke et kjøkkenhåndkle... Det ble så gjort, men jeg kan gjette på at dette ikke er en metode som ville vært godtatt av f.eks. det italienske juicemakerlauget. Her kan du selv la deg friste:




Lyst på juice? Smaken ble i og for seg vel bevart den, selv om noen av vårs nok vil mene at det smakte litt håndkle, men ingen hadde egentlig sånn fryktelig lyst på juice etterpå. Den ble likevel satt i kjøleskapet, for vi var så heldige at en i huset ikke hadde vært med på matlagingen... Og det man ikke har smakt, må man jo smake og det man ikke vet, har man ikke vondt av... Hehe

The gitar

the gitar
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Jeg bare måtte prøve den fantastisk kule gitaren til Aud Elisabeth! Selv om jeg syns min egen mørkebrune gitar også er ganske tøff må jeg innrømme at denne var i en egen klasse. Har aldri sett en så grønn gitar jeg. Utrolig kul! Akkurat sånn farge hadde vi forresten på en sofa hjemme da jeg var liten, en sofa jeg forøvrig var veldig glad i. Husker hvor trist det var å si farvel til den. Jeg lå på sofaen og gråt og sa at den kom til å få det bra også i sitt nye hjem. Kanskje det er nettopp denne traumatiske opplevelsen som gjorde at Aud Elisabeths gitar med en gang fikk min hengivenhet...

Bare sånn, hvis noen, kanskje..

Jeg har veldig enkel humor av og til og i dag er en slik dag. Jeg krever ikke at noen andre skal le av disse vitsene, men det gjorde faktisk jeg... De er egentlig skikkelig dårlige, men jeg har så lite å blogge om for tida så dere får bare bære over med meg. Men jeg lo faktisk. Jeg gjorde det.

Per: Vet du hva som er forskjellen på et blåbær og en elg?
Ole: Nei.
Per: Det var dumt, da kan du ikke bli med på blåbærtur.

Musa gikk på en liten tur en natt da den så en flaggermus. Den løp hjem og sa: Mamma, mamma! Jeg så en engel!

- I går tok jeg svangerskapstest. - Åh, var det mange vanskelige spørsmål?

- Pappa, er Gud mann eller kvinne, spurte guttungen.
- Begge deler.
- Er han svart eller hvit?
- Begge deler.
Gutten tenkte seg om før han spør:
- Er det Michael Jackson?

Mine dager er talte...

Jeg lurer på....
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Ofte kan man føle at man vet så lite om alt det som fins, også om det man kanskje burde ha visst noe om. Men da bør man jo heller tenke på alt det man faktisk vet med tanke på at man da man kom til ikke visste noe som helst. Og så kan man satse på at man som gammel og grå sannsynligvis vet så mye man burde vite fordi oppdagelsene kom underveis. For å stoppe meg selv i å bli altfor dyp, svevende og kronglete, drar jeg det hele ned på jorda med en enkel, liten historie om nettopp en slik oppdagelse jeg allerede har gjort her i livet. Håper den blir til ettertanke og lærdom for dere alle.

Vi kjørte bil på vei til bestemor og bestefar og jeg satt og tenkte på at jeg om noen dager ville fylle seks år. Fylle seks år. Dette var virkelig noe å filosofere over og jeg merka at en tanke plutselig slo meg... hvor lenge hadde jeg egentlig levd her på denne jorda? Hva betyr det egentlg at jeg er seks år...? Med en følelse av gjennombrudd i tanke og sinn spurte jeg ivrig mamma om det kunne være mulig at jeg hadde levd i seks år samtidig som det var nettopp det tallet jeg kom til å fylle om noen dager. " Ja, selvfølgelig" sa hu med en svært uengasjert stemme, nok uvitende om hvilket univers som nettop da åpnet seg i mitt unge sinn. Var det mulig... For et sammentreff! Jeg fylte seks år samtidig som jeg hadde levd i seks år. Ville det si at jeg fra nå av alltid kunne vite hvor lenge jeg hadde levd med den enkle metode å bare huske hvor gammel jeg var? For en oppdagelse! Så utrolig praktisk! Men... Hva med Malin? Gjaldt dette bare meg eller hadde jeg rett og slett løst en universal gåte? Det viste seg at Malin også kunne benytte seg av min nyoppdagete huskeregel. Jeg fant ut at hun hadde levd i fem år. Men som en ekte oppdager måtte resultatene av min forskning sjekkes om og om igjen før endelig stadfestelse, og på resten av veien til bestemor fant jeg ut at denne regelen faktisk, tro det eller ei, gjaldt for resten av slekta. Hver eneste en. Ja du vil kanskje ikke tro det, men den gjelder også for deg...

