Ooops...
Utrolig skummelt noenganger med disse alarmgreiene i butikkene. De kan få selv den mest uskyldige fotoaparatetuikjøper til å se ut som den verste banditten. Plutselig veldig pipende på vei ut av butikken med en tjokkafull skulderveske og forsiktige skritt, er det vanskelig å unngå de smale, granskende blikkene fra den lange køen bak deg. Det hjelper heller ikke når du blir tatt til siden og må stå å vente mens kassadama ringer etter forsterkninger. Køen glir forbi deg og selv om du gjør noen halvveis forsøk på å smile så er det ingen av dem som smiler tilbake... En annen ting som ikke hjelper på situasjonen er når mannen som så målbevisst kom til unsetning nå får deg til å gå fram og tilbake mellom alarmgreia, først med veske, så uten veske, mange ganger helt til alle de nye medlemmene av kassakøen også har fått med seg at vi har med en mistenkt butikktyv å gjøre. Så må du vise frem det du har i veska, ting etter ting, og når du har en veldig full veske så tar dette tid og flere folk slutter seg til kassakøen og følger med på hva som skal skje med den høyst sannsynlige kriminelle jenta i front. Til slutt blir man likevel frikjent da det blir bevist at det var et velbrukt fotokamera som var den skyldige piputløseren. Spenninga er over og kassakøen smiler litt, riktignok den siste delen av køen. De mange menneskene i den første delen har for lengst dratt ut i verden, hver av dem med en lettspredelig historie om en skitten, skyldig, og avslørt butikktyv.