The newlyweds

The newlyweds
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Ahh... for et fantastisk syn! Dere kan egentlig bare ta noen minutter og se på bildet.

Nå, er de ikke fantastisk fine?? Torvald og Kristin er to gode venner av meg som gifta seg for to dager siden. De er helt fantastiske folk som betyr veldig mye for veldig mange. Nå gleder jeg meg bare til at de flytter inn litt lenger nede i gata mi i Trondheim slik at jeg kan komme på besøk til ekteparet Espeland, hver dag....i maaaange timer. Torvald sa nemlig i talen sin at de to sammen skulle ha et åpent hjem der folk bare kunne stikke innom når som helst. Og jeg tar bryllupstaler veldig seriøst.

Jul hos Pettersen

Pettersentreet
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Idag har søstra mi og jeg brukt fem timer rundt omkring på det lokale kjøpesenteret sammen med hele resten av Stathelle. Denne maratonshoppinga var selvfølgelig for å få i boks de siste julegavene og for å få handla inn julematen og alt annet som trengs før julefreden skal senke seg. Nå trenger jeg bare å ta en liten tur imorra for å kjøpe det jeg glemte idag... Imens vi var ute på nissetur har mamma baka, vaska, lagd brente mandler og rekesalat og alt annet som trengs til jul. Så her har vi altså et eksempel på effektiv arbeidsfordeling. Til slutt i kveld pynta vi juletreet som blei usedvanlig fint i år. Det var litt mindre enn vanlig noe som førte til mye mer pynt per kvadratcm. Lekkert! Men det ser dere jo på bildet så jeg trenger vel ikke si mer om det. Nå er vi altså nesten klare. Julespenningen begynner å akselerere og snart, bang! Så er juleaften der rett i fleisen på vårs. Når som helst nå... Men selv om alt ser veldig bra ut og vi absolutt er klare for jula bekymrer jeg meg likevel for en ting. I løpet av de siste dagene har visdomstanna mi som er på vei ut gått løs på et nytt gir slik at det begynner å spøke for julemiddagen for min del. Jeg kan åpne munnen ca 1,5 cm og har store vanskeligheter med å tygge og svelge. Men jeg gleder meg likevel stort for jeg vet at julen jo er en tid for mirakler så her er det ingen grunn til å ta sorgene på forskudd. Om to dager er tanna fin og jeg kan se tre nøtter til askepott og reisen til julestjernen med munnen full av julemarsipan fra strømpa mi. God jul alle sammen! Ho-ho-ho...

Når en pepperkakebaker baker pepperkakekaker...

pepperkaker
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Her har du en god, brukanes pepperkakeoppskrift:
- 3 dl sirup og 400 g sukker smeltes i en kjele
- 350 g margarin tilsettes sammen med en blanding av 1,5 ts nellik, 1 ts ingefær, 1,5 ss kanel
- 3 dl fløte piskes og has i
- til slutt tilsettes 1,3-1,5 kg mel og 1,5 ss natron

Melet tilsettes til deigen er passelig. God ide å ta litt lite mel i og heller tilsette mer når du skal bake ut. Deigen settes så i kjøleskapet over natta.

Tips til hva du kan lage:
- pepperkakehus
- navneskilt til soverommene
- tredimensjonale figurer (eks. pepperkakeelefant)
- vanlige små pepperkaker
- egenkomponerte små pepperkaker
- pepperkakehjerter

Pepperkakene stekes på 225 grader i 5 min.
(noe deig havner selvfølgelig aldri på plata...)

Som dere skjønner er jeg nå en erfaren pepperkakebaker. For første gang har jeg lagd pepperkakene fra første smeltede sukkerkorn og jeg føler med dette at jeg har tatt ett viktig steg videre her i livet. Nå er det ingen vei tilbake.

Sitter her og venter...

Idag skal jeg hjem! Har venta så lenge nå. De siste dagene har vært utrolig lange, særlig idag. Begynte å pakke på morran idag og har lissom bare venta etterpå. Gikk ned til togstasjonen for å hente billetten min likegreit, sånn tilfelle det stengte tidlig. Det tar 45 min å gå hver vei, men likevel var det masse igjen av dagen når jeg kom hjem. Men med billetten i handa var jeg hvertfall ett skritt nærmere stathelle. Nå sitter jeg her fortsatt og venter og føler at jeg har har vært oppe i minst 33 timer. Toget mitt går om 3 timer, så da tar jeg bussen sånn en time før det og så da kan jeg altså bruke de neste 120 minuttene til å sjekke enda en gang om jeg har huska å ta med alt... Jeg vil hjem!!!

julebord

Jeg innbiller meg at det er noe veldig rart med nordmenn og julebord. Hvorfor kan alle plutselig sitte med en svær papptallerken på hvert øre og to sukkerbiter stikkende ut under overleppa og synge musevisa, og faktisk ha det veldig festlig? Jeg skulle jo hatt med meg kamera selvfølgelig, for de som ikke klarer å se for seg 50 papptallerkenmus med tenner og ører mer og mer på skeiva ettersom enkelte ikke klarte å holde tilbake for latteren. Men det er ikke bare lek og moro som må nevnes, god mat hører jo også med til et skikkelig julebord og for en student med desemberlommebok gjaldt det virkelig å spise mens maten var varm...

Oooops, der var jeg visst lærer.

Nå er jeg ferdig med to uker med praksis og har lært masse og gjort en hel del oppdagelser. Det har vært veldig rart å stå på motsatt side av kateteret enn det jeg har gjort nå i så mange år. Og med en gang man står der foran tavla, er man lærer. Enkelt og greit. I elevenes øyne skal det ikke mere til, de gjør faktisk det jeg sier og behandler meg som om jeg skulle være hvilken som helst lærer. Og jeg bestemmer faktisk. Det er rart å spille en helt ny rolle for første gang. Mye å lære og mye nytt å tenke på. Men noen sider av denne nye rollen kommer merkelig naturlig og trenger egentlig ikke å læres i det hele tatt. "Alle se på meg!", " "Legg ned blyanten og følg med på tavla!", "Jeg snakker ikke før alle er stille!" "Nå kommer det flere beskjeder så nå er det viktig at alle følger med." Disse velkjente ordene kommer faktisk ut av min egen munn...

Endelig!

Adventstid
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Nå kan du slippe det løs! Hvor lenge har du vel ikke gått der med denne følelsen inni deg som bare vokser og vokser og fyller hele deg helt til du er på randen til å sprekke. Og nå, plutselig, nå er tiden kommet. Adventstida er her. Julestemninga kan slippes løs og få fullt spillerom i stua. Ja, her en natt var faktisk selveste nissefar på førjulsbesøk hos oss i jonsvannsveien. Så det nærmer seg. Nå er det bare å vente. Vente og vente og vente... måtte det aldri ta slutt! For, finnes det vel noe bedre enn å vente på noe godt...? Hvertfall ikke hvis det handler om et juletre, julelys, julefred og mammas fantastiske juleribbe.

Enkle løsninger

natteravn
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Idag fikk jeg ikke sove når jeg la meg. Var lys våken. Og tanken på at jeg skulle opp om litt over fem timer hjalp meg heller ikke. Jeg tenkte som så: Om ikke så veldig mange timer skal jeg faktisk være på skolen og jeg bør ha rekt en del ting før den tid. Jeg må rekke å dusje, spise frokost, gå til skolen, sove og helst også å våkne (noe som er en veldig utfordring for tida..). Det var da jeg så det... Den delen som tar aller lengst tid på denne timeplanen, sovinga! Hva hvis jeg dropper den, bare for idag..? Det vil si fem timer der jeg kan gjøre hva jeg vil! Og den julestemninga jeg hadde når jeg la meg kan tas fram igjen og slippes løs til glede for en for tida litt småstressa student. Skuldrene senker seg her jeg sitter med 5 timer til overs. Jeg lar for første gang i år julemusikken lokke tankene mine mot... vel, jul. Stearinlysene er tent på det lille rommet i jonsvannsveien og ute er det snø og måneskinn. Inne skal alle ligge og sove søtt, men det gjør de ikke... for noen fant en litt enklere løsning.

Har'u hørt...

Det norske ordet med flest vokaler etter hverandre er visst
SAUEØYEIER
med 8 vokaler rett etter hverandre

Og det norske ordet med flest konsonanter etter hverandre er
ANGSTSKRIK
med 7 konsonanter på rad

Til seters!

Ansikter
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

I helga har vi vært langt vekk, helt dit der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Vi har vært på en seter med starinlys, vann i bekken og utedo. Hjelp, så mørkt det blir om natta inni skogen, og så langt det plutselig blir til utedoen... Vi tente et kjempebål på stranda en kveld, under en himmel som myldret med stjerner. Det var så mørkt ute at det eneste vi kunne se var bålet og ansiktene på de som stod rundt det. Et sånt bål og en sånn stjernehimmel har en evne til å senke skuldrene og hvilepulsen til enhver. En fantastisk helg ute i naturen har det vært, langt vekk fra skole og hverdagens bekymringer. Beste medisinen for eksamnesnervene (og praksisangsten) som begynner å melde seg hos mange. Så hvis du har en seter eller kjenner noen som har det, pakk sekken og dra! Og hvis du har lyst kan du være skikkelig kreativ med en lommelykt og et kamera... (Ansiktene til bernt, eivind og amund mangler. De var litt sprekere enn oss andre og var fortsatt på fjelltur når fotograferingen ble gjort. De kan altså takke seg selv for at de ikke fikk være med)

En av grunnene til at jeg ikke har oppdatert mye i det siste...

Den 4. filmen
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

For i det siste, når ingen har visst hvor jeg har vært... Så har jeg sitti gjemt under et ullteppe med en rykende kopp skogsbær te i vinduskarmen, langt borte fra denne verden, fullstendig oppslukt i ett av Harry Potters fantastiske eventyr. Uten at jeg har merka det så har den blå himmeln utenfor vinduet mitt gang på gang blitt forvandlet til natt. Og langevisern på klokka har gjerne tatt seg flere runder uten at jeg har merka at tida har flydd forbi.
I løpet av de siste to månedene har historien fra seks Harry Potter bøker forflyttet seg fra bokstaver på et ark til et uløst mesterverk av et eventyr inni hodet mitt. Så mange løse tråder, så mange spørsmål og så mange mulige svar! Og så lenge før jeg får vite hva som kommer til å skje til slutt... Men kanskje det likevel er sunt for meg at det sikkert er over et år, ja kanskje to før den siste og avsluttende boka ligger på fanget mitt. Kanskje jeg trenger en pause der jeg kan bli oppslukt av den virkelige verden en stund. Men så, om noen år, kan jeg igjen la meg fange av historien om den unge trollmannen Harry Potter og vennene hans som jeg har blitt så fryktelig glad i. Da får jeg vite hvorfor den siste boka endte som den gjorde, hvorfor alt har gått som det har gjort så langt og hvordan det går med Harry Potter til slutt. Og hvis avslutninga på historien ikke går som jeg forventer, da... stakkars J.K. Rowling om jeg og hu noen gang møtes...

Vil benytte anledningen til å bare nevne at Harry Potter film nr 4: Harry Potter and the goblet of fire, har premiere på kino 18. november! Løp og kjøp! (Men se de andre tre filmene først!)

Home, sweet home

Malin 20 år
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Nå har jeg vært hjemme en liten langhelg og fått lada opp batteriene på potetmiddager og østlandsvær. Ingenting her i verden er som å komme hjem. Jeg elsker å kjøre bil på veier der jeg kjenner hver eneste fartsdump og hvert eneste skilt utenat. Koselig å kjøre den samme, kjente veien til butikken med handlelista fra mor. Og det er helt utrolig befriende å kunne ta seg en liten tur ut uten å måtte utruste seg med klær til alle værtyper. Fantastisk beroligende å våkne om morran, se ut vinduet og faktisk vite hvordan været kommer til å bli den dagen. Nydelig å komme inn døra til huset der du har vokst opp og la den velkjente og trygge atmosfæren fylle sjel og sinn. Fantastisk å vekke den som har bursdag med kake på senga sånn som vi pleier (selv om hu sannsynligvis bare lata som at hu sov). Så godt å bare være sammen med familien. Og nydelig å bare dette ned i godstolen i peisestua og la verden falle på plass et lite øyeblikk.

Nå har jeg igrunn alt jeg trenger for å storkose meg her i studentbyen Trondheim. Mengder med bringebærsyltetøy fra bestemor i kjøleskapet og tørre veier og østlandsstemninga friskt i minne.

Speilbilde

Speilbilde
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Såå vindstille var det i skogen på vassfjellet. Dette er altså himmelen som speiler seg i vannet rett ved der vi grilla banan med sjokolade i alluminiumsfolie, og pinnebrød. (Personlig holdt jeg meg unna bananopplegget, selv om de andre sa det var godt. Noen ganger kan sikkert synet bedra...)

Ooops...

Tyven, tyven...
Originally uploaded by Isabelle Pettersen.

Utrolig skummelt noenganger med disse alarmgreiene i butikkene. De kan få selv den mest uskyldige fotoaparatetuikjøper til å se ut som den verste banditten. Plutselig veldig pipende på vei ut av butikken med en tjokkafull skulderveske og forsiktige skritt, er det vanskelig å unngå de smale, granskende blikkene fra den lange køen bak deg. Det hjelper heller ikke når du blir tatt til siden og må stå å vente mens kassadama ringer etter forsterkninger. Køen glir forbi deg og selv om du gjør noen halvveis forsøk på å smile så er det ingen av dem som smiler tilbake... En annen ting som ikke hjelper på situasjonen er når mannen som så målbevisst kom til unsetning nå får deg til å gå fram og tilbake mellom alarmgreia, først med veske, så uten veske, mange ganger helt til alle de nye medlemmene av kassakøen også har fått med seg at vi har med en mistenkt butikktyv å gjøre. Så må du vise frem det du har i veska, ting etter ting, og når du har en veldig full veske så tar dette tid og flere folk slutter seg til kassakøen og følger med på hva som skal skje med den høyst sannsynlige kriminelle jenta i front. Til slutt blir man likevel frikjent da det blir bevist at det var et velbrukt fotokamera som var den skyldige piputløseren. Spenninga er over og kassakøen smiler litt, riktignok den siste delen av køen. De mange menneskene i den første delen har for lengst dratt ut i verden, hver av dem med en lettspredelig historie om en skitten, skyldig, og avslørt butikktyv.

Hello

Fortsatt ingen internett hjemme, men det kommer!

Har vært to dager på observasjonspraksis jeg nå. Dvs at jeg fulgte en 6.klasse to dager og observerte de. Fulgte med som en flue på veggen. Det var gøy! Jeg var rett tilbake til da jeg var elleve år selv og helst ville sitte en annen plass i klasserommet enn der jeg satt. Helst bakerst ved vinduet. Alltid yndlingsplassen det. Men det har den vel vært for de fleste. 6.klassinger er kule. Etter disse to dagene gleder jeg meg enda mer til å bli lærer:)

Ikveld kommer mamma og Malin på besøk. Tenk, de kjører i 10 timer bare for at jeg skal få opp senga mi, skoa mine, klærne mine, tegnesakene mine, gitaren min, bamsen min... Det er snilt det. Jeg er heldig jeg. Gleder meg så til de kommer! Imorra skal Pettersenjentene ut og gjøre Trondhjems gater utrygge! Be afraid, be very afraid...

Hva skjer'a?

Mye har skjedd siden sist! Og mye av det er verdt en omtale på bloggen min. Men ting skrives best når det er ferskt så jeg dropper alt sammen og håper heller at jeg snart får internett hjemme slik at postene kan produseres litt mer på løpende bånd. For hjemme er nemlig ikke der det har vært de siste årene. Det må fortelles at jeg har flytta fra Bergen til Trondhjem og har begynt på lærerhøyskolen. Gleder meg til dette året. Skolen er et fint, gammelt mentalsykehus så dette lover bra. Trives veldig godt så langt her oppe, både med byen og folka som bor her. Fin gjeng disse trønderne. Hyggelige, hjelpsomme og åpne folk. Skuffende få trønderbarter og mokkasiner, men jeg skal nok finne meg til rette likevel. En hel haug med studenter her. Hørte rykter om at så mye som en fjerdedel av byens befolkning, eller noe i den duren, består av studenter. Og studenter er jo en rase mennesker man kan si så mangt om, og med så mange av dem på en plass setter de sitt preg på byen. Jeg hadde en interessant oppdagelse da vi i forrige uke lærte litt tegnspråk av fadderne våre, de går på tolkelinja på skolen vår. De lærte oss selvfølgelig ord som øl og vin og alt mulig annet innen denne sjangeren, og det interessante jeg fant ut var at ordet for Trondhjem og ordet for sprit var det samme ordet på tegnspråk... Men jeg har mer å lære og mer og oppdage så jeg slutter nå og begir meg ut i verden (må egentlig bare hjem fra skolen og få meg litt middag...). Solen stråler og det går likar no og jeg kommer tilbake så straks jeg kan.